Bryggene er Trondheims stolthet og et av de mest fotograferte motivene i byen. De offentlige arealene rundt bryggene har imidlertid stort potensial til å bli mer attraktive. Byen vil få en ny gang- og sykkelforbindelse når Brattørbrua skal flyttes og får nytt landingspunkt på Krigsseilerplassen.

I løpet av vinteren 2017 vil Trondheim kommune og Statens vegvesen arrangere en åpen, internasjonal arkitektkonkurranse for å se fremtidig utforming og nye forbindelser i byrommet i Kjøpmannsgata og på Krigsseilerplassen.

Forvandling: Kongens gate-allmenningen ble i 2014 forvandlet fra parkeringsplass til et attraktivt byrom med enkle grep. Foto: Trondheim kommune.

Illustrasjon av byrommet

– Resultatet av konkurransen vil være et viktig grunnlag i en helhetlig framtidsplan for hele området, forklarer prosjektleder for konkurransen, Mari Folven ved byplankontoret i kommunen. – Vi håper på å få mange gode innspill til planarbeidet for en ny områdeplan for Kjøpmannsgata som byplankontoret også jobber med.

Brattørbrua vil om få år bli erstattet av en ny kjørebru. Den verneverdige brua  skal flyttes nærmere Krigsseilerplassen, og blir en ren gang- og sykkelbru. Det gjør at Krigsseilerplassen som i dag er lite i bruk, i fremtiden vil få ny utforming og ny bruk.

– Vi håper at både Krigsseilerplassen og Kjøpmannsgata skal bli mer attraktiv både for de som ønsker å oppholde seg i området og de som skal ferdes gjennom området, sier Mari Folven. Hun mener at det riktige bidraget kan få fotgjengere og syklister fra både Brattøra og Bakklandet til å velge å legge veien om Kjøpmannsgata inn til sentrum.

Bedre utforming: – Vi ønsker å få innspill til hvordan uterommene bør utformes for å gjøre området mer attraktivt for virksomheter og folk. Dette er en av byens viktigste turiststrøk og det skal være trygt og fristende å oppholde seg her, sier prosjektleder Mari Folven.

Bedre forbindelse til Midtbyen

Det som i følge byplanlegger Susanne Saue preger Kjøpmannsgata i dag er at det er for liten aktivitet i mange av bryggene, og at noen av bygningene preges av forfall.

– På grunn av dette og den gamle vollen oppleves Kjøpmannsgata nesten som avskåret fra sentrum. Vi vil at bidragene i arkitektkonkurransen skal  se på hvordan forbindelsen til Midtbyen kan bli bedre, sier Saue.

Arbeidsgruppa til arkitektkonkurransen mener dessuten at det er viktig å knytte Kjøpmannsgata bedre sammen med byen og promenaden langs elva. Konkurransen skal bidra til konkrete forslag til utformingen av vollen, gata, allmenningene og parkene som inngår i byrommet.

– Forhåpentligvis vil bidragene i konkurransen sette søkelys på både utfordringer og muligheter i Kjøpmannsgata, sier arealplanlegger Marthe Sesseng. – Vi vil at innbyggerne skal oppleve det som attraktiv å oppholde seg i Kjøpmannsgata, slår hun fast.

Inkluderer vern av fortidsminner

Kjøpmannsgata ble anlagt etter den store bybrannen i 1681, og vollen mellom gatene ble bygd både som festningsverk og brannsikring. Området med bryggene var både før og etter bybrannen et pulserende handelsområde med utveksling av varer. I dag er dette en av byens historiske attraksjoner. Utvikling av byrommet og bevaring av kulturminnene i Kjøpmannsgata må derfor gå hånd i hånd.

– Det gjør konkurransen til en spennende, men også krevende øvelse, sier Susanne Saue. Sånn er det i alle verdens byer, har man en historie så må man ta vare på den.

– Vi håper på bidrag der de historiske omgivelsene sees på som en mulighet mer enn en begrensning, smiler Saue. Mari Folven er enig. Målet med konkurransen er å få et helhetlig grep for hele området, der vern av kulturminnene må ligge til grunn, sier hun.

Rik kulturhistorie: Det historiske bryggemiljøet langs Nidelva gjør at omgivelsene til bryggene kan utvikles til en langt mer attraktivt og spennende del av byen. Foto: Trondheim kommune

Vil vise potensialet

Med konkurransen ønsker arrangørene å vise hvor flott området rundt Kjøpmannsgata kan bli.  Prosjektlederen har også forhåpninger om at konkurransen skal bidra til attraksjoner som trekker fotgjengere til Kjøpmannsgata. Men hun ønsker ikke å gå nærmere inn på hva dette skal være, og sier at byplankontoret håper på nye ideer og muligheter de ikke selv har tenkt på.

Prosjektlederen håper og tror arkitektkonkurransen kan friste mange norske og utenlandske arkitekter og landskapsarkitekter.

– Vi gleder oss til å se hvordan et eksternt blikk ser på mulighetene for utvikling av Kjøpmannsgata når bidragene kommer inn til våren, avslutter Mari Folven.