Nesten to tredjedeler av Trondheims befolkning har marka eller store turveier mindre enn 500 meter fra hjemmet sitt. Plan for friluftsliv og grønne områder, skal sikre at Trondheim har tilstrekkelig med grønne områder med god kvalitet – også framover.

Vi tok turen ned til fjorden for å snakke med noen av de som bruker nærområdene sine til rekreasjon. I Grillstadfjæra treffer vi på Aage Bjertnæs som er ute på luftetur med hunden Ajax. Han bor i en av blokkene like ved og har også båt liggende ved brygga.

− Her har jeg mulighet til å komme meg raskt ut i naturen, bruke beina og trekke god og frisk luft. Stiene blir stelt og strødd også vinterstid. Her er også bra med benker hvor jeg kan ta meg en hvil innimellom, sier Bjertnæs.

Han og kona flyttet fra skogkanten og ned til fjorden for et par år siden.

− Å bo så nære sjøen ser jeg på som et veldig stort pluss. Nå håper jeg utbyggingen som gjenstår her i området ikke blir et stengsel mellom oss og fjorden, kommenterer han.

Sammen med irsksetteren er på farten flere ganger daglig. Når sjansen byr seg drar han også ut på fjorden og fisker.

Dro til våren: Solvangen barnehage tok turen fra Byåsen til Ringvebukta for å oppleve tidlig vår. Her er barne- og ungdomsarbeider Tine Bjørnbeth, med en gjeng smårollinger i bakgrunnen. Foto Unni Skoglund

Mangfold innenfor kommunegrensene

Fra Ranheim slynger Ladestien seg videre mot Ringvehalvøya. Fjorden og fjæra har ekstra stor tiltrekningskraft nå som våren har meldt sin ankomst. I Ringvebukta leker en gjeng fire-femåringer fra Solvangen barnehage i vårsola. Lyden av bølgeskvulp og småbarnslatter er et like sikkert vårtegn som at Tjelden sprader i fjæra.

− På Byåsen er det fortsatt masse snø, så vi har tatt bussen til Lade for å besøke våren, sier Tine Bjørnbeth, som er barne- og ungdomsarbeider.

Hun forteller at barnehagen er veldig mye ute i naturen, ikke minst i nærområdene sine på Halset. De ønsker å lære ungene å bruke og sette pris på naturen fra de er små. Det er bra å kose seg med det naturmangfoldet som Trondheim har å by på.

− En stor del av grunnen til at jeg har valgt å jobbe i barnehage er at det gir mange muligheter til uteliv. Nærhet til naturen betyr mye for både små og store. Om sommeren bruker vi også kano på vannene i Bymarka. Flere av oss ansatte har gjennomgått redningskurs med dykking, slik at vi er godt forberedt på en eventuell kanovelt. Naturen er til for å brukes, sier Bjørnbeth.

Ut på tur: − I vinterhalvåret har jeg ikke brukt nærområdet så mye til turgåing, men nå som våren kommer setter jeg pris på å ha denne muligheten. Det er fint å gå tur på Ladestien, sier Malin Sæternes, her sammen med venninnen Julie Tverrfjell. Foto: Unni Skoglund

I Ringvebukta treffer vi også venninnene Julie Tverrfjell og Malin Sæternes. Sistnevnte bor på Lade, mens Julie bor på Møllenberg. I dag har de tid til en formiddagstur på Ladestien før de drar på jobb.

− Det er godt å ha et friområde som dette nært der man bor. Vi har ikke bodd i her så lenge. Til sommeren, da blir det kanskje bading her også?

Byen vokser

Fra Ringvebukta slynger Ladestiens seg videre til Djupvika. Deretter kommer vi til en av byens perler, nemlig Ladekaia. Her treffer vi Marius Winge Austeen fra Idrett og friluftsliv i Trondheim kommune.

Ladekaia: − Kafeen er med på å gi området stedsidentitet og å trekke folk til rekreasjonsområdet, sier Marius Winge Austeen i Trondheim kommune. Han mener det er rom for enda flere kafeer langs Ladestien, og forteller at kommunen gjerne tilrettelegger for det. Foto: Unni Skoglund.

− Ladekaia kafé har vært med på å forvandle en trist del av Ladestien. Nå er det et sted som innbyggerne valfarter til. Initiativet kom fra private gründere. Gjennom samarbeid med kommunen som eier bygningene, og NTNU, så ble dette stedet en realitet. Nå er kommunen i gang med å utrede mulighetene for båtanløp. Kanskje blir det mulig å ta båt hit fra Ravnkloa eller Munkholmen om noen år? sier Austeen entusiastisk.

