Eksperter i Team (EiT- se faktaboks) har funnet flere tiltak som kan iverksettes umiddelbart.

• Bygg en informasjonspaviljong som viser hva som skjer med campusutviklingen. Slik kan de som ferdes i området føle seg inkludert, og får muligheten til å engasjere seg.
• Bygg enda en trapp, som gjør skoleveien oppover Høgskoleparken til en drøm.
• Sett opp lysinstallasjoner langs Klæbuveien som gjør det spennende å ferdes i området på kveldstid.
• Bruk Elgesetergate 30b som midlertidig planleggings- og medvirkningskontor.
• Vi kan bygge verdens andre sykkelheis…

Bare fantasien og viljen til å engasjere seg setter grenser.

Rom for medvirkning: Ved å vise brukerne av byrommet hva som planlegges med campusutviklingen inkluderes brukerne i prosessen, og gjør medvirkningen enklere. Illustrasjon: Haakon Egil Lie.

Umiddelbare tiltak med langsiktige perspektiv

I vårens Eksperter i team stilte vi spørsmålet: Hvilke tiltak kan utføres nå – og likevel ha en effekt på fremtidens campus?

Vår påstand er at ved å vise hvordan byrommene kan brukes vil det skje en naturlig utvikling. Ideer blir prøvd ut og testet underveis og vil være med på å forme uttrykk og aktivitet i gata og bydelen. Som Rake visningsrom gjorde i 2011, kan midlertidige programmer og engasjementer smitte over på planleggingen.

Hesthagen, rommet mellom den nye Handelshøyskolen og Høgskoleparken, ble fokusområdet for vår oppgave. Konsentrasjonen av studenter, kunnskapsinstitusjoner og god kollektivdekning gjør hele området fra Hesthagen til Samfundet til en potensiell maurtue av aktivitet døgnet rundt. Men slik er det ikke nå.

Kort veg til jobb: Rundt 8000 studenter bor i 15 minutters gåavstand fra Hesthagen. Dette er nesten en tredjedel av Trondheims studenter. Illustrasjon: Haakon Egil Lie.

Utfordringene på Gløshaugen

Når klokka blir fem transformeres Gløshaugen om til en scene fra en klassisk westernfilm. Ingen folk å se! Dette til tross for at 13000 studerer her og en tredjedel av studentmassen bor mindre enn 15 minutter unna.

Det hersker dermed ingen tvil om at området har potensial for mye aktivitet. Hvor er virksomhetene som legger til rette for flere enn de som skal spise lunsj klokka tolv, og muligens middag dersom man har en sen forelesning? Hva om man kunne gjøre flere av dagens mange gjøremål på Gløshaugen?

At NTNU foretrekker å eie fremfor å leie i utbyggingen av campus er forståelig på et byråkratisk plan, men dette hindrer også utviklingen av en diversitet som kun oppstår i møtepunktet mellom det private og det offentlige.

Urbane byrom for mennesker

Først og fremst kan det være lurt å se på den eksisterende strukturen for å lære hvordan man i dag ikke vil bygge en urban campus.

Urbant byrom: potensial eller ikke?

Den innover vendte formasjonen på Gløshaugen gir lite rom for urban tilpasning, men det betyr ikke at det som bygges nytt skal være like dårlig. Vi trenger ikke engang nevne hvordan Handelshøyskolen vender sin særdeles uinteressante bakdel ut mot byens potensielt viktigste gate.

Det må settes av plass til fleksibel bruk på gatenivå. Det må legges til rette for en symbiose mellom det konkurransedrevne og det offentlige. Byrommene må bygges for menneskene som skal bruke dem, ikke bilistene som skal gjennom dem.

Men for at det skal bli slik, må vi vise politikerne og snakke med planleggerne om hva vi ønsker oss. Gløshaugen og Elgeseter-området forvandles ikke til et fremragende kunnskapsmiljø og en sprudlende bydel over natta. Denne utviklingen vil ta tid. Og det krever engasjement, tålmodighet og vilje underveis.

Oppgaven kan leses i sin helhet på issuu.com.