– Vi har tre spennende kandidater for årets utdeling. Hvem disse er vil jeg ikke si noe om før utdelingen, sier en hemmelighetsfull rådgiver Njål Pettersen, Miljøenheten i Trondheim kommune. Han er er ansvarlig for arbeidet med energispareprisen.

Prosjektet og løsningen som får prisen i 2017, ville ikke blitt vurdert som en nødvendighet eller en mulighet for ti år siden.

Vojislav Novakovic, medlem i juryen.

Energispareprisen gis, ikke bare for energisparetiltak gjennomført i bygninger, men også i anlegg eller industri. Det er altså ikke bare bygninger dette dreier seg om, på tross av at det store flertallet av de premierte prosjektene i energispareprisen representerer bygningssektoren.

Premierer de fremtidsrettede

Med prisen ønsker Trondheim kommune å hedre aktører som går foran med fremtidsrettede løsninger som gjør byen vår grønnere og mer klimavennlig.

En av de som har sittet lengst i juryen er  NTNU-professor Vojislav Novakovic ved Institutt for energi- og prosessteknikk.

– Vi har hele tiden forsøkt å premiere prosjekter som er litt forut for sin tid. Prosjekter som er spenstige nok til  å være gode forbilder og til inspirasjon for andre, forteller Novakovic.  

Noen ganger var det fremtidsrettede tekniske løsninger som var utslagsgivende for premiering. Andre ganger var det selve drivkraften for å få til energieffektive løsninger med bruk av mer tradisjonelle løsninger. Begge deler er like viktige for å få til endringer.

– Med ti års erfaring er det interessant å se de premierte prosjektene i et  lengre perspektiv, sier han.

Selv om heller ikke han vil avsløre hvem som får årets pris så sier han at prosjektet og løsningen som får prisen i 2017, ikke ville blitt vurdert som en nødvendighet eller en mulighet for ti år siden.  Likevel, prosjektet som fikk den første prisen i 2007 var forut for sin tid. Men hvis de som vant i 2007 hadde blitt nominert i dag, hadde det fått hard konkurranse fra flere lignende prosjekter.

Fra sparing til smart energibruk?

På spørsmål om hva som skal til for å lykkes med energiarbeidet i Trondheim, svarer NTNU professoren:

– Nye versjoner av tekniske krav til byggverk (TEK) har stor betydning for den generelle utviklingen av energieffektiviteten i bygninger i hele Norge. Kravene og forventninger løftes, med nye versjoner av TEK,  opp på et høyere nivå.

For at prisen skal bidra til utvikling er det nødvendig med helhetlig tenkning og handling. Det er ikke bare den enkelte bygningen som er viktig lenger, men hvordan energi brukes og deles i områder, bydeler, hele byen og regionen. Da blir samvirke mellom bygninger, næringsvirksomheter og løsninger for trafikk viktig.

Framtidens løsninger: The Research Centre on Zero Emission Buildings ved NTNU/SINTEF fikk hedrende omtale i 2016. Juryen uttalte at ZEB Living Lab er et fremragende eksempel på hvordan nytenkning kan endre byggenæringen. Ved Living Lab testes fremtidens løsninger ut allerede i dag. Foto: Geir Mogen

– Vi må legge forholdene til rette for å utnytte de fremtidsrettede tankene og løsninger som forskerne ved NTNU og SINTEF bringer frem når det gjelder effektiv energibruk og redusert klimabelastning, sier Novakovic. Og legger til at; Trondheim kommune er allerede på god vei når det gjelder framtidsrettet byplanlegging. De har et godt etablert samarbeid med forskermiljøene, er partner i ZEN og er med på internasjonale initiativ som Smart Cities.

Nye tider – nytt navn

Til slutt kommer et forslag fra professoren. I lys av behovet for helhetlig tenkning er det kanskje på tide for Trondheim kommune å revurdere navnet til energispareprisen?

– Da prisen ble etablert, var det riktig å fokusere på sparing av energi. I dag vet vi at vi trenger mye mer enn bare sparing, vi må bruke de ressursene vi har mest mulig rasjonelt samtidig som vi tar vare på miljøet og tilfredsstiller behovene til innbyggerne.

Njål Pettersen nikker og tilføyer: Alle kan allerede nå levere forslag til neste års kandidater!