Trondheim 2030

Hei! Vi ser du bruker Internet Explorer

Microsoft har sluttet å oppdatere sikkerheten til Internet Explorer og anbefaler at man bruker Microsoft Edge istedet. På dette grunnlaget er ikke denne nettsiden optimalisert for Internet Explorer. Vi anbefaler at du åpner nettsiden i en annen nettleser.

Les mer her.

Levende by

Sjøbunnsdeponiet i Nyhavna lukkes

Del denne artikkelen
Her ligger sjøbunnsdeponiet: Sjøbunnsdeponiet ligger i en dyp grop utenfor Dora 1 i Nyhavna. Gropa fungerte tidligere som flytedokk for verkstedindustrien. Her sørger båten "Ramsholm" for at mudringsmassene som er lagt i deponiet jevnes ut før tekstilduk, kalk og pukk legges på og deponiet forsegles.

Her ligger sjøbunnsdeponiet: Sjøbunnsdeponiet ligger i en dyp grop utenfor Dora 1 i Nyhavna. Gropa fungerte tidligere som flytedokk for verkstedindustrien. Her sørger båten "Ramsholm" for at mudringsmassene som er lagt i deponiet jevnes ut før tekstilduk, kalk og pukk legges på og deponiet forsegles.

50 000 kubikkmeter forurenset masse er plassert i et sjøbunnsdeponi utenfor Dora på Nyhavna i Trondheim. Deponiet blir nå forseglet.

Tekst
Tine Nilsen
Foto
Renere havn

Miljøprosjektet Renere havn er inne i sluttfasen, og alt arbeid med å grave opp forurenset sjøbunn fra havna er ferdig.

Prosjektleder Silje Salomonsen sier dette er en milepæl for prosjektet.

– Når vi nå er ferdige med å mudre og deponere forurenset sjøbunn, er vi på mange måter ferdige med den mest kompliserte delen av prosjektet. Prosessen med mudring, transport og deponering har mange ledd som hele tiden kan forsinke neste steg, men nå er vi endelig i mål, sier Salomonsen.

Tidenes oppryddingsaksjon i byens havneområder startet våren 2015. Et år senere er totalt 75 000 m³ forurenset sjøbunn gravd opp (mudret) fra områdene Nyhavna, Brattøra og Kanalen.

Mudringsmassene er lagt i to deponier, et sjøbunnsdeponi og et på land. 50 000 kubikk ligger i sjøbunnsdeponiet, mens 25 000 kubikkmeter er plassert i strandkantdeponiet og utgjør byggesteinene i det som har blitt et nytt og attraktivt landområde utenfor Kullkranpiren i Nyhavna.

Se video av hvordan strandkantdeponiet ble bygd (Timelaps 40 sek.)

  • Ny sjøbunn: Arbeidet med å grave opp forurenset sjøbunn er ferdig og nå gjenstår kun å tildekke områdene med ren, knust kalkstein. Her er det Gryta og den østlige delen av Kanalen som får ny sjøbunn.

    Ny sjøbunn: Arbeidet med å grave opp forurenset sjøbunn er ferdig og nå gjenstår kun å tildekke områdene med ren, knust kalkstein. Her er det Gryta og den østlige delen av Kanalen som får ny sjøbunn.

  • Observerer: Prosjektleder Silje Salomonsen følger med når det legges ny sjøbunn i Kanalen.

    Observerer: Prosjektleder Silje Salomonsen følger med når det legges ny sjøbunn i Kanalen.

  • Miljøgifter: Havna i Trondheim er sterkt forurenset av tungmetaller og miljøgifter etter tidligere industri, kloakk og annen avrenning fra land. Nå ryddes det opp.

  • Dette skal gjøres: Figuren viser forskjellen på mudring og tildekking. Ved mudring graves massene opp og legges i et deponi. Tildekking skjer fra en lekter som er fylt med ren kalkstein. Kalkmassene slippes ut gjennom en luke i bunnen og spres på sjøbunnen.

  • Nyhavna: Slepebåt i ferd med å posisjonere lekter inntil gravemaskin før mudringen i Nyhavna kan starte.

  • Mudring: Forurenset masse graves opp i Nyhavna før sjøbunnen tildekkes. En gravemaskin med en spesiell miljøgrab henter opp massene før de plasseres i et deponi.

  • Hindrer spredning:En såkalt siltgardin mellom Kullkranpiren og Ladehammerkaia vil gjennom hele anleggsperioden hindre at forurensede masser spres mens deponeringen pågår i Nyhavna.

