Trondheim har alltid ligget ved elva og fjorden. Men i mange år har deler av sjøkanten vært temmelig utilgjengelig for vanlige folk. Ikke nå lenger!

Med litt kreativitet og ved hjelp av noen transportetapper mellom spennende havne- og industriområder kan du nå gå eller sykle nær sjøen fra Ilsvika i vest til Hansbakkfjæra i øst. Vi valgte å nyte ruta fra sykkelsetet og startet i den nye parken helt ytterst i Ilsvika.

Ilsvika – populært friområde

Ilsvika: Innbydende med trapper og platåer, gressletter, fiskeplasser og benker. Og utsikten er det ingenting å si på. Her folder Trondheim seg ut med Munkholmen mot nord, sentrum mot sør og Nyhavna mot vest. Foto: Carl-Erik Erikssen

Etter en storstilt opprensking av forurenset grunn etter utskiping av malm fra Killingdal gruver har Ilsvika blitt et friområde mange bruker.

Ilsvika har mange gode kvaliteter, men kveldssol er ikke en av dem. Så derfor ruller hjulene snart mot byen, og vi passerer sjarmerende Ilsvikøra med de gamle trehusene, som er et stykke arbeiderhistorie. Her kommer også Ilabekken dansende ned fra Bymarka og langs denne er det fullt av liv en solskinnsdag.

Den avgjørende brua

Skansen er startpunktet for sykkel og gangstien langs sjøen som ble åpnet i forbindelse med bilveien Nordre Avlastningsvei. Sykkel- og gangbrua som kom på plass over Skansenløpet var krona på verket. Nå kan man faktisk sykle fra Lade til Ila uten å sykle innom sentrum. Det er et stort framskritt.

På andre siden av brua er det trengsel på det lille grønne frimerket av en plen. Volleyballbanen er opptatt og noen prøver ut badevannet.

Med en fiskekake i neven sittende på et fargerikt pledd finner jeg Bernhard (4 år) og mamma Trine. De kom rett fra barnehagen på Møllenberg for å spise litt ute før hjemturen. Bernhard stirrer fasinert på volleyballspillerne og vil helst entre banen.

– Dette har blitt et av de finere områdene i Trondheim, kommenterer Trine Dreyer. – Det er med på å åpne byen mot fjorden. Jeg synes designet er tøft.

Hun sykler ofte her når hun skal opp til Våttakammen. – Her blir turen en opplevelse, med vær og vind og folk som bruker området på forskjellige vis. I fjor badet vi fra badetrappa ved piren her, og Sjøbadet har blitt mer tilgjengelig også. Det eneste negative er at det ikke er et eneste toalett på strekningen… Fiskekaka har forsvunnet og Bernhard vil hvile. Det er på tide å sykle videre.

De røffe benkene laget av halve tømmerstokker er opptatte, og ved de knall oransje bordene sitter folk og spiser. Betongen synger under dekkene, akkompagnert av bølgenes slag mot steinene langs moloen. Jeg smiler helt rundt.

I en lun krok langs betongveggen sitter tre unge damer med mat og drikke. De har slått seg ned rundt et lite kafébord med stoler som noen har satt igjen. I dag viser Trondheim seg fra sin beste side. Sola steker, og solbrillene og bikinien er på.

– Dette er første gang vi er her, sier Inga Maria Holst. Vi er her på kurs og spurte på hotellet hvor det var fint å gå og sitte i solen. De foreslo denne strekningen. – Men vi gikk oss bort på veien, ler Tonje Strømmen. Det kunne ha vært skiltet litt bedre fra Scandic Nidelven mener de.

Ellers er det jo veldig bra da, er de enige om. De har ennå ikke funnet et sted å bade, men når jeg tipser dem om at badetrappen er 50 meter bortenfor blir de ivrige. Selv ikke en kald vind ser ut til å hindre dem. Men først og fremst skal de sole seg, snakke og ha det koselig sammen.

Fra havneområde til friområde

Så passeres Sjøbadet – friluftsbadet som har stått på stedet siden 1860. Fra broa over kanalen reiser en ny bydel seg. Brattøra var ikke for mange år siden en travel havn med lossing og lasting av varer. Nå har kontorbyggene overtatt, her ligger hotell og Pirbadet.

Her har kunstnere fått lov til å boltre seg – og kunsten fenger. Kliv gjerne inn i den gule skulpturen «What does the fjord say» og lytt til hvilke lyder fjorden gir fra seg. Eller sjekk speilene i skulpturen «The world as site and object». Og når en rosa isbar dukker opp er det bare å ta en stopp. Og hvem andre møter jeg i køen? Jo, mamma Trine og Bernhard som spiser is.

