I et rekkehus i Ranheimsfjæra er familien Berg samlet rundt middagsbordet. Her bor mor Aina, far Paal Inge og ungene Ask (10) og Embla (17). De flyttet fra Risvollan til Ranheim for halvannet år siden og stortrives i området.

– Vi trekkes mot sjøen. Den gode sjølufta bidrar til at dette er et helt herlig sted å bo! sier Aina. Resten av familien bifaller.

Stor befolkningsvekst i øst

Familien Berg er langt fra alene om å bosette seg i de nye utbyggingsområdene øst i Trondheim. Mange nye boenheter er tatt i bruk, og flere kommer. Det er grovt anslått at det foreligger planer for boligområder som kan gi rom for om lag 35 000 nye innbyggere, Dragvoll medregnet. Dette utgjør nær halvparten av Trondheims forventede befolkningsvekst fram mot 2050.

Familien Berg har blitt vant med at det er byggeaktivitet rundt dem.

– Akkurat nå som Ranheimsveien er enveiskjørt på grunn av veibygging, er det litt problematisk, men kollektivtrafikken fungerer normalt veldig bra her. Vi er tre i familien som bruker buss, og bussene går rett ved oss og de går ofte, sier Aina.

Utbedring og bygging av nye veier er godt i gang på Ranheim. I tillegg er Trondheim kommune er i gang med å gjennomføre en overordnet trafikkanalyse og utredningene for hovedvegstruktur for hele Trondheim øst med tanke på planlagt befolkningsvekst. Arbeidet med ruteutvikling for kollektivtrafikken går parallelt med planlegging av boligområdene.

Luftig: Ask, Aina, Paal Inge og Embla Berg stortrives i rekkehuset i Ranheimsfjæra. – Vi merker vinden, men det går fint, den hører med når man bor nære fjorden, sier Aina Berg.

Kompleks byutvikling

Utbyggingene i Trondheim øst innebærer at aksen mellom Trondheim og Stjørdal forsterkes. Den største attraksjonen i Trondheim øst er nærheten til og utsikten mot fjorden, samtidig som det ikke er langt verken til Midtbyen eller til resten av verden via flyplassen på Værnes.

Byplansjef Hilde Bøkestad forteller at kommunen lager planer utfra noen overordnede grep som ligger fast, mens andre forhold endrer seg underveis og må tilpasses.

– Byutvikling er komplekst. Men vi har befolkningsprognoser, lager trafikkanalyser, strategier og langtidsplaner som vi bruker som grunnlag for å behandle planer og bistå i ulike planprosesser, sier byplansjef Bøkestad.

Hun forteller at det i en by som er mer enn tusen år gammel er mange lag av historie som gir byen identitet. Cicignons byplan fra 1681 som ble laget da store deler av middelalderbyen brant samme år, fungerer den dag i dag: Midtbyens gatenett med blant annet Torvet og Munkegata som paradegate fra Domkirken til Munkholmen.

– Dette er byplangrep som fremdeles er gyldige, sier Bøkestad.

Stor utbygging i øst: Kartet viser en oversikt over utbyggingsområdene i Trondheim øst. Illustrasjon: Marius Hole

Byen skapes av beboerne

Trondheim er i dag en by med rundt 185 000 innbyggere. Innen 2050 kan Trondheim øke innbyggertallet til 250 000. Det er imidlertid ingen grunn til bekymring, mener Bøkestad.

− Selv etter 2050 er det masse plass til at byen kan romme flere. Det handler mye om hvordan man bygger by. Kanskje innbyggerne i Trondheim må se seg selv som mer urbane enn i dag, og at flere bor inne i byen – ikke reiser inn til byen fra boligområdene rundt, kommenterer hun.

Ønsker lokale bidrag: Byplansjef Hilde Bøkestad vil at lokalmiljøene skal bidra konstruktivt i byutviklingen i Trondheim øst.

Bøkestad poengterer at det er viktig at vi spør oss selv: Hva slags by vil vi ha? Hvilke grep i hverdagen kan hver enkelt av oss gjøre som kan bidra til å gjøre byen rundt oss bedre? Byen skapes av oss som bor her, hver eneste dag.

Hun mener utbyggingen som pågår i østlige deler av byen skjer såpass gradvis at området ikke skulle trenge å oppleve «voksesmerter».

− Men for at utviklingen skal bli god er det viktig at naboer og lokalmiljø ser på mulighetene som utviklingen gir, og tenker konstruktivt på hvordan dette kan bidra til å skape en merverdi lokalt. Flere folk kan generere økt aktivitet og flere som bryr seg om og bidrar inn i lokalmiljøet, sier byplansjefen.

Priser turmulighetene

Det var rekreasjonsmulighetene som gjorde at familien Berg valgte å flytte til Ranheimsfjæra. Allerede lenge før de flyttet hit søkte de ofte ned mot fjorden. Rekkehuset deres og er lyst og luftig og ligger på den ene enden av rekka. I gata deres bor det mange småbarnsfamilier, så det er ofte livlig aktivitet utendørs. Et steinkast unna slynger Ladestien seg.

– Turmuligheter er alfa omega for oss, sier Aina.

Paal Inge har behov for rullestol når han skal ut, men stiene er rullestolvennlige så det fungerer fint for familien.

Ask liker å fiske og benytter vekselvis Hansbakkfjæra og moloen på Grilstad. I tillegg har de flere badeplasser svært nært seg.

– Vi kan velge mellom en badeplass som det tar tre minutter å gå til, og en som er syv minutter unna, sier Aina begeistret. Ask trener dessuten i idrettshallen like ved dem.

Himmel og hav: Ikke alt er flunkende nytt i Ranheimsfjæra. Noen gamle etterlevninger bidrar til miljøet.

For familien var det var en forutsetning at boligen var moderne og enkel å tilpasse, med eksempelvis trappeheis som Paal Inge har behov for.

– Det er så lettvint her, jeg kan parkere bilen rett utenfor inngangsdøra og rullestolen kan stå under tak, sier han.

Sønnen Ask går på Steinerskolen på Rotvoll og kan enkelt sykle til skolen i stedet for å bli skysset av foreldrene, slik han ble tidligere. Embla går på videregående på Strinda, og Aina jobber på Leangen. Familien oppholder seg med andre ord mye i den østlige delen av Trondheim.

Ut på tur: Aina, Paal og hunden Milo liker å gå turer i Ranheimsfjæra.

Lokalsenter kommer

At det foreløpig ikke er noe fullverdig lokalsenter i området har ikke vært noen problemstilling for familien Berg.

– Men vi gleder oss til å få bibliotek og fritidsklubb i nærheten, sier Aina.
Bydelen Ranheim er ennå under utvikling. Mye har kommet på plass, blant annet skole, barnehage, idrettshall og Coop-matbutikk.

Kommunen har også planlagt et lokalsenter på Ranheim. Lokalsentrene utenfor bykjernen skal bidra til et godt bomiljø og lokalt tilbud av handel og tjenester, som lege og tannlege, for de som bor i nærheten. I Trondheims østlige bydeler er det også planlagt et lokalsenter på Dragvoll. I tillegg er det i bygningsrådet vedtatt nye lokalsenter i Rotvollområdet og på Overvik.

Utenfor rekkehusene blåser det friskt. Hunden Milo bykser glad av gårde når Anja, Ask og Paal Inge tar han med på tur på Ladestien.

– Det har ingenting å si om sola skinner eller regnet strømmer ned. Vi går her på stien uansett. Alle trenger vi å røre oss, og tilgjengeligheten her gjør det lettvint for oss, sier de før de legger i vei.