Sina Marie Haave er arkitektstudent ved NTNU.

– Jeg synes Midtbyen er et fint sentrumsområde, med mye variasjon i forhold til hvor lite det er, sier Sina Marie Haave. – Det er imidlertid trist hvor store deler av Midtbyen som ikke brukes.

Haave mener mange spennende bakgater, vakre boligområder og fine turområder ser ut til å være uoppdaget.

– Folk flest oppholder seg i de minst egenartede områdene: Hovedgater med mye trafikk, shoppinggater med kjedebutikker og kanskje verst av alt: Trondheim Torg.

Jeg synes Midtbyen er et fint sentrumsområde, med mye variasjon i forhold til hvor lite det er. Det er imidlertid trist hvor store deler av Midtbyen som ikke brukes.

Sina Marie HaaveTweet dette sitatet

Velger seg ulike steder i Midtbyen

Haave og hennes medstudenter i førsteklasse på arkitektstudiet ved NTNU jobber dette semesteret med en oppgave i Trondheim sentrum. Studentene har valgt seg ut ulike steder i Midtbyen og har jobbet med forskjellige aspekter ved byrommene for å bli så godt kjent med dem som mulig.

Førsteklasseprosjektene omfatter alt fra sittemøbler til heiser, men felles for dem alle er at de prøver å tilføre byrommene noe som vil gjøre dem mer attraktive.  I løpet av de neste ukene skal prosjektene finpusses. De skal ikke bygges i virkeligheten, men de sier likevel mye om hva slags potensial arkitektstudentene mener at byrommene i Midtbyen har.

I denne saken deler to av førsteklassingene sine tanker om Trondheim sentrum og erfaringer rundt det å jobbe med byrommene her.

Folketomme byrom

Arkitektstudent Mona Skar Baglo mener generelt at Midtbyen er lett å orientere seg i, men påpeker at hun sjelden er i sentrum med mindre hun trenger noe fra en butikk der.

– Dette gjelder sannsynligvis for en stor del av Trondheims befolkning. Mange av førsteklassingene har i denne oppgaven sett potensial i byens lite utnyttede områder, og ønsker å tilføre dem noe som gjør at de kan brukes av folk.

Baglo jobber med et åpent og rolig sted ved havna, ikke langt fra Ravnkloa. Det er brostein på bakken og stedet er rammet inn av to fasader.

– Vi valgte stedet fordi det var åpent og hadde mange muligheter. Det var også spennende at stedet var litt tilbaketrukket og rolig, men at det ikke ble brukt av mange, bare de som absolutt må gå gjennom der, sier Baglo.

Trapper og brostein: Under utviklingen av et prosjekt er det viktig å ta hensyn til elementer som allerede finnes på stedet.

Hun forteller videre hva hun har valgt å gjøre i prosjektet:

– Jeg har valgt å legge til og kopiere noe som allerede er på stedet, for å gjøre plassen mer attraktiv. I tillegg til å ta utgangspunkt i noe som allerede er der, har jeg også ønsket å få frem noe som ikke er der. Nemlig oppholdsrom og sitteplasser.

I Stiftsgårdens skygge

Denne oppfatningen deles av Haave. I prosjektet har også hun valgt å fokusere på hvordan hun kan skape oppholdsrom i byen.

– Vi jobber på et sted som er veldig trafikkert, men likevel nesten bortglemt. Det er en liten trekantet plass som ble til overs fordi Munkegata og Dronningens gate ikke står vinkelrett på hverandre. Gjennom hele semesteret har jeg sett på forskjellige måter å utnytte denne rare trekantede fortausbiten på. Akkurat nå ser jeg på hvordan jeg kan skape et lunt oppholdssted der.

Uutnyttet trekant: Har denne åpne plassen i krysset mellom Dronningens gate og Munkegata potensial til å bli til noe mer?

Haave ønsker å løfte prosjektet sitt ut av skyggen fra Stiftsgården, som hun kaller det, uten å bygge noe som kommer i veien for Stiftsgårdens storhet. Hun forteller at stedet er spesielt fordi det er så lite utnyttet selv om det er midt i sentrum.

– Det er også spennende som en levning etter tidligere byplanlegging. Den viser noen av prioriteringene som har formet byen Trondheim.

Munkegata: Dette situasjonssnittet viser området Sina Marie Haave jobber med dette semesteret.

Blir bedre kjent med byen

Store deler av hverdagen til arkitektstudentene tilbringes på tegnesalen på Gløshaugen, og som Baglo og Haave påpeker, er det kanskje ikke ofte man ser så mye av byen utenom handlegatene.

Begge studentene understreker imidlertid at dette prosjektet har fått dem til å se andre sider av sentrum:

– Oppgaven har gjort at jeg har sett steder og gått i gater jeg ellers ikke ville gjort. Jeg har derfor sett en mer variert Midtby enn jeg i utgangspunktet kjente til, sier Baglo.

Haave er enig:

– Det å gå rundt i byen og lete etter sted gjorde meg for eksempel oppmerksom på mange nye steder. Jeg har også lært masse om Midtbyen ved å høre om medstudenters prosjekter.