– Hva mener vi når vi snakker om smartbygg eller full utnyttelse av et bygg, spør prosjektleder Jean Maria Diente Lundestad elevene.

Prosjektleder Jean Maria Diente Lundestad.

Hun er på besøk sammen med hele prosjektgruppa si og en stor gjeng fra Trondheim eiendom. De skal snakke med elevene om innovasjonsarbeid som skal føre til mindre energiforbruk, mindre vannforbruk og reduserte avfallsproblemer, for å nevne noe.

– Bærekraft har dere sikkert hørt mye om, sier energirådgiver Ane Midtstraum, og fyller det mye brukte ordet med innhold.

– Det handler i bunn og grunn om å bruke tilgjengelige ressurser på en måte som tilfredsstiller våre behov i dag. Men uten at vi ødelegger fremtidige generasjoners mulighet til å gjøre det samme. Og da er det ikke bare snakk om klima, men også sosial og økonomisk bærekraft.

Sju poster

– Det er jo en annerledes dag med mye nytt. Det er interessant å se hvordan vi kan gjøre skolen vår mer bærekraftig, smiler en elev som nettopp har fullført alle sju postene på fagdagens løype.

Ungdomsskolen på Tyholt har temauke om bærekraftig utvikling. En fagdag om prosjektet der nettopp Blussuvoll er Trondheims pilot, passet derfor godt inn. Med et kvarter på hver post går elevene rundt i grupper. De får en miks av                bakgrunnsinformasjon og presentasjon av innovativ og ny teknologi.

– I dag har vi prøvd å ta tak i elevenes perspektiv. Vi ønsker å møte dem på deres premisser, sier Lundestad. Derfor er programmet lagt opp til at ungdommene får teste vaskeroboten, og se hvordan sensorer og droner fungerer. Eller ta en kahoot om det de har lært.

Teknologiske hjelpemidler kan gjøre hverdagen til renholderne langt mindre belastende. Vaskeroboten var én av løsningene som ble presentert på fagdagen.

– Det blir små drypp fra ulike fagfelt, som gir dem et innblikk i alt det som skjer på skolen. Uten at de merker det. De kommer jo til et rent, oppvarmet bygg hver morgen og kan sette seg i et lyst klasserom. Jobben som er gjort for at dette skal være mulig, vet de ikke så mye om, sier Gunnar Krabseth, fagleder på Blussuvoll skole. Han har et håp om å vekke elevenes lyst til å bidra som enkeltindivider, til å ta vare på bygget og miljøet.

Smartere gamle bygg

Nye bygg prosjekteres gjerne som smartbygg. Det meste av bygningsmassen i Trondheim er imidlertid gamle bygg. Kommunen ønsker derfor å ta i bruk ny smartteknologi i eksisterende bygninger for å bedre drifta. Det er ulike løsninger for dette som testes ut på Blussuvoll i et prosjekt som løper ut 2025. Tanken er at de skal finne velfungerende teknologi som deretter kan overføres til andre kommunale bygg.

LES MER om kommunens arbeid med smartere drift av gamle bygninger (Smartbygg).

– En stor del av kostnadene våre er knyttet til å utbedre skader som har oppstått etter lekkasjer eller svikt i teknisk utstyr. Med smartteknologi og sensorer som oppfatter for eksempel «vann på avveie» med en gang det skjer, kan vi unngå mye av dette. Sånn sett kan du si at teknologien jobber forebyggende for oss, forklarer Lundestad.

Et alternativ til sensorikk er visuell inspeksjon. Til dette tester Trondheim eiendom ut bruk av droner. Dronestasjonen var den som vekket størst begeistring hos elevene.

Effektiv hjelper: Drona som blant annet kan brukes til takinspeksjon, vakte begeistring blant elevene.

Aha-opplevelse

En innledning i gymsalen ble etterfulgt av demonstrasjon ute i vårsola. Dronen kan brukes for eksempel til inspeksjon av tak og av uteområder, for tidlig avdekking av skader som må utbedres. Ungdommene følger spent med når den luftbårne videofotografen løfter seg fra bakken og demonstrerer sine fotoferdigheter. Fra lufta over Blussuvoll skole zoomer den inn på en detalj oppe på taket på Tyholttårnet. Så vender den linsa ned mot elevene og viser hvordan et termisk varmekamera fungerer.

Lærerikt samarbeid: Gunnar Krabseth fra Blussuvoll skole og Jean Maria Diente Lundestad, kommunens prosjektleder, ser frem til videre samarbeid.

– For mange av elevene våre er det nok en aha-opplevelse at dagens vaktmester ikke går rundt med hammer, men at arbeidet utføres gjennom apper og pc. Moderne byggdrift handler mer om teknologisk kunnskap enn om håndverk, sier Krabseth, som håper å kunne utnytte testperioden for smartteknologien i pedagogisk sammenheng etter hvert.

– Og forhåpentligvis kan noe av det vi tester ut her sette spor i andre skolebygg, sier faglederen. Han er forberedt på at testinga også kan medføre noe plunder og heft.

– Når du tester ny teknologi i en pilot, er det naturlig at det dukker opp noe som ikke funker. Men det vil ikke ramme undervisninga, så for elevenes del vil det neppe merkes, sier han.