Levende by
Elsykkel redder liv i Trondheim
Bruker el-sykkel i jobb: Kjetil Karlsen og Inge Løvstad i overdoseteamet ute på jobb med pedaler og elmotor. Elsykkelen er god å ha når det haster. Teamet tilbakelegger ca 3000 km på elsykkel hvert år. Foto: Carl-Erik Eriksson
I år sykler ansatte i Trondheim kommune jorda rundt på elsykkel – i jobben. Elsykkel er både lettvint framkomstmiddel og effektivt utrykningskjøretøy. Elsykkel berger liv.
– Ingen tvil om at elsykkelen er livredder her i byen, sier psykiatrisk hjelpepleier Inge Løvstad i overdoseteamet.
Rusenheten er en av stadig flere kommunale tjenester på elsykkel. Døden er minutter eller sekunder unna når teamet rykker ut til ofre for overdoser.
Overdoseteamet var blant de første som tok elsykkel i bruk for alvor i kommunal tjeneste. Nå har Trondheim kommune kartlagt drøyt 40 sykler med elmotor rundt omkring i enhetene. Gjennomsnittlig kjørelengde per år er regnet ut til ca 730 kilometer. Summen for alle syklene tilsvarer nesten distansen rundt ekvator i året, og den øker.
Hjemmetjeneste på elsykkel
En elsykkel ved Valentinlyst hjemmetjeneste har gått nesten 2200 kilometer på tolv måneder, mye takket være ergoterapeut Eskild Lundgård (27). Lundgård sverger til elsykkel på besøk hos hjelpetrengende brukere.
– Folk bor tett her, jeg finner snarveier mellom husene og kommer meg fort omkring. Litt trim og frisk luft er en bonus, sier Lundgård, som klarer seg uten førerkort og har syklet på hjemmebesøk i to år.
Han mener hjemmetjenesten får med seg det aller meste i sykkelveske eller ryggsekk, slik som hansker, medisiner og notatblokk. Resten er bare et spørsmål om praktiske løsninger. Ledelsen ved Valentinlyst legger opp sykkelvennlige ruter. Hvis det er snakk om å ta med mye, for eksempel matvarer, avtaler syklisten bare med en kollega med bil. Den daglige sykkelturen rundt basen ligger på fra 6-7 til ca 10 kilometer.
– Brukerne synes det er morsomt at jeg kommer på sykkel, mens enkelte kolleger mener jeg er gæærn som sykler i all slags vær. Flere bør prøve, sier Eskild Lundgård.
På sykkel med motgift
Hos overdosetemaet i Kjøpmannsgata kan de sju ansatte velge blant en bil, sju vanlige sykler og tre elsykler. Sykkel er ofte mye raskere enn bil, og elsykkelen gjør en forskjell.
– Før hadde vi bare tråsykler. Det er ekstra stress å være andpusten når du kommer fram og skal sette motgift i all hast. Med elsykkel kommer vi uthvilt for å gi hjelp, sier Inge Løvstad.
Overdoseteamet er det eneste i sitt slag i verden. Alarmen går samtidig hos teamet, legevakt og ambulanse. Ofte kommer de syklende hjelperne fram først. En gang brakte de en stoffmisbruker tilbake til livet på Øya, og i neste øyeblikk gikk alarmen om ny overdose på Persaunet.
– Vi brukte cirka åtte minutter på elsykkel, og var på stedet uten åndenød, sier Løvstad.
Han tror også det er et pluss rent psykologisk for teamet å bruke sykkel i stedet for uniformert bil. En syklist framstår som mer menneskelig.
– Folk så rart på oss i starten, og enkelte brukere fleiper med at vi er late. Men elsykkel kommer til å eksplodere også i jobbsammenheng. Alle bør tenke gjennom om elsykkel kan erstatte bil. Det er viktig at arbeidsgivere sørger for trygg parkering, mener Inge Løvstad.
Kamp for flere elsykler
I 2014 satte Trondheim kommune av 200 000 kr til innkjøp av elsykler. Miljøenheten fikk i oppdrag å dele ut syklene.
– Vi fikk mange flere søknader enn det var sykler, så potensialet er stort. Siden har vi gitt råd når enheter kjøper inn selv. Det aller beste er om kommunale enheter klarer å bytte ut bil – og helst fossilbil – med elsykkel, sier rådgiver Hanne Aaserud ved miljøenheten. Bedre miljø er også god økonomi: Et enkelt regnestykke tilsier at Trondheim kommune sparer minst 3 kroner per kjørte kilometer på elsykkel kontra bil.
Kommunen har som mål å redusere CO2-utslipp fra lette kjøretøy i egen bilpark med 50 prosent i perioden 2015 til 2018. Så langt har utslippene bare gått marginalt ned. Fossilbiler skal fases ut slik at kommunen har minst 200 elbiler i 2018.
Bydrift på elsykkel
Byggeleder Amir Mandzuka (42) i Trondheim bydrift bidrar til at kommunen kommer litt nærmere disse målene. Mandzuka kaster seg på sykkelen og lar bilen stå så sant det er mulig. Han ramser opp fordelene:
– Jeg kommer fortere fram, slipper å tenke på parkering, får sjekket anlegg jeg har ansvaret for bedre og jeg blir kjent med byen på en annen måte. Det skal være nokså langt unna før jeg bruker bil.
Amir Mandzka sykler gjerne fra kontoret på Tempe til et anlegg på Byåsen, og dette er en klassisk historie: Kommunens byggeleder skulle se på et pågående prosjekt sammen med den private entreprenøren. Entreprenøren kom med pickup. Han tilbød kommunens mann skyss, og å slenge den merkelige sykkelen bakpå. Amir takket nei. Syklisten kom fram først.
– Vi står foran et generasjonsskifte. Jeg tror flere og flere vil velge sykkel i jobben. Bilbruken har med vaner å gjøre, sier Amir Mandzuka, som har følgende tips til kommunale enheter og andre virksomheter som vil prøve elsykkel: Gi én person ansvar for lading og vedlikehold.