Drabantbyer kjennetegnes ofte av dårlig belysning. Undergangene har lenge vært et av de mest nedprioriterte plassene i Saupstad/Kolstad-området. De har vært tydelige bevis på gjentatt hærverk og manglende vedlikehold.

I sommer fikk derfor NTNU-studenter ved Kunstakademiet i Trondheim oppdraget med å utsmykke betongen i to underganger. Kunstprosjektet ble gjort sammen med ungdomsskoleelever ved Huseby skole, og i samråd med borettslagene i området.

Da kunstverkene var malt ferdig på betongveggene ble lysdesigner i Ljos studio as, Pekka Stokke, engasjert for å gi undergangene en belysning som løfter fram kunsten og samtidig gir trygghet for de gående i mørketida.

Rød trygghet: En opplyst undergang føles mye tryggere enn en som er helt svart. Riktig fargebelysning gjør undergangen til en hyggelig opplevelse.

Testområder for god belysning

Interessen for å bruke lys smartere er økende. Mørketidsbelysning har mye å si for hvordan folk bruker uterommene om vinteren. Mange byer har oppdaget og tatt i bruk lysets egenskaper for å skape trygge og trivelige gater, plasser og parker. Nå har også Trondheim kommune fått lyse ideer.

Kommunen velger nå å teste noen utvalgte områder for å finne ut hva som fungerer bra.

– Tanken er at erfaringene vi får vil være viktig grunnlag for å få opp gode modeller for belysning ulike steder i byen, for Trondheim trenger en helhetlig lysplan, sier byutviklingsdirektør Einar Aassved Hansen.

Ny teknologi gir lyse muligheter

Lysdesigner Pekka Stokke brukes som rådgiver for flere av forsøkene til Trondheim kommune. Han forteller om alle mulighetene:

– Forsiktig belysning langs en mørk elv kan skape magi, skumle områder kan bli trygge. Belysningen skal skjerme – ikke blende. Styringssystem med moderne teknologi gjør at vi har en helt annen mulighet til å variere lys etter behov.

Lysdesigneren viser til prosjekter i andre byer:

– Belysningsprosjekter i Visby, Helsingborg og Quebec viser hvordan lyset kan arte seg når lysteknologi og lysdesign tar utgangspunkt i estetikk, design for fotgjengere og kobler det til funksjon og miljø.

Les mer om Visby Torv på Gotland,Vinterbyprosjektet til Quebec og Helsingborg Waterfront.

Ungdommer ønsker trygge nærområder

I høst har ungdommer i valgfaget PawPrint (poteavtrykk) og Ringvegen borettslag prøvebelyst Dalen Aktivitetspark, som er under planlegging.

Lysdesignere fra det svenske firmaet Olsson og Linder er kjent for sine morsomme og utradisjonelle metoder for medvirkning og ble hyret inn som hjelpere. Ungdommene ønsket seg belyste underganger, belysning i skog og langs veg, og fargelys i nærmiljøet.

Alle var enige om at lys kan skape mange fine uterom, og noen av de gode resultatene fra prøvebelysningen tas nå videre.

Firbladskogen skal få belysning

Ungdommene følte seg utrygge på skoleveien fra Romulslia til Saupstad. Flere generasjoner ungdom har fått høre at dit skal de ikke gå i mørketiden. Med bedre belysning vil flere bruke både vei og skog og det gjør noe med området. Det føles tryggere.

Nå skal belysningen av skogen gjøres permanent gjennom samarbeid mellom borettslag og områdeløftet. Erfaringene kommunen gjør skal dokumenteres, slik at læringen kan ha overføringsverdi til andre bydeler senere.

– Etter tilbakemeldinger fra folk i bydelen kan vi med stor sikkerhet si at lys skaper både trygghet og trivsel i vintermørket, sier programleder i områdeløft Saupstad/Kolstad, Hilde Våbenø Markussen. Lysdesigner Pekka Stokke nikker bekreftende.

Les mer om områdeløft Saupstad/Kolstad på Trondheim kommunes nettsider.

God belysning gir trygghet og trivsel i vintermørket

Lys er linken mellom folk og by på kveldene. Lysdesigner Stokke mener at man ender opp med at byen på kvelden kuppes av utdatert veibelysning i blanding med vilkårlige private installasjoner og en økende mengde billys uten en bra lysplan.

Pekka Stokke forteller om en bekjent som kaller Trondheim  «a gendered space» etter mørkets frembrudd.

– Det fikk oss til å koble tvangstanken om middelalderbyen Trondheim til det faktum at det også i middelalderen stort sett bare var menn som våget å bruke alle deler av byen på natta. Festningsparken, Marinen og veitene kjennetegnes av at de nesten eksklusivt er maskuline rom på kveldstid.

Festningsparken, Marinen og veitene kjennetegnes av at de nesten eksklusivt er maskuline rom på kveldstid.

Bryggene langs Kjøpmannsgata skal lyse i mørket

En del av bryggene i Kjøpmannsgata har i mange år ligget i stummende mørke i vinterhalvåret. I og med mange av bryggene står tomme, blir det heller ingen lys fra vinduene. I arbeidet med å trekke bryggene fram i lyset er belysning naturlig nok et tema for testing.

Hva kan gjøres? Spørsmålet satte i gang en workshop over tre dager i høst i samarbeid mellom Trondheim kommune og Lys- og fargegruppa ved NTNU.

Pekka Stokke veiledet studentene fra NTNU i samarbeid med en gjestelærer fra Barcelona. Studentene jobbet med belysning i tilknytning til vannet/elva, mellomrommene, vollen, interiør og eksterne objekter.

På basis av dette arbeidet vil en diskret belysning med et utvalg av både kalde og varme lys bli prøvd ut på bryggene i vinter. Tre belysningsområder blir testet; mellomrom mellom bryggene ned mot elva, lys som endrer seg sakte i vinduene og belysningspunkter som henger i takheisene til bryggene.

– Vi skulle gjerne sett at lyset ble heiset opp og ned, men det blir for kostbart å få til, forteller lysdesigneren.

Les mer om kommunens strategier og prosjekter for byrommene:
Byromsstrategien Byrom i sentrum på Trondheim kommunes nettsider.
Lysworkshopen i Kjøpmannsgata på byutviklingsprosjektet En blå tråds nettsider.
Prosjektet Vitalisering for Kjøpmannsgatebryggene på Trondheim kommunes nettsider.