Teknologien som skal til er på plass, mens kraftoverskuddet i Norge kan sørge for stor hydrogenproduksjon. Derfor har du all grunn til å spørre: Hvorfor er ikke norske veier fulle av hydrogenbiler?

Pådriver: Forsknings- og markedsdirektør i Sintef, Steffen Møller-Holst, har i en årrekke jobbet hardt for å øke oppmerksomheten for hydrogendrivstoff. Her holder han foredrag i en nyetablert Fornybarklynge – en møtearena for en rekke offentlige og private aktører som ønsker å satse på fornybar energi.

Hydrogenentusiasten savner samspill

– Et av svarene er at vi til nå ikke har lyktes i å få forskningsmiljøet, innovasjonsmiljøet, næringslivet og det offentlige til å spille på lag.

Det sier Steffen Møller-Holst, forsknings- og markedsdirektør for hydrogenteknologi ved Sintef.

– Uten en plan for produksjon og infrastruktur med fyllestasjoner, vil vi aldri få et marked for hydrogen. Og uten et marked for hydrogen, vil ingen bygge og kunne drive infrastrukturen av hydrogenstasjoner uten store tap.

Nå ser vi ut til å få brutt den onde sirkelen Møller-Holst beskriver. Trondheim kommune har nemlig tatt ham og andre eksperter på ordet, og startet et prosjekt for å etablere et marked for hydrogendrivstoff i Trondheim. Det starter med at Sintef skal vurdere mulighetene og utfordringene i samarbeid med de kommunale enhetene Trondheim Eiendom og Trondheim bydrift, i tillegg til Trondheim Renholdsverk og TrønderTaxi.

Null utslipp – lang rekkevidde

Hydrogen blir til vann når det forbrennes i en bilmotor eller, langt mer effektivt, omdannes  direkte til strøm i en brenselcelle. I likhet med elektrisitet er hydrogen altså det reneste drivstoffet som finnes. Men i motsetning til elbiler har kjøretøy som går på hydrogen betydelig lengre rekkevidde. Dessuten trenger de ikke bruke lastekapasitet på tunge batterier, noe som gjør at hydrogen er aktuelt for personbiler så vel som tunge kjøretøy.

Trondheim kommune har en bilpark med 620 kjøretøy, og cirka 100 av disse er tunge kjøretøy. I løpet av 2017 vil så mange som 200 av dem gå på elektrisitet, mens totalt 13 lastebiler og varebiler vil gå på biogass. Sjefingeniør Bjørn Ove Berthelsen i kommunens miljøenhet er stolt av at det grønne skiftet i kommunen er mer enn et ordskifte.

– Kampen for elbilene har gjort oss sterke nok til å slåss for hydrogenbilene. Hydrogen skal bli et tredje bein å stå på for å fase ut bensin og diesel, fastslår Berthelsen.

Søppelbiler på hydrogen

Trondheim Renholdsverk er storforbruker av fossilt drivstoff. For at innbyggerne skal bli kvitt søpla si, kjører renholdsverket 60 000 mil hvert år – og bruker over 400 000 liter diesel.

– Vi har en stor jobb å gjøre for å sette et bedre klimaavtrykk, og tiden er inne for å tenke nytt, sier daglig leder i Trondheim Renholdsverk, Knut Eirik Ballestad.

Firmaet, som er heleid av Trondheim kommune, er derfor blant dem som er med i hydrogenprosjektet. Ballestad tør ikke si eksakt når de første søppelbilene i byen går på hydrogen, men røper en annen viktig endring:

– Vi har bestilt fire biogassbiler, og forhåpentligvis er de på veien sommeren 2018. Dette er et viktig bidrag, men det holder ikke i lengden. Trondheim Renholdsverk skal ha bærekraft i alle ledd, og vil snu hver stein for å bli bedre. Biogass er en mellomløsning før hydrogenbilene kommer, og håpet mitt er at vi blir lokomotivet som leder resten av renovasjonsbransjen.

Kommer til Trondheim: Så langt er det fem fyllestasjoner for hydrogen i Norge – alle på Østlandet. Denne stasjonen ligger på Kjørbo i Oslo, og Uno-X planlegger nå å åpne en tilsvarende på Sandmoen utenfor Trondheim.

Uno-X åpner energistasjon i Trondheim

I dag finnes det 68 hydrogenbiler i Norge, alle på Østlandet. Ikke så overraskende, i og med at landets fem fyllestasjoner for hydrogen ligger i Oslo-området. Nå ser Uno-X til Trondheim, nærmere bestemt Sandmoen.

– I Uno-X føler vi oss forpliktet til å gjøre en innsats for et bærekraftig samfunn. Vi må gjøre vår del som distributør, og ser til Trondheim fordi kommunen ønsker å gjøre sin del som storforbruker av drivstoff, sier Ole Johannes Tønnessen, administrerende direktør i Uno-X.

Han mener støtteordninger, som for eksempel Enova-tilskudd, er avgjørende for at hydrogendrivstoff får et oppsving.

– Tilskuddsordninger hjelper private aktører i gang nå, slik at hydrogen raskere blir lønnsomt. I fremtiden har vi ikke har bensinstasjoner – vi har energistasjoner som kombinerer el, bio og hydrogen, tror Tønnessen.

Energistasjonen på Sandmoen skal etter planen være ferdig bygget i løpet av første halvår 2018.

Kommune og forskningsmiljø i tett samarbeid

Sjefingeniør Berthelsen fra Trondheim kommune sier at også en stor porsjon tålmodighet er vesentlig:

– Som selgere og brukere kan vi stikke kjepper i hjulene til utviklerne, men vi bør gi dem mulighet til å videreutvikle løsningene, fordi vi vet at de trengs. Se så langt vi har kommet med elektrisitet. Hvis vi er tålmodige med hydrogen, kan vi på få år være like langt på det feltet.

Har trua: Rådmann Morten Wolden mener at alt ligger til rette for at Trondheim blir en pioner innen hydrogendrivstoff. – Vi har forskningsmiljøene, og vi har store aktører som ønsker å gjøre en forskjell, sier Wolden.

Berthelsen får støtte av rådmann i Trondheim, Morten Wolden:

– Trondheim er en teknologihovedstad og miljøby. Derfor skal Trondheim kommune gå foran i å ta i bruk hydrogen, og sørge for tett samarbeid med forsknings- og innovasjonsmiljøene på NTNU og Sintef. Forhåpentligvis får vi med oss det private næringslivet, sier Wolden.

For det er tross alt samspill som skal til for at hjulene begynner å trille – på hydrogen.