Transport & miljø

Elgeseter – hva nå?

Del denne artikkelen

Bilgate: Elgesetergate er i dag et resultat av at bilen har vært idealet for byutformingen. Foto: Mathias Midbøe

Gata gjennom Elgeseter har i stor grad blitt formet av samtidens idealer. Nå legges byens innfartsåre under lupen på nytt. Hvordan bør gata planlegges når vi har et urbant NTNU og ambisiøse transportmål å ta hensyn til?

Tekst
Mathias Midbøe

Nå skal kommunen snart i gang med en ny reguleringsplan for den historiske innfartsgata til Trondheim. Her skal det fortsatt være mye trafikk, men nå tilrettelagt for å transportere mange flere gående, syklende og bussende. Og noen biler. Først et lite historisk tilbakeblikk.

Elgeseter på skinner
Gatas plassering stammer fra da man bygde jernbane fra Trondheim til Støren i 1864. Inntil da hadde området vært preget av jordbruk og vegforbindelser mellom gårdsanleggene. Klostergata gikk fra Elgeseter gård og til Nidarø. Det gikk også en vei mellom Klæbu og Trondheim fra Gamle bybro, forbi Elgeseter gård og sørover. Denne veien heter fortsatt Klæbuveien.

Jernbanen var et stort fremskritt for Trondheim, og effektiviserte transporten til byen. På 1880-tallet valgte man å flytte jernbanestasjonen til Brattøra, og legge jernbanen rundt byen i stedet. Elgeseter lå da klar til å bli en del av byutvidelsen som skjedde rundt århundreskiftet. I 1914 vedtok Trondheim kommune at gatebredden i Elgeseter skulle være 20 meter. Dette fungerte i lang tid for datidens transportformer som var trikk, sykling og gange.

<Strong>Moderne by:</Strong> I 1914 vedtok Trondheim kommune at gatebredden i Elgeseter skulle være 20 meter. Dette fungerte i lang tid for datidens transportformer som var trikk, sykling og gange. Foto: Trondheim byarkiv

Moderne by: I 1914 vedtok Trondheim kommune at gatebredden i Elgeseter skulle være 20 meter. Dette fungerte i lang tid for datidens transportformer som var trikk, sykling og gange. Foto: Trondheim byarkiv

Bil og bulevard
I 1950 vedtok bystyret i Trondheim å øke gatebredden på Elgeseter gate til 34 meter for å øke fremkommeligheten for trikken og den økende biltrafikken. Tre bygninger har overlevd rivningsplanene i snart 70 år. Det samme har diskusjonen om hva gata skal være. Beboere har ønsket seg et godt bomiljø med mindre støy og trafikkfarer.

Mange har også satt pris på at historien om bydelen blir fortalt gjennom bygningene. På den andre siden har Elgeseter vært inngangen til Midtbyen sørfra for bilistene, som har ønsket seg bedre fremkommelighet til sentrum.

<Strong>Skal rives:</Strong> Den over 100 år gamle jugendgården i Trondheim og to andre bygårder skal rives for å få et bredt, sammenhengende gateløp. Politikerne mener det får stor betydning for hvilke løsninger som velges for kollektivtrafikken ut og inn av Midtbyen. Foto: Mathias Midbøe

Skal rives: Den over 100 år gamle jugendgården i Trondheim og to andre bygårder skal rives for å få et bredt, sammenhengende gateløp. Politikerne mener det får stor betydning for hvilke løsninger som velges for kollektivtrafikken ut og inn av Midtbyen. Foto: Mathias Midbøe

Buss er best
Etter som årene gikk ble trafikkmengden i Elgeseter gate stor. Bussen stod i samme kø som bilene og verken busstrafikken eller biltrafikken bevegde seg spesielt raskt. I 2008 innførte vegvesenet kollektivfelt i Elgeseter gate, noe som førte til at bussene kjørte betydelig raskere. I starten var ikke særlig mange fornøyde med tiltaket, men det banet vei for satsingen som har vært på buss de siste årene.

I 2019 skal to av tre superbusslinjer kjøre gjennom Elgeseter gate. Dette vil øke kapasiteten på bussene ytterligere og målet er å styrke busstilbudet i Trondheim ytterligere ved å få en enklere og mer forutsigbar rutestruktur. Å sikre fremkommelighet for bussen prioriteres høyt, og målet er at det skal være enklere for enda flere å gå fra bil til buss. Men hva med syklister og gående?

Flere fotgjengere
I nasjonal transportplan, klimaforliket på stortinget og bymiljøavtalen mellom Trondheim og staten er det en setning som går igjen: ”All vekst i personbiltransport skal tas med kollektivtrafikk, sykling og gange”, bedre kjent som nullvekstmålet. Det betyr at hvis noen steder skal ha mer biltrafikk, må den reduseres andre steder.

Områder som er godt tilrettelagt med kollektivtransport, sykkelveger og gangfelt er de stedene hvor det er enklest å få til reduksjon i personbiltransporten. De siste ti årene har premissene for utformingen av Elgeseter gate endret seg. Trondheim har fått et nytt moderne sykehus tilrettelagt for utrykningskjøretøy, syklister og fotgjengere. Universitetet skal bygges ut mot Elgeseter, og fotgjengeraktiviteten vil øke.

Samtidig må Trondheim finne ut hvordan byen skal klare å hindre vekst i personbiltrafikken, samtidig som byen vokser i rekordfart. Kan Elgeseter hjelpe oss med det?

Vil du ha de siste nyhetene fra Trondheim 2030?

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Takk for din påmelding!

Saken plassert geografisk

Se alle saker på kartet

Har du lest disse sakene?