Geiter er snille dyr

– Geitene er snille og nysgjerrige dyr, forteller bonden Anders Strand. Det er han og Elset gård som eier geitene som beiter i kulturlandskapet på Lavollen denne sommeren, og fem år fremover. Han passer på dyrene og er ukentlig ute for å se til at alt står bra til.

Det er mange folk som er på tur i områdene geitene beiter. På Lavollen har en gruppe skoleungdommer avslutning og mange av dem trives i møte med dyrene. – Jeg ser ofte at folk syns det er fint å møte dyr, det er ikke alle som møter dyr så ofte i dagens samfunn, sier Anders. Han opplever også at folk melder ifra hvis noe er galt med dem, eller at de har fått i seg mat de ikke skal ha.

– Det er særlig gjærbakst de blir dårlig i magen av, forklarer Anders.

Den lille nysgjerrige geitekillingen smelter hjerter hos både store og små på tur.

Dyrene kommer gjerne bort og smaker på blader fra rogn som serveres av ungdommene på skoletur. Og noen av geitene setter pris på å bli klødd litt i pelsen også. Det er geiter og killinger som beiter her. -Det går helt fint å hilse på dyrene, men de skal ikke ha menneskemat, forteller bonden Anders Strand.

Barna på klassetur koser seg i møte med de nysgjerrige dyrene på beite.

Bevare kulturlandskap i marka 

Den flotte åpningen i landskapet og gresslettene i terrenget blir en perfekt tumleplass for barnehager og skoleklasser i sola. Men det krever litt å holde slike landskap ved like. Espen Skovhus Bråthen er skogforvalter i Trondheim kommune og forteller at kommunen jobber for at disse kulturlandskapene ikke gror igjen. 

Det gamle kulturlandskapet ble drevet som beite- og slåttemarker på gammelmåten. Her finner vi mange sårbare og truede arter og naturtyper som må tas vare på. Men områdene har også kulturhistorisk verdi samtidig som det er fine områder for tur og friluftsliv. Derfor setter kommunen inn en innsats mot gjengroing.

Skogforvalter Espen Skovhus Bråthen og bonden Anders Strand fra Elset gård er godt fornøyd med geitenes innsats.

Flere bidrar i arbeidet

-Det er et samarbeidsprosjekt der Trondheim bydrift, Markaveteranene, Lian Vel, Strindamarka Vel, Hogst AS og 5 gårdeiere bidrar på forskjellige måter, forteller han. Han legget til at Vitenskapsmuseet bidrar med botanikken. Det er nemlig også viktig å ikke beite for hardt. – I områdene finnes det sjeldne arter vi må ta vare på, rent biologisk, forklarer Skovhus Bråthen. 

Dyrene som beiter holder tilbake gjengroing. De spiser på knoppene på trærne og kratt, så de ikke sprer seg, eller tar over.

-Vi startet i 2015 med 8 sauer, og nå er det rundt 260 dyr i tjeneste, sier Espen.

Han forteller at dyrene på beite i markaområdene fungerer veldig bra. Denne sommeren finner du dyr på 11 beiteområder i tillegg til Lianjordene.  

Rydder skog og så tar dyra over jobben

Det er ikke bare dyrene som er i jobb for kulturlandskapene. Områdene ryddes for ny skog som vokser opp i naturlandskapet. På Lavollen har Hogst AS vært og kuttet en del trær for å åpne opp områder som har grodd igjen. Restene etter arbeidet skal ryddes bort. Men i stubbene er det mye næring. For at det ikke skal vokse opp krattskog og nye trær fra disse, kommer geitene inn i bildet. De spiser knoppene og bladene. Det hindrer trærne i å vokse opp og holder vegetasjonen nede. 

Hvorfor ta vare på kulturlandskapet?

Kulturlandskap er flotte områder og turmål, men de inneholder også truete arter, sjeldne vegetasjonstyper og kulturhistorie. Den største trusselen for disse verdiene er gjengroing. Trondheim kommune har et kulturlandskapsprosjekt, der vi har valgt ut 22 områder som blir skjøttet med beitedyr og maskiner. Målrettet og langsiktig skjøtsel er nødvendig for å ta vare på verdiene i områdene.

Kulturlandskapet på Lavollen er et populært turmål. Det har også en viktig verdi biologisk og som kulturminne.

Usynlige gjerder med lydsignal

Disse kasjmirgeitene er utstyrt med en klave rundt halsen. I en app kan bonden følge med på hvor dyrene er. Han får også varsel hvis de ikke flytter på seg på en stund, noe som kan tyde på at en er skadet eller syk. 

Anders har sammen med skogforvalter, Espen Skovhus Bråthen, bestemt området hvor dyrene skal være. Han setter opp et digitalt “inngjerdet” område der dyrene kan gå fritt. Hvis de begynner å bevege seg ut av området vil det komme lydsignal fra klaven. Geitene vil høre lyden sterkere og sterkere, jo nærmere sauen er grensen. Hvis dyrene går utenfor grensen får de et støt.

 – Dette lærer de seg fort, forteller Anders. Han får også varsel om unormal aktivitet eller om de har gått utenfor grensene. Men det er ikke ofte at de går utenfor de usynlige gjerdene. 

Som turgåer kan du også se hvor det er dyr i området. Det er satt opp infoskilt med QR-kode som leder til et kart som viser beiteområdet i nærområde der du er.