I de fleste miljøundersøkelser som omfatter lokale forhold, er støy et av de viktigste problemene. En støykartlegging av Trondheim i 2012 viste at 10 prosent av innbyggerne bor i rød støysone med over 65 dBA. Hva gjøres for å hjelpe disse, og andre som er i faresonen?

– Det var ikke knyttet noen krav om at det måtte gjøres utendørs tiltak da vi gjennomførte denne kartleggingen, sier avdelingsleder Tore Berg i miljøenheten i Trondheim kommune.

Fokus på å redusere støy på utendørs oppholdsarealer ble først en sak i kommunen da Miljøpakken ble etablert. Et av målene her er at antall personer som er plaget av trafikkstøy i Trondheim skal være redusert med 15 prosent i 2025, i forhold til 2012. Det skal også rettes inn tiltak spesielt mot utendørs støy ved skoler, barnehager og helseinstitusjoner.

Kartlegging

Kartleggingen dekket støy fra vegnettet, jernbane, trikk og havn, og resulterte i et støykart over kommunen inndelt i soner. Rød sone er verst og grønn/hvit sone er best.

Støykart over Trondheim: De røde feltene markerer områder med støy over 65 dB. Disse feltene befinner seg nærmest innfartsåren til byen.

Kartleggingen viser at støyproblemene i Trondheim stort sett er knyttet til hovedvegnettet. Støy fra jernbane og trikk har lite omfang. Men – støy fra jernbane må vies oppmerksomhet i forbindelse med byens befolkningsvekst, kommunens vedtatte målsetting om fortetting og den igangsatte planprosessen for dobbeltspor for jernbane gjennom kommunen.

– Hovedregelen er at man ikke skal bygge i rød sone, sier Tore Berg. Samtidig kan det vurderes nye boliger i strøk med god kollektivdekning/sentrumsområder i rød sone (opp til 70dBA). Jeg mener at man ved store feltutbygginger må kunne planlegge slik at folk slipper å bo i rød støysone. Klarer vi ikke det står vi i prinsippet på samme sted.

Det er også krav om at alle skal minst ha en stille side på huset sitt. Ca 2000 boliger mangler det i dag. Og fortsatt bygges det noen boliger som mangler det.

Fem km støyskjerm

Det er både et lokalt og nasjonalt mål å redusere støyplagene for befolkningen. Trondheim utarbeidet en egen handlingsplan mot støy for perioden 2013–2018.

– Ut fra både listen og økonomien har vi måttet prioritere, og valgt ut noen som gir god effekt for flest mulig. Vi har fremdeles ikke gjennomført tiltak på skoler og barnehager, selv om der også er store behov, sier Berg.

– Utenom tiltak på selve vegbanen er støyskjerm det tiltaket som har størst effekt for flest mulig. Og det fungerer best dersom det blir plassert nært opp til veien.

Foreløpig er det stort sett langs de mest trafikkerte veiene at det er gjort eller planlagt tiltak, og der er det snakk om støyskjermer. Til sammen er det hittil satt opp nesten 5000 meter (5 km) støyskjerming, og flere er planlagt. I tillegg til støyskjermer er det gjort fasadetiltak for ca 240 boliger, men mange av disse er de samme som også har fått effekt av skjermer.

Status støyskjerming: I tillegg er Bromstadvegen mellom Gartnerivegen og Kong Øysteins veg prosjektert og vil bli bygd i 2016. Støyskjerming i Dybdahls veg er prosjektert og vil bli gjennomført i 2016-17.

Helse og støy
– Det er forsket en del på helseplager forbundet med støy, sier Gunn Marit Aasvang, seniorforsker ved Folkehelseinstituttet. – De umiddelbare virkningene av støy som forstyrrelse av snakking, hvile og søvn er godt dokumenterte.

Forstyrrelse av søvn regnes blant de mer alvorlige virkninger av støy. Støy virker forstyrrende på søvn ved å hindre innsovning, føre til endringer i søvnmønster og søvndybde, samt øke sannsynligheten for oppvåkninger i løpet av natten. Parallelt vil kroppen reagere med økt puls, blodtrykksøkning og utskillelse av stresshormoner.

Senere års forskning antyder også at det å være utsatt for støy over flere år kan bidra til økt risiko for høyt blodtrykk og hjerte-karsykdom. I tillegg kan støy også påvirke adferd, redusere mulighet for konsentrasjon og innlæring (kognitive virkninger), samt gi egenopplevelse av plage og stress.

Ikke forenlig

I lys av denne kunnskap mener Gunn Mari Aasvang at byenes fortettingspolitikk, som ofte legger opp til bygging i rød sone, ikke er forenlig med de nasjonale støymål og heller ikke i tråd med støyretningslinjens intensjon, som er å forebygge helseplager på grunn av støy.

Dette er Tore Berg enig i.

– Det blir absolutt best for alle når vi planlegger godt. Vi kommer til å bo tettere framover og det stiller større krav til husene vi bor i. Det må settes inn kompenserende tiltak allerede når man starter bygging. For eksempel ved å bygge gode lydforhold innendørs. Når vi planlegger byen fremover må vi ta hensyn til støy i alle sammenhenger.