Historisk klimakutt: Formannskapet i Trondheim vedtok 21. juni 2016 å sende en ambisiøs strategisk klimaplan ut på høring. Planen innebærer en strategi om 80 prosent kutt i klimautslippene.

Til tross for at mange tiltak i gjeldende Energi- og klimahandlingsplan er gjennomført, siden den ble vedtatt i bystyret i 2010, økte klimagassutslippene med ca. 15 prosent i perioden 1991-2013. Trondheim kommune sender nå en ny helhetlig strategiplan for klimaarbeidet i årene fremover på høring.  I tillegg til strategiplanen arbeider rådmannen med et utkast handlingsprogram som skal vise de konkrete tiltakene for å nå målene i strategien. Handlingsplanen skal også inneholde et mål for indirekte utslipp – altså fotavtrykket til Trondheim andre steder i verden. Strategiplanen legger opp til et skikkelig trendbrudd fram mot år 2030. Klimautslippene må reduseres med hele 80 prosent bare i Trondheim. Det innebærer en tøff klimapolitikk i Trondheim i årene framover.

Ambisiøst mål

Målet er ambisiøst. I 2030 er de direkte klimagassutslippene redusert med 80 % siden 1991. Når vi vet at direkte klimagassutslipp i Trondheim allerede er relativt lave, siden vi ikke har industri med store utslipp, er dette svært ambisiøse mål.

Drastiske klimakutt må til: Figuren viser tydelig både Trondheims hovedutfordring og forslag til hovedgrep for å redusere klimagassutslippene. Kilde: SSB

Utslippsfri transport

For å nå de høye målene må utslipp fra transport reduseres, og oljefyring i husholdninger, nærings- og fjernvarmeanlegg opphøre.  I 2020 må persontransport i hovedsak foregå med gange, sykkel og kollektivtransport som bruker utslippsfrie drivstoff.  Vi har allerede i dag tilgang til teknologi som kan erstatte dagens fossilbaserte personbiler, og den utskiftingen må skje raskt. Å legge til rette for etablering av energistasjoner for el, hydrogen og biogass blir viktig for å få til en rask omlegging av drivstoff i bilparken til folk flest.

Kommunen vil bygge videre på positive resultater knyttet til Miljøpakkens arbeid og i enda større grad legge til rette for gange, sykkel og kollektivtransport og få på plass en samordnet bolig-, areal- og transportanalyse innen 2020.

Innovasjon og ny teknologi

Gjeldende klimaplan, som går til 2020, har et mål om 25 prosent kutt. For at vi skal nå målet  om 80 prosent kutt  i 2030 er vi også avhengig av teknologisk utvikling, spesielt  på  energisektoren. En fjerdedel av Trondheims utslipp kommer fra fjernvarmeproduksjon og forbrenning av avfall på Heimdal. Det er begrenset hva som kan gjøres med disse utslippene på kort sikt; på lengre sikt er vi avhengige av å iverksette karbonfangst på Heimdal.

Den nye klimaplanen vil kreve betydelig mer kapasitet til tilrettelegging, koordinering og kommunikasjon. Miljøpakken for transport er allerede et forbilde og en samarbeidsarena som kan videreutvikles. Et naturlig neste steg er å satse på byggsektoren.

Trondheim vokser og får stadig nye innbyggere. Vi har behov for nye bygg og ny infrastruktur. Ved å satse på nullutslippsbygg og nullutslippsområder vil vi  kunne redusere utslipp og samtidig få til grønn verdiskaping i byggenæringen. Kunnskapsbyen Trondheim har spesielt gode forutsetninger for å lykkes innen klimavennlige bygg- og byområder med anerkjente forskningsmiljø innen klimavennlige bygg.  Byen har hatt, og legger fortsatt til rette for, en satsing på bruk av tre som klimavennlig byggemateriale.

Klimasamarbeid helt nødvendig

Flere tiltak og strategier i klimaplanen er avhengige av at hele bysamfunnet forplikter seg. Mange grupper i befolkningen viser i dag økt interesse og engasjement for mer klimavennlige levemåter. Dette kommer til uttrykk gjennom økt gjenbruk av varer og deling av kunnskap, varer og tjenester. I den sammenheng har frivilligheten en viktig rolle. Samarbeidet mellom Trondheim kommune og frivillige aktører om klimavennlige løsninger og levemåter i bysamfunnet vil bli trappet opp. Alle i Trondheim må bidra til å redusere klimautslippene.