Finnes det noe bedre enn en skitur i nypreparerte løyper? Trondheim er en god by å bo i for de som er glad i å gå på ski. Det er skiløyper flere steder i byen, i tillegg til idrettsanlegget i Granåsen. I kartet under finner du oversikt over skiløyper, lysløyper og parkeringsplasser i byen.

Lysløyper

Det er flere lysløyper i Trondheim, noe som kan være greit når vi er inne i den mørkeste tiden på året. Disse lyktene tennes ved mørkets frembrudd og slukkes kl. 23.00 på kvelden. Lysene er i drift fra 1. oktober til Earth hour i mars. Ved rulleskiløypene i Granåsen og Saupstad tennes lysene tidligere. I Fjellsætermyr-løypene tennes lysene ved første snøfall.

Løypekjøring

Det er den kommunale enheten Trondheim bydrift som i hovedsak preparerer skiløypene i Trondheim. Et grovt anslag av omfanget viser oss at det er drøyt 250 kilometer med skiløype i byen vår.

De løypene som kjøres opp først er ved Granåsen og løypene øverst i Bymarka. Det er løypene fra Henriksåsen inn til Elgsethytta, Grønlia og lysløypa på Fjellsætermyran. Oppdatert informasjon om hvor og når det kjøres skiløyper i Trondheim finner du på skisporet.no.

Fine dager på jobb: Dette bildet er tatt av en av våre løypekjørere i marka.

For at Trondheim bydrift kan kjøre løype med spor bør det være minst 30 cm snø. Men det er forskjell på snø. Kram snø bærer for eksempel bedre enn fjærlett tørr snø.

– Det er også forskjell på natursnø og kunstsnø, sier planlegger ved Idrett, park og skog i Trondheim bydrift, Heidi Arnesen. – I rulleskiløypa i Granåsen hvor dekket er asfalt trenger vi mindre snø enn langs skogsbilveier og over myrer i marka.

Lager snøsåle: Løypekjører med scooter og rulle. Foto: Jan Morten Wasskog

På samme måte trenger ei frossen myr mindre snø enn ei telelaus myr, forteller planleggeren.

Kommunen har tre løypemaskiner i Granåsen, en på Tømmerholtet i Estenstadmarka og en ved Skistua i Bymarka. Når den første snøen kommer på tidligvinteren kjører imidlertid løypekjørerne med scooter og rulle, uten sporlegger, for å få en såle.

Tilrettelegging av løyper til boligområdene

Når det er nok snø har Trondheim bydrift alltid fokus på å kjøre løyper ned til boligområdene for å tilrettelegge for at folk kan starte skiturene hjemmefra uten bruk av bil.

Det går skiløypetraseer med mulighet for preparering ned til Sverresborg, Nyborg, Ugla, Lian, Nilsbyen, Granåsen, Huseby, Saupstad, Heimdal, Kattem, Ringvål, Klefstadhaugen på Byneset og Trolla. På østsida går det løyper fra Dragvoll, Eberg-Lohove, Bekken, Reppe og Bratsberg. I tillegg kjøres det løyper på Tiller.

– Boligområdene ligger lavere i terrenget enn de mest snøsikre områdene. Derfor oppleves det ofte som om dette ikke er prioritert, men når det er mulig prioriterer vi alltid boligområdene, forteller planlegger Heidi Arnesen.

Trondheim kommune legger også ut oppdateringer på Facebook-siden Idrett og Friluftsliv i Trondheim.

Bra mediestoff: Det er mange som er interessert i skiløyper. Her er NRK med vår løypekjører på en runde i marka.

Varm vinter og snøproduksjon

Når det er varmt og det som kommer av snø smelter altfor fort legger Trondheim bydrift flis i enkelte skiløyper for å skape et bedre underlag, særlig på bløt myr.

Kommunen har også lagt om løypene litt, slik at de går i mer snøsikre områder. Dette gjelder for eksempel Torshaugløypa i øvre del av Bymarka. Et annet tiltak er å forbedre løypene slik at det kan kjøres skispor uten at det trenger å være så mye snø som tidligere.

Vann under bru: Bru ved Skjellbreia, det største vannet i Trondheim bymark. Bilde fra september. Foto: Jan morten Wasskog

– Det viktigste vi gjør handler om vann, forteller driftsleder i Trondheim bydrift, Jan Røising. – Vi grøfter langs løypene og fører vannet bort gjennom rør eller under bruer. I samarbeid med Trondhjems skiklub har vi også tilrettelagt for cirka ti enkle snødeponier rundt lysløypene på Fjellsætermyra, slik at idrettslagene kan samle og spre snø etter behov.

Snøproduksjon

Viktige faktorer for snøproduksjon er lav lufttemperatur, lav vanntemperatur, lav luftfuktighet og ikke for reint vann. Ved tørr luft og vanntemperatur ned mot 2 grader celsius vil det kunne produseres snø på kun et par minusgrader. Men Trondheim, som ligger så nært ved kysten, er luftfuktigheten relativ høy og da trenger vi lavere lufttemperaturer.

Ski- og idrettsanlegg

Anlegget i Granåsen ble bygd i forbindelse med VM på ski i 1997 og er en hovedarena for vinteridrett knyttet til hopp og langrenn. På Facebook-siden Løypekjøring Granåsen og Nedre bymarka står det en del oppdateringer i vinterhalvåret. Det er også et fint startpunkt for turer i de mange skiløypene i området. Her er alle velkommen!

Klart for hopp: Her produseres det snø i hoppanlegget i Granåsen. Foto: Jan Morten Wasskog

Vedlikehold og forberedelser

Høsten er tiden for å gjøre klar skiløypene til vinteren. Det hugges, flises, sprenges og graves i løypetraseene. Noen får en oppgradering og andre vedlikeholdes. De som jobber med drift i marka ser også til at skilt er på plass og er godt synlige.

Det er også viktig at parkeringsplasser, benker og rasteplasser er ryddige og trivelige. I år jobbet Trondheim bydrift også en del med å knytte sammen Malvikløypene og løypene på Ranheim.

Lagring av gammel snø

I 2016 hadde Trondheim kommune et prøveprosjekt hvor driftspersonell samlet inn snøen fra løypene i fjor. 8000 kubikk med snø ble så lagt i en stor haug i Granåsen. Så ble et lag med sagflis lagt over snødungen slik at den kunne bli liggende der over sommeren.

I uke 49 la Trondheim bydrift ut snøen igjen. Da hadde cirka 22 prosent av snøen smeltet i løpet av året. De 6270 m³ med snø som lå igjen ble kjørt ut og lagt som ny løype på litt under to kilometer. I tillegg ble det snøsåle på standplass i Granåsen.

Roar Klette er arbeidsleder i Trondheim bydrift og forteller at snøen de har lagret er litt grovere enn nysnø og har fått en gulaktig farge av sagflisen.

– Men den danner en fin såle. Vi er fornøyd med resultatet av prøveprosjektet, forteller han.

Prosjektet var vellykket og snølagring har Trondheim kommune fortsatt med.