Gjennom industriområde

Turen videre går langs en trafikkert og travel havn, men jeg triller trygt på sykkelstien. Over utløpet på Nidelva kan man ta en pause på brua før sykkelstien går over til Nyhavna. Her henger duften av nybrente kaffebønner i lufta, sammen med gjærlukta fra ølproduksjonen som skjer i lokalene til Dahls. At området også skjuler et rikt kulturliv med atelierer og teaterproduksjoner, synes ikke. Jeg tråkler meg gjennom området og kommer ut langs sjøkanten sør for Korsvika og blir hilst velkommen av en kjempestor megafon. Talerøret var NTNUs gave til byen da universitetet fylte 100 år.

Fisken biter

Fiskelykke: Albert får fisk.

Her hvor elva møter sjøen, skjer det mye. Og fiskene synes å trives her. På en smal rest etter ei brygge står Eileen og Albert og fisker. De har akkurat fått tre sild på snøret og er begeistret! – Det kokte her nede akkurat nå, sier Eileen, men like kjapt som de kom er de borte igjen. En måkeflokk lenger inne mot stranda kan tyde på at de har kommet dit. Like etterpå får en torsk på kroken. Den er for liten, sier Albert, men tar likevel et bilde av fisken og Eileen. Vi lager et fiskealbum forklarer han og ler. Så er det bare å ønske skitt fiske og dra videre.

Korsvika – for soltilbedere

Korsvika har i mange år vært en favoritt blant badende og solelskende trondhjemmere. Området har vært aktuelt siden vikingtiden da Håkon Ladejarl rådde grunnen. Og snart vender han tilbake sammen med trellen sin Kark, når Korsvikaspillet arrangeres i juni. Store gressplener gjør det enkelt å slå seg ned og her skinner sola til den synker bak fjellene langt ute i Trondheimsfjorden. Dette er, sammen med toppen på Ladehammeren, det beste stedet for solnedganger.

Nye attraksjoner på Ladestien

Her starter også Ladestien som tar deg opp og ned langs fjorden. Den kan være krevende å sykle siden den er godt kupert i starten, da er det lurt å ta veien og heller sykle ned der det er mulig. Som til Ladeneset for eksempel. Her åpner snart en kafé og ei badstue. Neset hadde bunkere lagd av tyskerne og gamle brakker som sto falleferdige. Nå er en bunkerne omgjort til badstue og kafeen er etablert i ei gammel brakke. Det er her du har sola aller lengst på Ladestien, og sommerkveldene blir fine å tilbringe her.

Ladestien var byens første opparbeidede sti langs sjøen. Den er kupert og går hele tiden nesten i fjæresteinene. Her er det mange steder å stikke seg bort før Djupvika åpner seg opp med grillplasser og volleyballbane. Her har elever fra Katta VGS lagt gymtimen sin like før skoleslutt.

Inntil kafeen på Ladeneset åpner, må du sykle helt til Sponhuset i Ringvebukta før du kan ta deg en pause – men det er også hyggelig å ha med termos og matpakke og nyte utsikten i ei vik lags sjøen.

Sponhuset er populært. Også på en formiddag. Jeg møter Karen og Snorre Helmersen med barnebarnet Herman og to hunder.

– Korsvika er fenomenal, sier Karin. Stien er fantastisk flott å bruke og det er jo nesten som å være på landet når man kommer hit ut. Enda så nære byen det ligger. Det er en god kvalitet. De går ofte her når de besøker barn og barnebarn i Trondheim.

Opplevelser på rekke og rad

Etter Sponhuset ligger perlene på rekke og rad. Flere små badeviker, før Rotvollfjæra – hvor store gressletter og langgrunn strand gjør det godt å være liten. Så kommer du til det aller nyeste området i Trondheim, nemlig Grilstad Marina. Her har utbyggerne tatt seg råd til en stort parkområde ut mot kanalene, og ei stor småbåthavn som allerede er stappfull. Her er benker og bord, griller og lekeapparater, samt åpne flater som inviterer til frilek.

Her møter jeg Roald Arntsen. En sprek kar på 81 som går tur hver dag så lenge været er bra.  Og som synes området har blitt kjempeflott. – Her går det folk hele tiden, sier han, og det er jo bra for folkehelsa. Arntsen er mann det er lett å prate med.

– Det er kjempeflott at de bruker sjøkanten slik som her. Heller bygge ut her enn å ta av matjorda, sier han og avslører et ekte engasjement. Du kan skrive at vi savner et bydelssentrum her. Det må folk ha hvis det skal være noe mening. Hvis ikke drar man jo like mye til sentrum som før, sier han og gir med et lite råd på veien før jeg sykler videre.

– Husk å ta deg tid til ikke gjøre noen ting, sier Arntsen.

Ennå er det et stykke til Hansbakkfjæra – kanskje kommer du deg ikke dit på en dag, en uke eller en måned – nettopp fordi det er så mange andre flott steder å stanse underveis. Men vær trygg, Hansbakkfjæra venter på deg.