Levende by
Dalen aktivitetspark – vår park!
Engasjert ungdom: Julie Ressem, Mia Beatrice Eide Wevang, Memet Emil Tavukcu, Mirac Kucukcelik og Meva Hazan Aydilek er alle med i Saupstad/Kolstad Ungdomsråd og møtes jevnlig for å videreutvikle idéer til Dalen aktivitetspark. Foto: Kari-Anne Aarvåg
Ungdommene på Saupstad har vært høyt og lavt for å finne ideer til Dalen aktivitetspark. Underveis i jakten fant de også en annen skatt – følelsen av å bli hørt.
– Engasjementet rundt Dalen aktivitetspark viser at ungdom har en stemme – og at den teller, sier medlem i ungdomsrådet på Saupstad, Memet Emil Tavukcu.
Han er en av mange ungdommer i bydelen som sammen med blant andre Trondheim kommune og Ringvegen borettslag har lagt ned mange arbeidstimer i å utvikle Dalen aktivitetspark. Idéen om parken kom i 2013, fra en 13 år gammel elev i valgfaget Demokrati i praksis.
– Begeistringen var stor da vi skjønte at prosjektet faktisk skulle realiseres. Vi trodde først at vi planla parken bare for å ha noe å gjøre i valgfagstimene, sier Tavukcu.
Gjennom skisseverksted, befaringer i dalen, workshop på byplankontoret, modellbygging og andre former for medvirkning har ungdommene bidratt til å utvikle planene for parken.
Innbyggerne former identiteten
– Ungdomsrådet har gjennomført omfattende undersøkelser blant alle ungdommer i bydelen, noe som gjør at vi representerer alle ungdommene i bydelen, og ikke bare de 17 medlemmene rådet består av, sier ungdomsrådsmedlem Meva Hazan Aydilek.
Spesielt de yngste og de eldste syntes det var litt skummelt å bevege seg i dalen etter at det har blitt mørkt. Belysning har derfor blitt et virkemiddel for en tryggere og mer attraktiv bydel, og et tema ungdommene har fått engasjere seg i.
Lys og mørke styrer aktivitetene
– I dag er det lett å gjøre ting man ikke burde gjøre i dalen. Derfor vil vi belyse den slik at ingen skal føle seg redde der, sier Meva Hazan Aydilek.
Kommunen lyttet til ungdommenes tanker, og inviterte dem til å samarbeide med lysdesignere om belysningen i dalen. Prosjektleder i Trondheim kommune, Borghild Hårstad, ser på samarbeidet med innbyggerne og spesielt ungdommene på Saupstad som en kjempemulighet til å få til et bra resultat:
– Vi har sammen sett på ulike former for lys, og hvordan vi kan bruke dem til å lage en hyggelig park. Den funksjonelle belysningen skal lyse opp gangveier og aktivitetsområder. Terrenget omkring skal lyses opp av romlig belysning, mens effektbelysning skal gjøre det mer magisk, sier Hårstad.
Et av ungdomsrådets medlemmer har tegnet mandala-tegninger, som består av geometriske former. Tegningene skal brukes både til lyssetting og utsmykking i Dalen, og vil bli et gjentakende element og identitetsmerke for aktivitetsparken. Hårstad sier at det utover belysning har kommet inn ulike ønsker fra de ulike aldersgruppene:
– De eldre ønsker seg gjerne krakker og stier, mens de minste barna ønsker åpne sletter og akebakker. Familiene vil ha grillmuligheter, mens ungdommene ønsker seg zipline og parkour.
Medvirkning engasjerer
– Alle aldersgrupper har bidratt med innspill, og ungdommene har tatt en selvstendig rolle i å sette ulike problemstillinger på dagsorden. Dette gjør Dalen unikt når det gjelder medvirkning, sier programleder Hilde Våbenø Markussen.
I Områdeløft Saupstad-Kolstad har de satt spesielt fokus på utenforskap ved å inkludere andre grupper enn de mest taleføre og ressurssterke.
– Vi har jobbet mye med å få tak i de stemmene som vi aldri hører. Vi beveger oss ut på ulike arenaer der vi finner de som ikke kommer til oss. Vi er i kirken, i moskeen, på foreldremøter, eller gjestebud hjemme hos innvandrerkvinner, sier Markussen.
Hun mener at gode medvirkningsprosesser både gir bedre resultater og blidere innbyggere:
– Medvirkning er planlegging for fremtiden. Selv om det krever mer ressurser i planleggings- og gjennomføringsfasen, forebygger det negative reaksjoner og uro som gir merarbeid i ettertid, sier Markussen.
Ungdomsrådsmedlem Mia Beatrice Wevang støtter Markussen, og ønsker nye medvirkningsprosesser velkommen.
– En slik medvirkningsprosess gjør at flere kan være med på å påvirke hvordan nærmiljøet skal se ut. Da får vi en park vi ønsker oss og blir glade i, sier Wevang.