  • Nytt landområde: Illustrasjon av oppbyggingen av strandkantdeponiet i Nyhavna. Forurenset sjøbunn graves opp og fylles i såkalte geotekstilbager. Bagene utgjør kjernen i deponiet. Størrelsen på det nye landarealet er på fem dekar (Illustrasjon: Paranode).

  • Kalklager>/strong>Strandkantdeponet brukes som mellomlager for kalkstein mens arbeidet med tildekking pågår.

    Kalklager: Strandkantdeponiet brukes som mellomlager for kalkstein mens arbeidet med tildekking pågår.

  • Geobager: Slik ser de ut på nært hold, geotekstilbagene som er fylt med forurenset sjøbunn. Disse utgjør kjernen i det nye landområdet på Nyhavna.

Sikkerhet rundt deponiet

Begge deponiene er bygd opp slik at sjansene for spredning er vesentlig lavere enn om miljøgiftene ble liggende i sjøbunnen til evig tid.

Sjøbunnsdeponiet ligger i en dyp grop utenfor Dora 1 i Nyhavna. Gropa fungerte tidligere som flytedokk for verkstedindustrien og er om lag seks meter dypere enn sjøbunnen rundt. Slik danner den en perfekt grop uten for mye vannstrømmer. Her er mudringsmassene lagt forsiktig ned.

– Begge deponiene er svært robuste. De er designet slik at filtermassene over tid ikke vil bli utsatt for stor slitasje. Beregnet levetid er minimum 100 år, sier Salomonsen.

Deponiet er nå lukket ved at en kraftig tekstilduk er lagt på toppen. Oppå legges det et 50 centimeter tykt filterlag med kalkstein. Til slutt blir det lagt 15 centimeter med grovere pukk for å beskytte mot propelloppvirvling.

Overvåkes

Både sjøbunnsdeponiet og strandkantdeponiet skal overvåkes jevnlig og skal følges tett de første tre årene. Resultatene vil danne grunnlaget for en overvåkningsplan for de neste ni årene.

Deponiene kan overvåkes med passive prøvetakere i vannet rundt. Blåskjell kan blant annet brukes fordi de filtrerer vannet og lagrer miljøgifter og tungmetaller.

En annen metode er å sette såkalte flukskamre på sjøbunnen over deponiet. Dersom det lekker ut miljøgifter gjennom filterlaget vil disse samle seg i kammeret, og mengden kan deretter måles.

Strandkantdeponiet skal overvåkes med grunnvannsbrønner som vil vise om og hvordan miljøgiftene beveger seg inne i deponiet og ut mot kantene.

  • Tildekking: Sjøbunnen i Brattørbassenget ble tildekket med ren kalkstein i august 2015.

    Ny sjøbunn på Brattøra: Sjøbunnen i Brattørbassenget ble tildekket med ren kalkstein i august 2015.

  • Tildekking i Brattørbassenget

  • I bybildet: Prosjekt Renere havn forteller byens befolkning hva som skjer i havneområdene og hvorfor.

  • Renere havn, takk! : Både fisk, planter, organismer og andre marine arter vil nok trives bedre nå som havna er blitt renere.

    Renere havn, takk! : Både fisk, planter, organismer og andre marine arter vil nok trives bedre nå som havna er blitt renere.

Hva er prosjekt Renere havn?

  • Oppdraget til prosjekt Renere havn har vært å renske opp i byens sentrale havneområder. Sjøbunnen i Ilsvika, Nyhavna, Brattøra og Kanalen har til nå vært svært forurenset av tungmetaller og miljøgifter fra tidligere industri og fra den gang kloakken rant rett i elva.
  • En del av jobben har vært å grave opp (mudre) den forurensede sjøbunnen. Renere havn anser ikke mudring som et miljøtiltak alene, og gjøres kun der det er behov for sikre tilstrekkelig seilingsdyp slik at båttrafikken kan fortsette som før.
  • Det viktigste og mest omfattende tiltaket er å tildekke sjøbunnen med rene masser av kalkstein. Kalksteinen legger seg som et filterlag på sjøbunnen og hindrer miljøgiftene i å spre seg oppover i næringskjeden.
  • Oppdraget er ikke ferdig før alle de fire havneområdene har fått ny sjøbunn. Ilsvika og Brattøra er ferdig, og i løpet av våren skal midtre deler av Kanalen samt Nyhavna tildekkes med ren, knust kalkstein.

Les mer om prosjektet Renere havn.

 

Vil du ha de siste nyhetene fra Trondheim 2030?

Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Takk for din påmelding!

Saken plassert geografisk

AVLYST

Åpningstider

Kontakt

Telefon:

Munkvoll helse- og velferdssenter

Senior, Musikk

100,-

Les hele saken

Filtrer kart

Se alle saker på kartet

Har du lest disse sakene?