Han forteller at kommunen bruker Plan for friluftsliv og grønne områder, som et verktøy. Da blir det enklere å planlegge for ivaretakelse, bruk og videreutvikling av de grønne områdene. Dette er en viktig satsing for å få til en bærekraftig byutvikling. I dag er markagrensen sikret gjennom kommuneplanens arealdel. Men fortetting i byen fører likevel til et økende press på friområder og grønne lunger.

− Byen vokser. Det er en utfordring når veksten går på bekostning av grønnstrukturen. Om vi ikke tilbyr ny grønnstruktur, men bare ivaretar de grønne lungene som finnes, så blir det i praksis mindre grønn boltreplass på hver enkelt av oss framover, sier Austeen.

Per i dag er vi 194 000 innbyggere i Trondheim. Tolv år fram i tid, i 2030, forventer Statistisk sentralbyrå at det bor 212 000 innenfor Trondheims kommunegrense. I 2040 forventes det at innbyggertallet har steget til 225 000.

− Flere steder i byen, slik som her på Lade, er det utfordrende å få plass. Det trengs mange nærmiljøanlegg med tanke på forventet befolkningsvekst. Vi ser at det i andre store byer ikke er uvanlig å bygge slike anlegg på hustak. Kanskje kan det gjøres også i Trondheim?

Kartveiledning: Klikk på ikonet Kartmeny og velg kartlag, f.eks. turveger. Da får du oversikt over alle turveiene i kommunen. Du kan også kombinere flere kartlag.

Utfordrende fortetting

Selv om det er mange som har marka og turveier nært, er tilgjengelig antall nærmiljøanlegg ikke stort nok. I dag har bare rundt 25 prosent av byens barn og unge under 18 år, nærmiljøanlegg innen 200 meter fra boligen. Kun 11 prosent av denne aldersgruppen har offentlige lekeplasser maks 200 meter fra hjemmet sitt.

− Det er de gamle, tradisjonelle småhusområdene som har dårligst dekning. Slik som Singsaker og Byåsen. Her har barn og unge ofte brukt hagene til egenaktivitet. Ved eplehagefortettingen forsvinner mange hageflekker. Fortetting er en villet politikk. Å utnytte potensialet for boligutvikling i områder med lav utnyttelse er viktig både for miljøet og for å håndtere forventet befolkningsvekst framover. Samtidig fører det med seg noen utfordringer som er bekymringsfulle, sier Austeen.

Han forklarer at når nye bydeler bygges, slik som Ranheim og Lilleby, så har kommunen rett til å kreve at utbygger bekoster grønne områder. Med turveier og leke- og rekreasjonsområder. Dette fordi det ved store utbygginger lages reguleringsplaner. Ved utbygging av fire eller færre boenheter kreves som regel ikke reguleringsplan, men kun byggesaksbehandling. Det kan gjøre det vanskelig å få til støttende infrastruktur, som leke- og rekreasjonsområder. Uten reguleringsplan blir det vanskeligere å se helheten i et område hvor det er mye eplehagefortetting.

− Kommunen kan heller ikke på samme måte stille krav til utbyggerne om å bidra med kompenserende tiltak for de “grønne flekkene” som bygges ned. Kommunen vil se nærmere på hvilke virkemidler vi har i slike saker. En mulig løsning kan være at flere småutbyggere går sammen og bygger eller legger til rette for leke og rekreasjonsområder. Det kan møte behovet. Kommunen må bli bedre på å benytte de virkemidler vi har til rådighet. Slik at også fortettingsområdene blir gode boområder for framtida, sier Austeen.

En mild vårbris suser forbi Ladekaia og lager krusninger på Trondheimsfjorden. Den blinker i sola, relativt upåvirket om hvordan byen ved fjorden stadig vokser seg større.

− Det er liten tvil om at i en by som vokser så fort som Trondheim, så vil kampen stå om arealene, sier Marius Winge Austeen og tilføyer: − Kommunen jobber for å sikre innbyggerne tilgang på leke- og rekreasjonsområder også framover. Den vedtatte Plan for friluftsliv og grønne områder viser at de grønne områdene skal legge premisser for byutviklingen i Trondheim.