Litt smarter
Dere kunne flydd 17,5 ganger rundt jorden på bare disse møblene
Trondheim kommune har som mål å gjenbruke så mye som 70% av sine eksisterende møbler. Dette ble satt på prøve da 15 av kommunens enheter flyttet inn i midlertidige lokaler og samtidig gikk over til aktivitetsbaserte arbeidsplasser.
Hvert år bruker kommunen betydelige summer på nye møbler. Når møblene skiftes ut, er det ikke alltid fordi de er ødelagte; ofte har de bare mistet sin opprinnelige funksjon. Derfor har Trondheim kommune som mål å gjenbruke så mye som 70% av sine eksisterende møbler. De resterende 30% skal hovedsakelig bli kjøpt brukt.
Høsten 2023 flyttet 15 av Trondheim kommunes enheter ut av DNB-bygget på Trondheim Torg og inn i midlertidige lokaler. DNB-bygget skal rehabiliteres og utvides før enhetene kan returnere. Samtidig har disse enhetene gått over til fleksible arbeidsplasser med en aktivitetsbasert løsning. I en slik løsning velger de ansatte selv arbeidsplass ut fra oppgaven som skal gjøres, og har altså ikke lenger privat pult. Derfor trengte alle de 15 enhetene møbler som passer til dette nye konseptet, og målet var at minst 70% av møblene skulle gjenbrukes fra kommunens eksisterende inventar.
20 år gamle materialer
Ingrid Eidsvaag Haagensli, prosjektleder og rådgiver ved Eierskapsenheten, forteller at en av prosjektets mange oppgaver var å lage personlige skap til 1000 ansatte.
– Siden vi skulle over til fleksible arbeidsplasser, måtte vi ha personlige skap. Vi hadde allerede tilgang på gode kvalitetsmøbler som vi ønsket å gjenbruke i det nye konseptet.
For å nå målet om 70% gjenbruk, ville 1000 nye skap ha utgjort en stor del av de resterende 30%. Derfor ble det tidlig bestemt at skapene skulle lages ved å gjenbruke kommunens eksisterende møbler. Karen Naalsund fra AFRY Ark Studio var allerede involvert i gjenbruksprosjektet, og i tillegg ble Kjell Berdal fra Ole Lium Møbelverksted AS med på prosjektet med de personlige skapene. Først måtte de kartlegge behovet som skapene skulle dekke, inkludert oppbevaring av PC, tastatur, notater, permer og personlige eiendeler.
– Mange har en bag som skal inn, så vi måtte sørge for å få plass til denne bagen. Vi hadde en del runder med analyse av hva som skulle inn i skapene, hvilke materialer vi hadde tilgjengelig og hvordan disse skapene skulle bli laget, forklarer Berdal.
I tillegg til behovskartlegging, måtte de også gjøre en omfattende kartlegging av hvilke materialer som var tilgjengelig i kommunen.
– Vi hadde mye platemateriale, altså gamle bordplater fra arbeidspulter. I tillegg hadde vi også gamle skap som ikke skulle brukes, og også hyller og andre bordplater som var gått ut på dato, sier prosjektleder Haagensli.
Disse materialene var 20 år og velbrukte, samtidig som de var pene og med mye potensial. Materialene hadde selvfølgelig bruksmerker, men dette ble trioen enig om at var en del av den gjenbrukte sjarmen.
– Bruksmerker viser historien. På noen skap kan du se gamle merker av kaffekopper eller riper. Jeg synes det er en del av sjarmen, fordi det ligger så mye historie der. Du skjønner jo også at disse ikke har oppstått på skapet, sier designer Naalsund.
– Det skal vises at det er brukt. Men vi ble enige om at skapene skulle være mørke inni. Det er noen gamle hull der som ikke synes, men det er også spor av hva de var før, legger Haagensli til.
Kampen mot tiden
Etter omfattende kartlegging begynte planen å ta form. Naalsund designet fire ulike konsept med forskjellige farger og materialer.
– Vi sorterte de ulike møblene for å kunne gjenbruke mest mulig direkte. Deretter ble disse sortert i fire ulike konsept som ble spredt på de ulike enhetene. Alle skapene er laget etter ett av de fire konseptene, forklarer Naalsund.
600 utdaterte sjalusiskap skulle få nytt liv som skapdører. Gamle bordplater skulle bli skrog, og de bøyelige skjermveggene som en gang omkranset “bananpulter” ble også tatt i bruk til skaprygger. Det ble et omfattende arbeid i å samle inn materialer rundt omkring på enhetene.
