– Hageplanter som spres i naturen kan konkurrere ut sjeldne og truete arter og bringe med seg skadelige plantesykdommer og insekter, forteller naturforvalter Evelyne Gildemyn ved Miljøenheten. Svartelistede hageplanter kan endre jordsmonnet og overta store arealer. De fortrenger naturlig vegetasjon i området, legger hun til.  De hjemlige artene blir rett og slett utkonkurrert og biologisk mangfold går tapt.

Har du disse fem artene i hagen din er det viktig å være obs. De er nemlig svartelistede arter i Trondheim.

Suksess på Hammersborg

Fremmede arter sprer seg i Trondheim fordi folk kaster hageavfallet sitt i nærmeste skråning istedenfor å kompostere i egen hage eller levere det gratis på hageavfallsmottaket. Spesielt i bekkedaler kan dette være problematisk. Men det finnes også solskinnshistorier.

Uheldig uvane: Folk har en lei tendens til å kaste hageavfallet sitt i nærmeste skråning.

På Hammersborg for eksempel. Der flere tonn med hageavfall er ryddet vekk fra skråningen mot Ilabekken. En stor forekomst av svartelistearten slirekne ble gravd ut og fjernet. Slirekneartene spres lett med biter av rot eller stengel, men er meget vanskelige og kostbare å fjerne.

– Oppryddingen på Hammersborg er en stor suksess.  Det kastes ikke lenger hageavfall på denne siden av Ilabekken, sier naturforvalter Tijana Gajic ved Miljøenheten. 

Ny forskrift forbyr uønskede hageplanter

Arter som utgjør en trussel mot naturmangfoldet i Norge, havner på «svartelista» som utarbeides av Artsdatabanken. Fra nyttår kom en ny forskrift om fremmede arter. Regelverket skal bidra til å redusere spredningen av fremmede arter i Norge. Og noen av de vanlige hageplantene, som f.eks. lupin, slirekne, tromsøpalme, rynkerose, enkelte mispelarter og gullregn har nå blitt forbudt å plante. Gratismottaket for hageavfall på Heggstadmoen er mye besøkt, mange hageeiere legger ned stor innsats i å levere hageavfallet sitt der. Problemet er at det fortsatt er alt for mange som ikke gjør det.

Ønsker skilt: Mange ønsker at kommunen setter opp skilt om at tømming er forbudt.

Det er et utbredt problem at mange ser på bekkedaler og skråninger som et naturlig deponi for hageavfall. Dette gjelder både private hageeiere, borettslag og offentlige institusjoner.

– Miljøenheten får mange klager, både fra tilfeldige forbipasserende eller helst fra den beboeren som bor nærmest dumpeplassen. Klagen går ut på at dette er skjemmende, samt lukt og forekomst av skadedyr som fluer, brunsnegler og smågnagere. Det er vanligvis et stort ønske om at kommunen må sette opp skilt om at tømming er forbudt, forteller sivilingeniør Odd Skar ved Miljøenheten.

Gratismottaket for hageavfall på Heggstadmoen er mye besøkt, mange hageeiere legger ned stor innsats i å levere hageavfallet sitt der. Problemet er at det fortsatt er alt for mange som ikke gjør det.

Brunsnegler, fluer og rotter

– Det er mitt inntrykk at alle strøk hvor det finnes grøntområder også har dumpeplasser for hageavfall, sier Skar. Om det kort avstand til mottaket på Heggstadmoen er ingen hindring, legger han til.

Forståelsen folk har for behovet for rydding og bortkjøring av hageavfall er noen ganger liten og det har ikke alltid samme prioritert som rydding av annet avfall. Hageavfall som dumpes i friområdene regnes som forsøpling på samme måte som dumping av annet avfall.

– Kanskje tenker folk at hageavfallet råtner og forsvinner av seg selv, og synes kanskje derfor at det ikke er så farlig å legge «grøntavfall» i grønne områder, men slike hageavfalldynger kan altså føre til spredning av plantearter som er svartelistet i Norge og sprer også uønskede plantesykdommer og tiltrekker seg skadedyr. Hageavfallshauger er nemlig også perfekte yngleplasser for skadedyr som brunsnegler, fluer og rotter, avslutter Skar.