Et av satsingsområdene i Møllenbergprosjektet er å få flere barnefamilier til å bli boende på Møllenberg. Kvartalene på Møllenberg har tidligere huset mange barnefamilier. Det er nå satt i gang et arbeid med å se på hvordan de klassiske husene kan deles opp i varierte boenheter og hvordan uterommene kan utformes for å styrke naboskapet i kvartalene.

– Første trinn i dette arbeidet er samarbeid med NTNU hvor arkitektstudenter har sett på transformasjon av eksisterende bygningsmasse i et kvartal på Møllenberg. I oppstarten av kurset har studentene jobbet med registrering, oppmåling og tilstandsanalyse av samme kvartalet, sier Nadja Sahbegovic. Hun er prosjektleder for Møllenbergprosjektet i Trondheim kommune.

I desember var det presentasjon og sensur på studentoppgavene, og Sahbegovic var selvfølgelig tilstede. Hun er svært fornøyd med resultatet.

– Resultatet fra kursene er imponerende. Studentene har vært oppfinnsomme og kommet med mange gode innspill som vi kan ta med oss videre, sier Sahbegovic.

Sosialt forslag

«Vi møtes i kvartalet» er en av studentoppgavene som har imponert Trondheim kommune. De tre studentene Sofie Heien Haugstad, Nora Solheim og Pernille Landrø står bak forslaget. De forteller at målet med prosjektet deres har vært å tilføre Møllenberg noe det ikke har fra før. De har tegnet familieboliger ut av boliger som i dag er stykketpp og leid ut som hybler. I tillegg har de formet gode uterom og hager, og skissert et felleshus som kan ivareta en del funksjoner.

– Mange av leilighetene på Møllenberg er små. Derfor har vi flyttet funksjoner som vaskerom, gjesterom og et større forsamlingsrom, ut til et felleshus som kvartalet deler på. Vi tror et slikt felleshus, med en liten park, vil kunne bidra til godt naboskap og bedre bokvalitet, sier Haugstad.

– Vi har vært opptatt av å gi uterommene liv og gjøre Møllenberg mer tilgjengelig for barnefamilier. Arkitekturen gjør at beboere i området får mer eierskap og identitet til bydelen, tilføyer Landrø.

Landrø bor selv på Møllenberg og synes det har vært et veldig spennende område å jobbe med. Å fordype seg i et område i egen by, synes alle tre har vært svært givende.

– Det har vært veldig morsomt å jobbe med noe som er aktuelt; en ekte tomt og bygninger som ligger der fra før. Området er noe som kommunen faktisk har ønsket om å gjøre noe med, og at vi får bidra med innspill er helt supert, sier Solheim.

Møllenbergs første townhouse?

Et annet friskt prosjekt som kommunen har bitt seg merke i merke i, er det arkitektstudent Marie Lunner Lillestøl som står bak. Hun har tegnet om tradisjonelle Møllenberghus til rekkehus, inspirert av britiske townhouses.

– I utgangspunktet er husene på Møllenberg konstruert med horisontale leiligheter, men jeg har tegnet de om til vertikale familieboliger. Da får hver familie sitt eget inngangsparti og en liten forhage, samt en bakgård. Det eneste grepet jeg har gjort på fasaden er å endre noen av vindusåpningene til å bli døråpninger. I tillegg er hvert townhouse tegnet med ulike fasadefarger, forklarer Lillestøl.

Husene hun har tegnet om er fra 1897, og når de fire husene er transformert på tegnebrettet har de blitt til åtte familieenheter. Hver av townhousene er på rundt 110 m², i tillegg kommer felles kjellerboder og felles funksjoner.

– Dette har vært en veldig gøy og interessant oppgave å jobbe med. Jeg er selv fra Trondheim og har selvfølgelig lagt merke til alle studentkollektivene som holder hus på Møllenberg i dag. Svært mange leiligheter er stykket opp i hybler og har da mistet den opprinnelige planløsningen de hadde. Samtidig er etterspørselen etter rekkehus i Trondheim stor, og det hadde vært spennende om noen av husene på Møllenberg kunne blitt transformert, sier Marie Lunder Lillestøl.