– Vi hadde en kamp mot tiden for å få klargjort materialer så Kjell kunne starte å produsere skap. Vi måtte samarbeide mye med de ulike enhetene, sier Haagensli.
Berdal nikker bekreftende.
– Det var en logistikkøvelse, det må jeg si. Men det gikk forbausende bra. Vi startet arbeidet i slutten av oktober, og tidlig i desember var skapene i første fase levert.
930 skap ble altså produsert på rekordtid, alle laget av materialer kommunen allerede hadde. Haagensli sier ubeskjedent at hun mener dette er enestående i Norgeshistorien.
– Det vi har klart tror jeg ingen andre har gjort, slår hun fast.
Skapene ser både nye og moderne ut. Alle skap har hvert sitt nummer som knyttes til den enkelte ansatte og kan låses opp med nøkkelkort eller app på telefonen. Ifølge Haagensli er de ansatte fornøyde med skapene.
– Jeg har fått mange kommentarer på hvor god plass det er i skapene. Mange var engstelige i forkant, fordi de var vant til å ha mye skapplass. Men vi er også på vei mot å bli mer digitale, slik at det etter hvert ikke skal bli så mange permer og ark. Folk er veldig fornøyde, og jeg har enda ikke fått en eneste tilbakemelding fra noen av de 930 ansatte som har fått et skap, slår hun fast.
– Det å involvere ansatte i en tidlig fase gjør det nok lettere å skape engasjement og aksept for det nye, legger Berdal til.
Naalsund påpeker at det også er viktig å ivareta ansattes behov i den nye aktivitetsbaserte løsningen, og å ta vare på noe av nærheten og identiteten som lå i den faste pulten de en gang hadde.
– Mange har hatt et nært forhold til pulten og plassen sin. Dette lille elementet blir med gjennom skapene, fordi akkurat dette skapet tilhører deg. Du kan kanskje også finne igjen ditt gamle sjalusiskap eller kaffeflekken du en gang lagde på en pult. Det er noe nostalgisk og magisk over dette, synes jeg.
Viktige signaler
Gjenbruksprosjektet omfatter også mer enn skap. Både arbeidsbord og forskjellige stoler har fått nytt liv med gjenbrukte kommunale møbler. Totalt har kommunen spart omtrent 156 tonn CO2 på prosjektet.
– Jeg fikk helt sjokk da jeg så disse tallene. Til sammenligning trenger man 8,9 tonn CO2 for å fly rundt jorden. Dere kunne derfor flydd 17,5 ganger rundt jorden på bare disse møblene, forklarer Naalsund.
Alt som gjenbrukes kan altså gi enorme verdier. Samarbeidstrioen håper at flere store bedrifter og enheter lar seg inspirere til å gjøre det samme.
– Jeg synes det er kjempeviktig at det offentlige går foran og viser vei, slik at det blir lettere for alle små. Det har vært en logistikkøvelse både for kommunen som skal samle inn materialer og for oss skal produsere. Men likevel må jeg si at prosessen har vært både artig og inspirerende å være med på, sier Berdal.
Naalsund påpeker at prosjektet også forhåpentligvis kan sende viktige signaler.
– Vi tenker innovativt og nytt om hvordan vi kan bruke mest mulig av det vi allerede har. Det skal likevel være funksjonelt, se bra ut og ha høy standard. Dette klarer vi med gjenbruk, og når en så stor kommune går foran og viser hvordan man kan bruke ting fremfor å kaste, så gir det viktige signaler. Bananpulter og sjalusiskap er ikke søppel; det er materialer som kan brukes til noe. Her håper jeg at Trondheim kommune kan inspirere bedrifter, andre kommuner og offentlige etater til å gjøre det samme.
Det å gjenbruke skal ikke koste mer penger enn å kjøpe nytt, selv om du kanskje må planlegge og tenke litt annerledes.
– Så lenge det er billigere å bruke brukt fremfor nytt så skal vi gjenbruke. Dette er en hjertesak for oss, fordi kommunen har store verdier i møbler. Det å spare ressurser er også ekstremt viktig for planeten vår, og vi forventer at disse skapene skal brukes i minst 20 år. Etterpå kan de forhåpentligvis gjenbrukes på nytt, legger Haagensli til.