Ergo; det er smart å gå. Slik tenker historiens første ”Årets fotgjenger” i Trondheim.

Terje Storvik (61), til daglig IT-ansatt ved Sintef, går til det meste og sprer gjerne budskapet om fordelene med å bruke beina. Derfor valgte Miljøpakkens jury nettopp ham til ”Årets fotgjenger” i et tett heat med gående kandidater.

Solfrid Ramlo (48) og Odd J. Gunnes (61) fikk samme premie og kan smykke seg med tittelen ”Fremragende fotgjengere”.

Går med frie tær

Terje Storvik har alltid vandret mye. Den dypere interessen for å gå ble vakt i 2010 da Sintef tilbød regelmessig måling av O₂-opptak for ansatte. Så fant han appen Moves som registrerer all aktivitet, og som en tredje inspirasjonskilde kom boka ”Born to run” med informasjon om fivefinger-sko, også kalt barfotsko. Siden 2014 har ”skohanskene” vært standard fottøy året rundt.

Tærne beveger seg fritt slik fingrene gjør i hansker, og sålen er så tynn at den gir foten tett kontakt med bakken. Nærmere en følelse av å gå barfot kommer du ikke uten faktisk å gå barfot. Fottøyet vekker en viss undring. Terje Storvik fikk en gang beskjed om å bruke vanlige sko på møte i ledergruppa på jobben, men dette har gått seg til.

Standard fottøy: Terje Storvik går alltid i barfotsko, også på jobbmøter for Sintef. Han har et bredt utvalg. Foto: Hans Kringstad

− Det er egentlig litt rart at noen oppfatter sko med tær som vulgært når hansker er pent. Jeg bruker disse skoene fordi det er bra for meg, sier Terje Storvik, og her er kortversjonen hans:

Menneskefoten er en sinnrik konstruksjon med 26 bein. I vanlige sko svekkes fotbuens evne til naturlig demping. Fraspark- og balansefunksjonen til tærne blir også dårligere. Du går mer anatomisk riktig i barfotsko. De understøtter en mer fremoverlent kroppsholdning. Det bedrer blodomløpet i beina og reduserer risikoen for kroppslige plager. Men uansett skotøy; det viktigste er å bevege kroppen, sier ”Årets fotgjenger”

100 000 korte bilturer

− Alle ønsker god helse. Kroppen forfaller hvis vi ikke bruker den. Jeg prøver å ta vare på kroppen min ved å utnytte behovene i hverdagen. Jeg går til jobb, noe som riktignok er ganske kort, jeg går til møter og jeg går stort sett til butikken. I snitt blir de ca ei mil hver dag. O₂-målingene viser at det er nok, og jeg har passert 60 år uten å ha vondt noen steder. Gåing er skånsomt og det virker.

−Men det går jo så seint?

− Sånn tenkte jeg før, men det stemmer ikke. Miljøpakken har regnet ut at 100 000 bilturer hver dag i Trondheim er kortere enn tre kilometer. Det tar muligens et kvarter mer å gå enn å kjøre en så kort tur når du regner med tid til parkering og andre ting. Du oppnår en helsegevinst som er mye mer verdt enn det ekstra kvarteret. I tillegg vandrer tankene fritt, jeg får ideer, løser problemer på jobb og finner inspirasjon. Det er en grunn til at enkelte har innført gående medarbeidersamtaler. Gåing er vel anvendt tid. Å gå i stedet for å kjøre eller ta buss til et møte tre kilometer unna, er ikke annerledes enn å ta trappa i stedet for heisen.

Fremragende fotgjengere: Miljøpakken hedret tre fotgjengere for å vise hvor viktig det gående folket er både for folkehelsa og for byen. Fra venstre Solfrid Ramlo, Terje Storvik og Odd J. Gunnes. Foto: Carl-Erik Eriksson.

De går byen bedre

Fotgjengerne er en stor gruppe. Trondheim har vedtatt en gåstrategi som sier at antall daglige reiser til fots skal øke fra 140 000 til 180 000 i 2025. Byen har forpliktet seg til at personbilbruken ikke skal øke selv om vi får mange flere innbyggere. Da må folk gå mer.  De gående kutter bilkøer, letter presset på overfylte busser og gjør bylufta bedre. Helsedirektoratet har regnet ut at Norge sparer 52 kroner for hver kilometer vi reiser til fots.

− Den enkelte og samfunnet har sammenfallende interesser. Mer gåing er det grønne skiftet i praksis. Jeg har respekt for at noen må kjøre, men det er ingen tvil om at mye bilkjøring handler om vaner og kultur. Foreldre som kjører ungene til alt lærer neste generasjon at bilbruk er en selvfølge hele tida. Mine foreldre fikk bil da de var godt voksne og begynte å kjøre på småturer. Den vanen gjorde at alderen preget dem fortere. Nå vet vi at unødvendig bilkjøring er dumt og at gåing er smart, og det er det viktig å spre kunnskap om, sier Terje Storvik.

Trygt å gå om vinteren

Han synes Trondheim er en god by å gå i, samtidig som mye også kan bli bedre:

− Fotgjengerne trenger trygge anlegg. Vi må slippe å konkurrere om plassen med sykler og biler. Bedre vintervedlikehold er veldig viktig for å få flere til å gå. Samtidig kunne jeg ønske meg smale striper med mykt underlag ved siden av asfalterte gangveier der det er plass. Trondheim er en rimelig kompakt by. Det er variert og stort sett trivelig å gå de fleste steder, enten formålet er transport eller å gå for å ha det hyggelig, sier ”Årets fotgjenger”.

O₂-opptak gir et mål på biologisk alder. Ved første 0₂-måling hos arbeidsgiveren i 2010 hadde Terje Storvik et opptak på 37, som er vanlig for en 60-åring. I år var maks-opptaket 52, tilsvarende en 20-åring.

Seks år har gått, og Storvik er 40 år yngre.