Fornøyde faglærere

De to faglærerne Trond Eide og Jon Nordsteien er svært fornøyd med samarbeidet mellom NTNU og kommunen.

Faglærerne: Trond Eide og Jon Nordsteien var svært fornøyde med innsatsen til arkitektstudentene på de to kursene. Foto: Unni Skoglund

– Det er fantastisk viktig for studentene å kunne jobbe med en virkelig situasjon. Her har de måttet forholde seg til virkelige hus på Møllenberg, og ikke minst huseiere, beboere og de som oppholder seg i bydelen. Ofte jobber studenter med caser som har vært brukt tidligere, men her har de kunnet være kreative på et byområde som ikke tidligere har vært brukt i noen oppgave, sier Jon Nordsteien begeistret. Han forteller at studentene begynte med å gjøre tilstandsanalyse på byggene, før de målte dem opp. Dette kartleggingsarbeidet vil kommunen ha god nytte av, da de ikke hadde reelle oppmålinger av byggene fra før. Sannsynligvis ville arbeidet studentene har gjort kostet rundt en million kroner, dersom et firma skulle vært innleid for å gjøre jobben.

– Den jobben som studentene har gjort har stor verdi for kommunen, både for Møllenbergsatsinga, byantikvar og kanskje til og med for feieren, og forhåpentlig også for gårdeierne. Vi er veldig takknemlig for at de har stilt sine bygninger til disposisjon, og håper studentenes lekne idéer kan være til inspirasjon for alle – som næringsdrivende og andre brukere, eiere, kommunale og andre myndigheter, sier Trond Eide.

Nordsteien forteller at leking og utforskning er viktig når studentene tegner forslag til transformasjon av bygårder på Møllenberg, slik at de kan fungere godt for familier.

– Laboratoriearbeid er viktig, og vi prøver å ikke tvinge studentene til å lage et realistisk prosjekt. Studentene jobber jo med hvordan bydelen kan være i framtida og da må de tenke utenfor boksen, sier han og tilføyer:

– Dette prosjektet gir god samfunnsnytte og er samtidig veldig matnyttig for studentene. Oppgavene de leverer kan være et startpunkt for en prosess med en transformasjon av deler av bygningsmassen på Møllenberg.

Etterstreber et mer variert bomiljø

Møllenbergsatsingen til Trondheim kommune jobber for å oppnå et enda bedre og mer variert bomiljø i bydelen.

– Samarbeidet med studentene gir oss innsikt og nye bilder som vi trenger for kunne lykkes med dette. Samarbeidet føyer seg i en lang rekke samarbeid mellom kommunen og arkitektmiljøet på NTNU. Byantikvaren har siden 2017 samarbeidet med Byningsvernkurset, blant annet i Veiteprosjektet i Midtbyen, sier Nadja Sahbegovic.

Hun forteller at studentforslagene viser at de 130 år gamle Møllenberghusene egner seg for både små og større leiligheter for både aleneboende og barnefamilier.

– Husene er fleksible og har generelle kvaliteter som også kan passe for barnefamilier. Dette er veldig godt å få bekreftet. Med oss på pilotprosjektet har vi Trondheim eiendom, som er en stor eier på Møllenberg. Flere av de kommunale leilighetene skal gjøres om til familieleiligheter. Da er det godt å ha studentarbeidene å vise til. I tillegg er Krebreal eiendom, en av de store boligutleiere i bydelen involvert, sier Sahbegovic.

Krebreal er en av eierne som har gitt studentene tilgang til å måle opp husene.

– Det er vi veldig takknemlige for. Krebreal er også nysgjerrige på studentforslagene som er utarbeidet, sier Nadja Sahbegovic og tilføyer: – Studentoppgavene fra de to kursene, skal samles i en bok, og de gode idéene som studentene har produsert skal brukes i videre arbeid som kunnskapsgrunnlag og inspirasjon.