Langsiktig byplanlegging legger vanligvis føringer for store investeringer og omfattende fysiske endringer. Dette krever naturlig nok grundig planlegging og prosjektering. Noen ganger blir prosessen fra idé til resultat veldig lang. Det kan skyldes usikkerhet eller uenighet om hvilke tiltak som vil være de riktige. Ikke alt kan forutses i tegninger, kart og analyser ­– eller over møtebordet.

Derfor har Trondheim kommune begynt å bruke midlertidige prøveprosjekter i mindre skala og med relativt lav risiko før vi iverksetter større permanente tiltak i stor skala.

– Slik kan vi teste ut fysiske løsninger og aktiviteter, og se hvordan de påvirker folks atferd. Det gir oss større trygghet rent økonomisk, og i valg av løsning, sier kommunaldirektør for byutvikling, Einar Aassved Hansen.

Koordinerer mange studentprosjekter: Steffen Welllinger er koordinator for studentprosjektene i NTNU Live Studio.

Motiverende for arkitektstudenter

– Vi ser ofte at virkningen av et relativt lite tiltak er helt uventet. Det er etter hvert blitt mange eksempler på eksperimentelle tiltak som leder den videre planleggingen av et område i en helt ny retning, sier Steffen Wellinger.

Han er koordinator for NTNU Live Studio, som er arnestedet for flere av studentprosjektene som har blitt gjennomført i samarbeid med Trondheim kommune de siste par årene. Wellinger mener reelle problemstillinger med samfunnsrelevans er ekstra motiverende for arkitektstudenter.

– Gjennom konkrete prosjekter i bykontekst i Trondheim lages det en læringsarena med høy grad av eierskap, selvstendighet og ansvarlighet, sier koordinatoren, som også er førsteamanuensis ved NTNU-fakultetet for arkitektur og billedkunst.

Underveis: Et av de midlertidige prosjektene, piren, ble tegnet av arkitektstudenter og produsert på Verdal Snekkeri. Den kunne dermed fraktes ferdigprodusert fra Verdal til Trondheim og Kongens gate allmenning, der den ble løftet på plass og montert på betongfundamenter.

Arkitektstudent ved NTNU, Kristin Solhaug Næss, er en av de som har bidratt til de midlertidige prosjektene i Trondheim. Hun er begeistret over samarbeidet med kommunen.

– Det er et privilegium å kunne samarbeide med de engasjerte menneskene i kommunen som tar oss studenter på alvor, og som tør å satse på eksperimentelle prosjekt, sier Næss. – Vi tar eierskap i vår egen by ved å få ta del i utviklingen, og dette gjør også at vi senere ønsker å fortsette å ta del i og videreutvikle Trondheim by som fagpersoner og arkitekter.

Utforsking av byrommene

Byrommene er hovedarenaer for bylivet – de er viktige møteplasser både til hverdag og fest. Trondheim kommune har derfor valgt å bruke byrommene som det stedet der vi tester ut ulike midlertidige tiltak og aktiviteter.

Steffen Wellinger sier at NTNU Live Studio har veldig gode erfaringer fra samarbeid med engasjerte personer i Trondheim kommune.

– Samarbeidet med prosjektet En blå tråd i kommunen har vært spesielt givende. I fjor resulterte samarbeidet i to konkrete prosjekter, en trapp og en pir, som har bidratt til å aktivisere byrommet Kongens gate allmenning. I år har studentene våre i samarbeid med Pstereo og En blå tråd bygget Veita, en tribunetrapp på Marinen som sto ferdig til Pstereo-festivalen.

Bratt utvikling: Det er tydelig at trappa binder sammen øvre og nedre del av Marinen, en park som ligger mellom Nidarosdomen, byen og Nidelva.

