Treets helsesjekk

Fra Torvet opp mot Nidarosdomen er det lindetrær av sorten småbladlind, og nord fra Torvet mot Ravnkloa er det hestekastanje. Martinus Leonardus Slangen er arbeidsleder for en liten gruppe arborister i Trondheim kommune. Han forteller at de bruker ca 15 minutter på hvert tre når de gjør tilstandsvurdering her og har en sjekkliste for å undersøke hvordan det står til. Så hva ser våre arborister etter når de tilstandsvurderer trær? 

Jo, det tar mål av stamme og høyde. Så registrerer de vokseplass, hvordan treet står plassert, og hvilke vekstforhold det har. Arboristene ser også på hvilken livsfase treet er i. Fasene er delt inn i etablering, vekst, klimaks og avvikling. 

Arborist Martinus i Trondheim bydrift måler treets stamme som en del av sjekklista.

Alder på tre og vekstfaser

En av de tingene som kan være utfordrende er å finne ut hvor gammelt treet er. Dette er ikke alltid like lett, særlig med gamle trær. Ofte må de gå inn i Norge i bilder og gamle oversiktsbilder for å se når treet ble plantet. Et tre som har gode vekstforhold kan vokse raskere og mer enn et som ikke har like ideelle forhold. 

Bytrær står ofte utsatt til med mye trafikk, salting eller graving.

Gatetrær blir utsatt for mye påvirking som for eksempel salting, anleggsarbeid, asfaltering og parkering. Parktrær blir derfor ofte eldre enn gatetrær, som de vi finner i Munkegata. Småbladlindetrærne som står mellom Torvet og Nidarosdomen er fra 60-tallet. Tilstanden til flere av dem er ikke optimal, forteller Martinus. Og det er flere faktorer som kan vise oss dette.

Hvordan står det til med stammen og krone?

For videre ser arboristen på treets tilstand og starter med stammen.

Er det råte? Finner de sprekker eller hull? Eller er det andre skader på stammen?
Trær er også utsatt for sopp, så det må de også se etter.

Så er det treets krone som skal undersøkes. Ettersom de skal undersøke så mange trær, tar de undersøkelsen fra bakkeplan. De klatrer ikke opp i trærne, noe som disse arboristene ofte kan finne på å gjøre.

De ser om det er inngrodd bark eller grener som er skadet? Det kan også være andre ting som fuglereir eller andre dyr som lever i treet. Julebelysning som er festet rundt grenene over flere år er for eksempel noe som kan påvirke treet, særlig de som er i vekstfase. Lysene er flotte å se på i den mørke årstiden, men lenkene kan bli veldig stramme for et tre i vekst.

Treets vitalitet

Det neste på sjekklista er vitaliteten til treet. Da kan de se om det kommer nye skudd og kvaliteten på årsskuddene. Hvordan er barkstrukturen og er det mye mose og lav? Har bladene en fin glans, er det et godt tegn. Og når hestekastanjene får store klissete knopper, er dette et godt tegn.

Frisk og klissete knopp hos en ung Hestekastanjetre like ved Torvet i Munkegata.

Lindetrær er generelt sett utsatt for bladlus. Det er ekskrementer fra bladlus, som er et slags sukkervann, som gjør at det kan bli veldig klissete under lindetrær.

Enkelte trær som ikke har optimale forhold kan begynne å henge litt ekstra, sånn som potteplantene våre gjør hvis de får for lite vann. Og hvis trærne får mye nye blomster, kan det også være et dårlig tegn og bety at treet er på vei til å bli dårlig.

Et punkt arboristene ser på er rothalsen, punktet mellom røttene under bakken og stammen som reiser seg opp i lufta. Her kan det noen steder samle seg mye grus, blader eller annet som gjør at rothalsen dekkes igjen og føre til svikt. Generelt er det mange bytrær som har litt dårlig plass. 

Snurrerot

Et annet mulig problem for treet er snurrerot. Det er ikke alltid like lett å se, men det er ikke bra for trærne. Snurrerot betyr at røttene vokser rundt treet, i stedet for å vokse utover. Grunnen til dette kan være dårlig plass eller at treet er plantet med netting. Hvis det blir for ille kan treet kvele seg sjøl og velte.

Her ser vi et eksempel på såkalt snurrerot der røttene vokser rundt treet i stedet for utover.

Avslutter med en risikovurdering av treet

Helt til slutt tar de en vurdering om treet utgjør en risiko, sier Martinus. Han forteller at de dessverre må anbefale felling av trær i flere tilfeller, når tilstanden til treet er dårlig. Hvis treet er hult inni eller det er sykt, så kan grener falle ned på folk som går forbi. I verste fall vil treet velte. Hvis vi anbefaler felling av treet må vi søke om det, for trærne her er beskyttet av reguleringsplanen. Men i Munkegata er det mye folk, så det er viktig å tenke på sikkerheten, avslutter Martinus Leonardus Slangen.