Levende by
Lager biogjødsel av skit
Arbeidsleder ved Høvringen renseanlegg, Arild Vold, tar ut en prøve av ferdigbehandlet og sentrifugert biogjødsel. Merete Mauland
Er det ikke flott å tenke på at alt som skylles i do blir ivaretatt på en god måte? Ingenting av ressurser går til spille!
Byens to store renseanlegg kan også kalles gjødselfabrikker. Her produseres det årlig ca 8000 tonn med gjødsel. Dritten din er altså gull verdt! Kloakk er nemlig en viktig ressurs. Den gjenbrukes som gjødsel, strøsand og oppvarming av renseanleggene.
Christian Nordskag er driftsleder ved Ladehammeren renseanlegg og forteller stolt om miljøgevinstene ved dagens renseprosesser.
– Vi jobber for bedre miljø i sjøen, for fisk og mikroorganismer, og rene badestrender. Gjenvinning av slam til biogjødsel er det som gjør jobben her virkelig interessant!
Søppel, fjernvarme og strøsand
Først siles søppel bort i rister. Dette er avfall som vaskes og kjøres bort til fjernvarmeanlegget. Videre i renseprosessen tas sanden ut fra avløpsvannet i store sandfang. Denne sanden vaskes, steriliseres og brukes om igjen som strøsand.
I disse tankene ved Høvringen renseanlegg i Trolla går slam fra å være illeluktende dritt til verdifull biogjødsel.
I renseanlegget blir kloakken først silt slik at store partikler stoppes. Deretter går avløpsvannet gjennom flere prosesser slik at vannet skilles fra det som kalles slam. Vannet fra kloakken renses og slippes ut i Trondheimsfjorden. Saltvannet og temperaturen i fjorden tar seg av bakteriene i vannet vi slipper ut, slik at dette ikke er skadelig.
Slammet som er igjen derimot, utsettes for flere varmeprosesser før det til slutt ender opp som biogjødsel for bruk i parker, grøntområder og i jordbruk. For det er ikke mye av kloakken som kommer til renseanleggene i dag som ikke utnyttes og brukes til noe fornuftig, forteller Nordskag.
Metangass til oppvarming
Metangass lagres i beholdere og brennes i en fyrkjele som igjen varmer opp vann.
Det som blir igjen av slam, etter at vannet er skilt ut, pasteuriseres slik at bakterier og parasitter dør. Så legges massene i store råtnetanker i minst 15 dager med en temperatur på mellom 35-42 grader slik at metangass dannes. Denne gassen brukes deretter for å varme opp renseanleggene. Og på Ladehammeren sendes også overskuddet inn til byens fjernvarmenett.
– Det er snakk om millioner som er spart i året ved å bruke gassen som energikilde. Vi utnytter energien og slipper ut mindre forurensning, det er vinn vinn det! sier Christian Nordskag.
Her har kloakken gått gjennom både pasteurisering, sentrifugering og råtneprosesser.
Den faste massen kalles slam og pasteuriseres, som vi kjenner fra meieriene. Det varmes opp til 68 grader i en periode for å ta knekken på bakterier. Etter at slammet har vært i råtnetank skal det fjernes enda mer vann i sentrifuger.
Nå sitter vi igjen med biogjødsel. Hver uke hentes tonn med biogjødsel fra renseanleggene. Dette kjøres til Vassfjellet for mellomlagring og prøvetaking.
Det tas prøver for å måle om det er for høye konsentrasjoner av TKB, som er tarmbakterier som skal fjernes i pasteuriseringen. Hvis det er for mye av dette må biogjødselet ligge lagret en stund, slik at bakteriene dør ut. Men det er også viktig å måle for tungmetaller og andre miljøgifter. Er for mye av dette i gjødselpartiet, kan det ikke brukes.
Miljøgifter i avløp må begrenses
Farlig avfall og miljøgifter må ikke slippes ut i vasken eller i toalettet. Foto: Lars Svenkerud
Det renses ikke bort miljøgifter i prosessene på renseanleggene. I prosjektet Kildesporing jobbes det med å begrense at mengden med slike skadelige stoffer kommer i kloakken i første omgang. Miljøgifter har negativ effekt på biogjødsel. Er innholdet av miljøgifter for høyt, kan det ikke brukes til jordbruk eller grøntanlegg. Da må det kastes som avfall og legges i deponi. Koordinator for kildesporingsprosjektet i Trondheim, Cecilie Bjørndahl Storrø, forteller imidlertid at det skjer veldig sjeldent.