Kristin Solhaug Næss forteller at medvirkning og brukerforståelse er temaer som stadig oftere blir trukket frem, uten at vi har nok fokus på hvordan man kan gjøre dette. Midlertidige prosjektet er derfor en unik mulighet til å teste ideer og konsepter på en rimelig og rask måte, som er forståelig for folk flest.

– Midlertidige eksperimenter kan gi rask tilbakemelding på om en strategi vil fungere, og jeg er overbevist om at dette vil gi oss bedre byer på sikt. Det handler hvilket språk man bruker for å kommunisere med folk. Både barn og voksne som bruker Marinen reagerer mye raskere på en fysisk struktur enn på ord de ikke forstår eller bilder som ikke gjenspeiler en reell virkelighet.

Midlertidige eksperimenter kan gi rask tilbakemelding på om en strategi vil fungere, og jeg er overbevist om at dette vil gi oss bedre byer på sikt. Det handler hvilket språk man bruker for å kommunisere med folk.

Kristin Solhaug NæssTweet dette sitatet

– Knytt opp mot planprosesser

Wellinger mener det ligger et stort potensial i å knytte de midlertidige prosjektene enda sterkere opp mot større planprosesser.

– En viktig effekt av pilotprosjekter er at man gjør abstrakte planer tilgjengelige og påvirkelige gjennom reell brukerinvolvering. Særlig når det gjelder komplekse problemstillinger på tvers av flere fagfelt vil man ha stor nytte av å få tilbakemelding og innspill som følge av faktisk bruk.

Arkitektstudent Næss mener at det viktigste er å stille de riktige spørsmålene, og ikke finne svarene:

– Fokuser på de gode problemstillingene for det man ønsker å teste ut, uten at det umiddelbart ligger en løsning der. Et midlertidig prosjekt med fokus på en god problemstilling kan i seg selv trigge den riktige løsningen ved at folk får bruke prosjektet over tid. Bare se på det som har skjedd i Kjøpmannsgata.

Et populært sted å slenge seg ned: Trappeamfiet var stort sett fullt av folk under Pstereo.

Fra event til permanent

Variasjonen i de midlertidige prosjektene i Trondheim kommune spenner fra kortvarige arrangementer til mer permanente installasjoner: Fra barneaktiviteter under Pstereo-lørdagen, via utstillinger og båtturer, og bruktmarked hver søndag i sommerhalvåret, til toårige fysiske installasjoner i byrom. Den midlertidige piren på Kongens gate allmenning har faktisk blitt så populær at den mest sannsynlig blir stående permanent.

– Vi ser at midlertidige tiltak og aktiviteter kan fungere som drivere for byutviklingen fordi stedet tas aktivt i bruk av folk og ulike aktører på et tidligere tidspunkt enn i en normal utviklingsprosess. De skaper oppmerksomhet og kjennskap til området, forteller byutviklingsdirektør Einar Aassved Hansen. – Etter at trappen, piren og bruktmarkedet ble etablert vet plutselig folk hvor Kongens gate allmenning er. Det tilfører hele området verdi – også økonomisk – i en tidlig fase av revitaliseringen av bryggene i Kjøpmannsgata.

Populært marked: Bryggerekka bruktmarked var et fast innslag på Kongens gate allmenning hele sommeren.

Han viser til at restauranter og gallerier i Kjøpmannsgata forteller om økt besøkt under søndagens bruktmarkeder på allmenningen, og bruktmarkedet blir nevnt i boligannonser.

Midlertidige prosjekter gir oss en pekepinn på bruksmuligheter som med fordel kan bli permanent, og gjennom det kan påvirke den framtidige byen. I et kortsiktig perspektiv handler det om å skape aktivitet og ta i bruk arealer som i dag ikke utnyttes. I et langsiktig perspektiv handler det blant annet om å styrke grunnlaget for framtidig byliv i et nytt eller eksisterende byområde, forklarer byutviklingsdirektøren.

NTNU Live Studio fikk denne måneden Kunnskapsdepartementets pris for utdanningskvalitet.