Byrom & grønt

Folk trives i byer med tette og sosiale rom

Del denne artikkelen

Tette og trivelige: Det er et ønske om at byene våre skal være livlige og tilby muligheter for alle. I følge den danske arkitekten Gehl er nøkkelordene for dette; tetthet, direkte og logiske ruter, beskjedne romdimensjoner og et klart byromshierarki. Ingrid Engan Nøren

Byen kan være et middel i kampen mot ensomheten. Vi kan kanskje ikke løse alle dagens sosiale utfordringer bare ved å skape tette og medmenneskelige byer, men det er en god start.

Tekst
Ingrid Engan Nøren
Foto
Ingrid Engan Nøren

Norge har god plass og det har preget byutviklingen vår. I motsetning til Sveits, Nederland og Danmark har vi hatt store arealer å boltre oss på og det har vokst fram en mangel på bykultur i Norge.

Hva betyr en tett by?
Det er en tendens de siste tiårene at utbygging har skjedd klattvis og uten tanke på helhet. Majoriteten av den norske befolkningen har vokst opp i enebolig eller rekkehus, med egen hage, egen terrasse og egen spisestue. Sosiale møter har for mange i stor grad tilhørt den private sfæren og byrom blir ofte skapt ut av restarealer.

Samtidig viser det seg at vi føler oss mer alene og ensomme enn noen gang, familiestrukturen er i endring og sosiale medier sies å ha tatt over den sosial kontakten oss imellom.

Er vi skeptiske fordi vi tror den tette byen handler om Japan med sine mange etasjer og dårlige luft, og at vi må gi fra oss privatliv og goder? Tetthet er så mye mer enn slum og trangboddhet, og det virker ikke som om vi har forstått den langsiktige verdien av det å bygge tette og gode byer.

Vet vi egentlig hva det vil si å bygge eller bo i en tett by? Vet vi hvilke sosiale og mellommenneskelige kvaliteter som ligger der?

Tett er nært
Vi får gode byer ved å planlegge for helhet og mennesker. Kvaliteter i en by er å kunne ha mennesker rundt seg: Nærhet til venner, idrettsplasser, sosiale møtesteder, spenning i omgivelsene, spontane opplevelser.

Derfor er det viktig med gode offentlige rom. For å kunne kalle dem offentlige skal de være tilgjengelig for alle i et samfunn.

Kjartan Koch Mikalsen skriver at “alle må ha anledning til å tre inn i det offentlige rom, uavhengig av sosial status og gruppetilhørighet.”

20151017_114044

Gode byrom: Et offentlig byrom skal være for alle og gi en følelse av fellesskap.

Dette kan skape en følelse av fellesskap og gi rom for spontane møter mellom ulike mennesker. Vi bør tenke bykvalitet og hva byen kan gi tilbake til oss, framfor etasjehøyde og utnyttelsesgrad.

Dette understreker viktigheten av at vi har konkrete kvalitetskrav for utvikling av byrom nedfelt i veiledende planer for offentlig rom, VPOR. Den er ikke juridisk bindende, men gir området helhetlige grep.

Planen skal få det offentlige rom til å passe sammen på tvers av eiendomsgrensene og gi størst mulig kvalitet i områder. Den konkretiserer gate- og byromstrukturen, offentlige rom, sosial og teknisk infrastruktur, grønnstruktur og gir grunnlag for kostnadsberegning og utbyggingsavtaler i tilknytning til detaljreguleringsplaner.

En slik fremgangsmåte er mindre krevende enn å utvikle en kommunedelplan, og gir de føringene, den forutsigbarheten og den visualiseringen vi trenger for å utvikle byen godt. Framgangsmåten er benyttet av Oslo og Bergen kommune.

Artikkelforfatteren har sett på fremgangsmåten VPOR i sin masteroppgave. En historisk relatert oppgave som gjennom studie av prosesser viser hvordan vanlige byformingsidealer er kommet bort i Trondheim øst. Som en motpol tar oppgaven for seg to områder; Wergeland og Essex som viser en gjennomføringsstrategi der helhet og sammenheng har hatt avgjørende betydning.

Vil du ha de siste nyhetene fra Trondheim 2030?

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Takk for din påmelding!

Saken plassert geografisk

Se alle saker på kartet

Har du lest disse sakene?