Unngå tette flater: Det viktigste rådet Birgitte Gisvold Johannessen i Trondheim kommune vil gi huseiere, er å unngå for mye tette flater og gjøre tomta grønn.

– Det viktigste du kan gjøre på egen tomt, er å ha minst mulig tette flater. Da tenker jeg for eksempel på takflater og asfalt på gårdsplass. Vannet som renner fra disse flatene bør heller ikke gå rett i avløpsrørene, men heller gå til vanning av planter og trær, sier Birgitte Gisvold Johannessen hos Kommunalteknikk i Trondheim kommune. 

Målet med dette er todelt. Vi kan redusere mengden vann som føres til avløpssystemene, og vi kan bremse vannet slik at det tar lengre tid før det når avløpssystemet. Hvis vi ikke klarer dette, vil klimaendringene føre til at det av og til at det blir for mye vann som skal transporteres bort på for kort tid. Da vil ikke rør og renseanlegg klare å ta unna alt. Risikoen er at kloakk tar andre veier enn vi ønsker, både tilbake i huset og i elver og bekker.

Unngå tette flater

Belegningsstein: Skal du steinsette gårdsplassen, velg stein som håndterer overvann. Du kan gjerne bruke grus eller gress mellom steinene, det viktigste er at overflata ikke er tett.

Johannessen har skrevet en doktorgradsavhandling om hvilken effekt grønne tak har på avrenning av overvann i norsk klima. 

– Å gjøre taket grønnere er ikke for alle. Men hvis du har et flatt tak, eller et tak med takpapp, så kan du uten altfor store kostnader legge et tynt lag med jord og planter. Det gir en stor bremseeffekt på vannet.  Det må ikke være et nytt hus. Det finnes en rekke tilbydere på markedet som også er egnet for eksisterende hus.

Om du ikke får gjort noe med taket ditt, har du kanskje en gårdsplass du ønsker å asfaltere? Ikke gjør det. 

– Hvis du i stedet velger grus eller en belegningsstein som har fuger hvor vannet kan finne veien ned, vil gårdsplassen selv ta unna en del vann. Gressarmeringsstein for eksempel er enda bedre, med grønt mellom steinene vil enda mer vann bli tatt opp.

Gjør tomta grønn

I områder hvor det er mange tette flater, kan et regnbed bidra til å ta unna mye vann. Det er et bed med planter, men ikke helt likt et vanlig blomsterbed. 

– Det er en forsenkning i terrenget med planter som må tåle å stå i  vann i kortere perioder. Under plantene er det gjerne et anlegg med filter, drenslag – og drensrør hvis grunnen under er tett. Vann kan gjerne ledes fra et tak eller en tett parkeringsplass inn i regnbedet, og bedet er med og forsinker vannet ved store regnskyll. I tillegg er det også med på å gjøre byen grønnere og penere. Pass på høydene, presiserer Johannessen. Det er viktig at vannet ikke ledes inn mot ditt eget eller naboens hus.

Mye grønt: Gjør tomta grønn med planter og trær. Store trær drikker masse vann. Ei stor bjørk drikker gjerne mellom 500 og 1000 liter per dag. De store trærne i parken på Lademoen er alle stordrikkere i tillegg til at de er riktig flotte. (Foto: Glen Musk)

Det enkleste tipset er å gjøre tomta grønn med planter og trær. La regnvannet være hovedkilden for vanning. Store trær drikker masse vann. Ei stor bjørk drikker gjerne mellom 500 og 1000 liter per dag. Johannessen gjorde straks et regneeksempel.

– Et par store lauvtrær på ei tomt på et halvt mål vil stort sett forbruke gjennomsnittsnedbøren i Trondheim! Men det er selvfølgelig stor variasjon gjennom året både på hvor mye treet drikker og hvor mye nedbør som kommer.

Kommunen skiller regnvann fra kloakken

– Det viktigste kommunen gjør er arbeidet med å skille regnvannet fra kloakken. En stor andel av kommunens avløpsnett er fortsatt et såkalt fellessystem, der kloakk fra boliger og virksomheter ledes sammen med regnvann. Det gjør at store vannmengder som i utgangspunktet er rent vann, føres til renseanlegg. Det er både dyrt og unødvendig, og ved store regnskyll og flom klarer ikke avløpsnettet å ta unna. Derfor arbeides det mye med separering – å legge egne rør for regnvannet som kan gå rett ut i elv og sjø.

Når kommunen endrer sine ledninger til separatsystem, blir du som huseier i samme område pålagt å gjennomføre tilsvarende omlegging. Det gjelder dine private rør som går inn på kommunens fellesrør.

Kommunen passer også på at de som bygger nytt, ikke får lov å føre regnvann direkte inn på avløpsnettet, men må sørge for løsninger som bedre tar vare på vannet. 

Et annet viktig tiltak er åpning av bekker som tidligere er lagt i rør. De fleste har sett hvor fint det har blitt i Iladalen hvor Ilabekken ble lagt i rør på 60-tallet og gjenåpnet i 2008. Bekkeåpningen ga raskt mange gode resultater; god vannkvalitet og levekår for fisk, biologisk mangfold, flomsikring og flotte friområder i et bymiljø. Nå jobbes det for eksempel med åpning av Fredlybekken i forbindelse med den store utbyggingen på Nidarvoll.

Ilabekken: Trondheim kommune jobber med å åpne bekker som tidligere er lagt i rør. Det er et godt tiltak for overvannshåndtering samtidig som området blir mye finere og grønnere. Det beste eksemplet i Trondheim er åpningen av Ilabekken tilbake i 2008. (Foto: Carl-Erik Eriksson)