Det er formiddag og bussene suser av gårde i Innherredsveien. Ved Dalen Hageby er det passasjerer som skal både på og av. Andre sykler forbi, mens noen bruker ventetiden på holdeplassen til å skravle i vei med en kollega. Vi har tatt med oss Solveig Dale, Trondheim kommunes rådgiver for universell utforming og Stine Ruud planprosjektleder i Statens vegvesen i region midt, for å se på holdeplassen.

− Det skal være enkelt og intuitivt å finne fram, sier Solveig Dale, rådgiver ved Byplankontoret. Hun bidrar til kvalitetssikring av utformingen av en rekke nye superbussholdeplasser i Trondheim.

Universell utforming

Det er Miljøpakken som står for byggingen av de nye holdeplassene, og det er satt av mye ressurser på transportløsninger i byen i årene framover. Da er det også viktig at tilbudet utformes på best mulig vis. Holdeplassene skal fungere godt for alle både med og uten funksjonsnedsettelser.

I forbindelse med at superbussene ruller ut i Trondheim skal det bygges superbussholdeplasser. Det blir 16 nye knute- og omstigningspunkter (og snuplasser), og hele 138 enkeltstående holdeplasser. Alle disse skal ha universell utforming.

− En gylden regel for universell utforming er å utforme samfunnet slik at så mange som mulig kan delta aktivt uavhengig av funksjonsevne. Uansett om man går med rullator, gåstol eller barnevogn skal det være lett å ta seg frem på holdeplassen og fra plattform til buss, sier Dale.

Utforming for alle: − Målet er at universelt utformede løsninger skal kunne brukes av alle, slik at spesialløsninger unngås, sier Solveig Dale og Stine Ruud. Her står de på ledelinjene som leder fram til påstigningsfeltet. De nye superbussene skal stanse slik at frontdøra stemmer med ledelinjene. Foto: Unni Skoglund

Tett dialog

Miljøpakken samarbeider med brukergrupper og har blant annet en tett dialog med Blindeforbundet for å oppnå et best mulig resultat.

− Kontakt med brukerne er veldig viktig. Etter at første versjon ble bygget i Kongens gate/Prinsenkrysset gjennomførte vi spørreundersøkelser, befaring og intervju med et utvalg informanter som representanter for ulike brukergrupper. Vi har også hatt mye kontakt og nyttige innspill fra bussjåfører og hovedverneombud. De som kjører her daglig, observerer jo hvordan stasjonene fungerer i hverdagen og kommer med nyttig informasjon til oss, sier Stine Ruud.

Ut fra tilbakemeldinger og erfaringer høstet fra Prinsenkrysset har man gjort enkelte endringer på holdeplassen på Dalen hageby. Blant annet er plattformsonen i Prinsenkrysset i trangeste laget. Det problemet er luket vekk før bygging av holdeplassen Dalen Hageby.

− Vi kaller denne holdeplassen for versjon 2.0, sier Stine Ruud og ser fornøyd rundt seg. Nå jobber vi med ytterlige forbedringer slik at de neste holdeplassene som bygges er versjon 3.0. Men de store grepene er allerede på plass. Det er kun detaljer som vil bli oppgradert fra denne til de neste holdeplassene, sier hun smilende.

Grundig prosess

Utviklingen av konseptet for holdeplassene for superbusser ble påbegynt allerede i 2010. Prosjektet er tverrfaglig og tverretatlig. Siden har mange fagetater vært involvert og ekstern kompetanse, blant annet Sintef, har også kommet med nyttige innspill.

− Holdeplassene skal ha lik utforming, slik at de er forutsigbare. Det skal være naturlige delelinjer mellom der passasjerer ferdes, ferdselssonen, og møbleringen med benker og busskur, som vi kaller møbleringssonen, sier hun og viser hvordan dette er løst med tydelige inndelinger på Dalen Hageby. − I tillegg brukes eksempelvis knottefelt ytterst på holdeplassen for å varsle om at holdeplassen tar slutt og veibanen begynner, sier Dale.

Hvor de nye stasjonene blir liggende er også noe som blir gjennomgått og drøftet.

− Størrelse på plattform og krav til avstand mellom stopp gjør det spesielt viktig å plassere stasjonene godt og riktig i byrommene. Noen steder har vi kanskje ikke plass nok i forhold til at vi kan få til det vi mener er den optimale løsningen. Skilting og infotavler skal være slik at de gir god lesbarhet for alle trafikanter. Vi jobber med å forbedre utformingen ytterligere slik at det blir gjenkjennbart og vil fungere for alle over hele byen. Det er disse tingene som er de største utfordringene, sier Stine Ruud

God passasjerflyt

Solveig Dale er svært fornøyd med hvordan holdeplassen har blitt. Den har blant annet ledelinjer, felt inn i steindekket, som man kan følge fram til punktet hvor superbussen skal stoppe og åpne frontdøra for påstigning. De nye superbussene kommer trolig til å ha hele fire dører for på og avstigning.

− Tanken er at det skal være slik som på t-banen: dørene går opp og så flyter passasjerene inn og ut. På og avstigning skal være effektivt, slår Ruud fast.

Byggefasen for superbussholdeplassene strekker seg ut 2019. Noen holdeplasser blir bygget midlertidig i påvente av store gateprosjekter, som for eksempel i Elgeseter gate.

I fasen planleggerne er i nå er det blant annet detaljene for å ytterligere forbedre lesbarhet og flyt mellom trafikantgruppene som har fokus.

− Hovedprinsippet for utforming ser ut til å fungere i forhold til målet om attraktive og effektive holdeplasser, skjønt full effekt vil vi ikke få på holdeplassene før alle elementene i superbusskonseptet er oppfylt og superbussene er på plass, sier Stine Ruud. − Det er bare å glede seg, tilføyer hun.