Som dere skjønner ble fagprøven godkjent, men det var ikke småtterier han skulle gjennom:

– Jeg fikk utdelt prøven fredag. Så fikk jeg bruke helgen på planlegging. Jeg måtte ordne sikker jobbanalyse, vedlikeholdsplan, framdriftsplan, utstyr- og materielliste og dokumentasjon for forvaltning, drift og vedlikehold (FDV). 

– Mandag startet det praktiske arbeidet. Her i Thornæsparken ordnet jeg 25 kvadratmeter ny plen, plantet om fem busker og laget en midlertidig trapp. På Tyholtveien la jeg stein og i Buran aktivitetspark var oppgaven oppbinding av tre, forteller Hansen som hadde uken på seg til det praktiske arbeidet.

Ny lærling: Fagansvarlig anleggsgartner Sissel Nordtiller Aune (til høyre) hos Søbstad as er veldig fornøyd med at de nå får en ny lærling i Mona Malmedal Botnan når Henrik Hansen er ferdig med læretida.

Lønnsomt fagbrev

Tjueåringen skal nå ett år i militæret, etterpå venter det fast jobb som anleggsgartner hos Søbstad as. Og når en lærling er ferdig med læretida, så kan entreprenøren ønske en ny velkommen. Mona Malmedal Botnan hadde sin andre arbeidsdag i Thornæsparken da vi møtte henne, og hun har planene klare. Hun skal ha to års læretid som anleggsgartner og så fortsette med to år som maskinførerlærling. Fagansvarlig Sissel Nordtiller Aune er veldig fornøyd med at de får tak i flinke lærlinger og skjønner ikke at ikke flere ønsker å ta fagutdanning.

– Tenk hvor mye mindre studielån de sitter igjen med sammenlignet med de som tar masterutdanning! De får lønn i utdanningstida og kan gå rett inn i jobben når de har fagbrevet. Det er heller ikke alle som er motivert for å sitte på skolebenken i så mange år.

Henrik Hansen er i alle fall godt fornøyd med læretida:

– Ja, jeg har fått prøvd veldig mye forskjellig. Det er ingen anlegg som er helt like. Spesielt interessant synes jeg at det har vært å lære ulike teknikker innen steinarbeid.

Gjenbruk: Et tre som måtte felles ved Bakke kirke blir balanselek og innramming av ny naturlekeplass i parken.

Gjenbruk i Thornæsparken

I fagprøven i Thornæsparken flyttet han busker fra ett sted til et annet, og jorda som ble brukt til plen ble gjenbrukt internt i parken. Og nettopp gjenbruk er et stikkord for mye av det som skjer i parken nå som den oppgraderes. 

Utslippsfri: Prosjektleder Sigrid Topsøe-Strøm Gilleberg forteller at prosjektet har ambisiøse klima- og miljømål. Det ligger an til en 100 % utslippsfri anleggsplass.

– Vi har fått utarbeidet en ombruksrapport for prosjektet for å kartlegge muligheter for å bruke det som fantes i parken fra før på nye måter.. Vi har også sett på om vi kan benytte oss av materiell som er blitt til overs i andre prosjekt, forteller prosjektleder Sigrid Topsøe-Strøm Gilleberg i Trondheim kommune.

Jord, grus, planter og ulike materialer som finnes i parken skal i størst mulig grad benyttes innenfor anleggsområdet. På den måten sparer en ikke bare penger på å kjøpe nytt. Det blir også mindre avfall og en sparer også miljøet gjennom mindre transportbehov. Det viktigste gjenbruksprinsippet er likevel å ikke gjøre mer enn nødvendig. Store deler av parken får være som den var. Det som fungerer godt, trenger vi ikke endre på. 

Tester flis som fallunderlag

– De gamle benkene er sendt til kommunens gjenbrukslager, lekeapparatene er blitt tatt ned og satt i stand og gjerdet rundt parken blir reparert med deler fra et annet gjerde. All gatestein som var i parken fra før blir gjenbrukt, og det vi trengte ekstra har vi fått fra Loopfront som hadde fått stein som tidligere er brukt i andre prosjekt. 

Et lekeapparat som ble til overs i oppgraderingen av Marinen, kommer til nytte her. Det betyr at det blir mulig å gå på line når Thornæsparken gjenåpner i høst.

– Det er mange som prøver å finne et godt alternativ til gummidekke som underlag under lekeapparat. I denne parken skal vi gjøre forsøk med grovflis som underlag. Vi skal også gjenbruke Trollaarmaturen som sto i parken, men gi den ny og mer energivennlig innmat, forteller Gilleberg.

Utslippsfri anleggsplass

Et tre som måtte felles ved Bakke kirke, blir også brukt i parken på ulike måter: I en del av parken lages det en liten naturlekeplass for de minste med store steiner og stokker til å balansere på. Resten av treet legges som mellom busker og stauder som såkalt biodepot, et sted for insekter, sopp, mose og lav. En pergola i parken var først tenkt bygd på et støpt betongfundament med limte skiferheller, men i samråd med Søbstad ble den løsningen  omgjort til innfesting med jordskruer. Det både reduserer klimagassutslipp og vil gjøre videre gjenbruk av materialene mye enklere når pergolaen en gang i tiden skal fjernes

– Prosjektet har ambisiøse klima- og miljømål. Vi jobber for, og tror vi klarer, å levere en 100 % utslippsfri anleggsplass. Det betyr at det ikke brukes fossilt drivstoff i anleggsmaskinene som brukes i prosjektet. Det er en stor fordel både for naboene og de som jobber på anlegget. De slipper eksos, og det blir mye mindre støy, forklarer Gilleberg.

I rute: Anleggsarbeidet i Thornæsparken er godt i rute. Planen er at parken skal stå ferdig i løpet av høsten. Nærmest på bildet skal det etableres utsiktsplass med en hvilebenk.