Byplankontoret jobber nå for å tilrettelegge for at kollektivtrafikken skal møte veksten i innbyggertall i Trondheimsregionen.

− Trondheim vokser, men det betyr ikke at persontrafikken må øke, sier Esther Balvers. Hun er arkitekt ved Byplankontoret i Trondheim kommune.

Effektiv kollektivtransport

En effektiv og godt utbygd kollektivtransport er helt nødvendig for å nå målet om nullvekst i biltrafikken. Det er et uttalt mål i Nasjonal transportplan som strekker seg fram til 2023. Der spiller jernbanen en av hovedrollene.

− Jernbanen binder regionen sammen. Vi ønsker tog hvert 15. minutt mellom Stjørdal og Melhus. Slik at toget kan bli det foretrukne alternativet for pendlere, sier Balvers.

Riktig tankegang: Esther Balvers gleder seg over at det er etablert både restaurant og kafé ved Sjøgangen ved Trondheim sentralstasjon. – Slikt gjør knutepunktene mer attraktive og bidrar til at flere benytter kollektivtilbudene som er her. Foto: Unni Skoglund

Legger opp til flere passasjerer

− Det som må til for å få en region på skinner er først og fremst et godt passasjergrunnlag. I tillegg til statlig investering i jernbane- og stasjonsutbygging.

Hun forteller at kommunen bruker kommuneplanens arealdel som et viktig styringsinstrument. I Trondheimsregionen er de viktigste knutepunktene pekt ut: Trondheim, Heimdal, Melhus, Hommelvik og Stjørdal er knutepunkter det skal satses spesielt på. Her ønsker man utbygging av boliger, arbeidsplasser og handel. Siden arealutvikling og transport henger tett sammen er det naturlig at disse sees i sammenheng.

− Ved å jobbe bevisst for at flere skal bosette seg og ha sine arbeidsplasser i tilknytning til kollektivknutepunkter bidrar vi til at passasjergrunnlaget vokser. Vi har et svært godt samarbeid med næringsforeningene i regionen. Selvsagt må vi også fokusere på samarbeid med utbyggerne, sier Balvers.

NSB er også en helt sentral samarbeidspartner. Togets fortrinn med hurtighet og kapasitet skal utnyttes.

NSB – passasjergrunnlaget stort nok

Ønsker fortgang: – NSB har sagt at vi har splitter nye elektrifiserte tog klare den dagen Jernbaneverket har gjort sin del av jobben med å elektrifisere strekningen Trondheim – Steinkjer, sier Hilde Lyng i NSB. Foto: Unni Skoglund

Hilde Lyng i NSB er salgs – og markedsansvarlig for Trønder-, Røros- og Meråkerbanen. Hun forteller at NSB har gjennomført en mulighetsstudie. De har sett på hva som skal gjøre at toget blir det lokaltogtilbudet som det bør være og som Trondheim fortjener.

− Med elektrifiserte tog og dobbeltspor mellom, i alle fall Trondheim og Stjørdal, men helst også mellom Heimdal – Trondheim, kan vi ha avganger hver 10. eller 15. minutt, sier Lyng og tilføyer: − Passasjergrunnlaget er der allerede, uten tvil. De kommer til å bruke toget når hyppigheten og farta økes.

Hun forklarer at nye elektrifiserte tog kan akselererer fortere enn dieseltog slik at togene kommer raskere opp i høy hastighet etter stopp på stasjoner. Universell utforming på de nye togene gjør også at av- og påstigning går raskere, slik at reisetiden på togturen kan kuttes. Togene kan ta dobbelt så mange passasjerer som dagens lokaltog.

− I påvente av dobbeltspor må vi få krysningspunkter mellom Trondheim og Stjørdal slik at vi allerede før dobbeltspor er på plass kan øke antall avganger. Infrastruktur, som eksempelvis dobbeltspor og krysningsspor, er Jernbaneverkets ansvar, påpeker Lyng.

Hun mener miljøaspektet er så positivt, ved at mange flere lar bilen stå og heller kjører tog, at det det koster å bygge ut er en liten kostnad å betale. De elektriske togene vil kun bruke fornybar strøm og vil til og med produsere strøm som sendes tilbake til strømnettet.

Bybane kommer

Trondheim kommune konkluderte i 2010 med at det ikke var bærekraftig å bygge bybane, ala Bergen, i Trondheim. Innbyggertallet og dermed også passasjergrunnlaget ble ansett som for lite. Nå er en ny byutredning, som også skal ta stilling til bybanen, igangsatt. Konklusjonene kommer i 2018.

− Det kommer bybane i Trondheim etter hvert, men foreløpig er sannsynligvis passasjergrunnlaget for lite til at det kan forsvares å bygge en bybane. Buss er rimeligere å drifte enn en bybane, så inntil videre er det her satsingen gjøres, sier Balvers.

Kommunen har i denne omgangen fokus på koblingen mellom superbusser og jernbanen. Samtidig framholder hun at man må ha flere tanker i hodet samtidig og at de jobber parallelt med kortsiktige og langsiktige planer.

− Vi ser også på hva vi ønsker å oppnå i 2050 og lager oss trinnvise mål ut fra de langsiktige målsettingene. I et langt perspektiv vil bane være ryggrad i videre byplanlegging og Trondheimsregionen er enig om å prioritere bane. Vi kan allerede nå legge til rette for og forberede oss på en framtidig bybane, sier Esther Balvers i Trondheim kommune.

I tillegg er togets bidrag til å nå nullvekstmålet helt essensielt.

– Vi kan få til mye på jernbanesida, potensialet er stort. Å få Trondheim på skinner er fullt mulig så lenge handlingsviljen er der, avslutter Hilde Lyng i NSB.