Minifontene: – Da vi kjøpte oss inn her bodde vi i Midtbyen uten hage. Det var en befrielse å komme seg ut av byen.. Fortsatt bruker vi stedet masse, sier Arne Tveit som har sildrende vann i hagen. Foto: Unni Skoglund.

– Klemetsaune betyr livskvalitet. Det er godt å se at vekster gror, sier Arne Tveit som har hatt tilhold på Klemetsaune i over 20 år.

Det var i 1988 at Trondheim kommune opprettet Klemetsaune kolonihager på Byneset. Fortsatt er det kommunen som eier området som kolonihagens medlemmer drifter gjennom en festeavtale. Kolonihagen leier den gamle gården, med låve og hovedhus.

Sola skinner og varme vinder stryker varsomt over området en lørdag i mai når Trondheim2030 er på besøk på Klemetsaune. Lufta er fylt med fuglekvitter og i flere av hyttene og hagene er det aktivitet.

– Å ha hytte og parsell her er en flott måte å være ute på. Hagene gir plass til både dyrking og rekreasjon, sier Else Thurmann-Nielsen, nestleder i Klemetsaune kolonihageforening. Hun forteller at medlemmene er en miks av folk i besteforeldregenerasjonen og barnefamilier.

Kolonihagen er en arvtaker etter Lerkendal hagekoloni som eksisterte mellom 1918 og 1959. Denne opphørte på grunn av utbyggingen av NTH, samt boligutbygging. I nesten 30 år var kommunen uten kolonihage før Klemetsaune ble godkjent for formålet.

Else viser vei rundt i kolonihagen. De første som søkte seg inn her kunne velge om de bare ville bruke parsellen eller om de ville bygge hytte i tillegg. I dag er alle de 42 parsellene bebygd, med hytter på 25 m². De små hyttene er ulike i fasong og farger, noe som bidrar til områdets sjarm. Det er morsomt å vandre gatelangs å se hvilke valg og stil de ulike hytteeierne har tatt.

Plantebytte og hageprat

– Alle parsellene er ulike og har sine kvaliteter. Noen ligger tett på skogen, mens andre har panoramautsikt over Trondheimsfjorden. Det er vanlig å dyrke alt fra poteter til gulrot, squash og urter. Og de fleste har frukttrær og bærbusker, sier Else.

Inne på parsellen til Arne Tveit og kona Marit Sandvik er sistnevnte i ferd med å klargjøre såkassene. Gressløken har kommet i jorda og i dyrkingskassen ved siden av skal jorda bearbeides.

– Etter en lang vinter må jorda må løses opp slik at den blir lett og luftig og attraktiv for planter som skal vokse, forklarer hun.

Bytter: Jordskokk er en av mange planter som byttes mellom naboene. Oppskrifter og tips veksles også. Her er det Wilma van de Veen, Marit Sandvik og Else Thurmann-Nielsen som utøver godt naboskap. Foto: Unni Skoglund.

Kolonihyttenabo Wilma van de Veen kommer innom. Damene utveksler rotgrønnsaker som er klare for å plantes ut. Wilma har settepotet til overs og Marit kan by på jordskokk. Praten går livlig og latteren sitter løst.

– Plantebytte og hageprat er noen av de hyggelige tingene ved å ha tilhold her på Klemetsaune, sier Else.

Eventyrskogen

Fra kolonihagene går det turstier oppover og innover i Bymarka. For de spreke er det en flott tur å gå herfra og opp til Follafoten eller Herberndammen. Men man trenger absolutt ikke gå så langt for å få en smak av Bymarka.

I den tette skogen ovenfor kolonihyttene er Wilmas barnebarn i fri utfoldelse. 4-årige Marlina suser mellom trærne på en slyngdisse. – Se på meg! Se på meg! roper hun frydefullt.

Eventyrskogen: Marlina er på besøk hos mormor Wilma og tar seg da gjerne en fartsfylt luftetur i eventyrskogen, rett bak kolonihyttene. – Dette er gøy! Konstaterer fireåringen. Foto: Unni Skoglund.

– Det er topp å være gjest på mormors kolonihytte, bekrefter Marlinas mamma, Gloria Marcela Askelund Kongsdal. Pappa Lasse er i ferd med å ordne en naturlekeplass i skogen, eller eventyrskogen som de kaller den.

Vi forlater skogkanten med barnelatter i ørene og tusler ned til en av de riktige perlene blant kolonihagehyttene: Det gamle stabburet på Klemetsaunet sto til nedfalls før arkitekt Svein Skibnes og Birgitta Odén fikk overta det.

Nå er både hagen og stabburet til inspirasjon for andre. Bygningsvern og restaurering er noe de har kunnskap om og interesse for. Å få skikk på tømmerbygget var en krevende jobb, men nå kan de nyte fruktene av innsatsen. Inne er det blå vegger, gjenbruk og myke tekstiler som gjelder. Et tvers igjennom koselig tilfluktssted i sommerhalvåret.

– Om vinteren er det ikke lov å overnatte i hyttene, det er i tiden fra påske og ut oktober at hyttene er i bruk og det er aktivitet i hagene. Alle som har kolonihage må bidra på dugnad, og i kafédriften, sier Else Thurmann-Nielsen, og tilføyer: – Mest av alt koser vi oss når vi er her. Det er et sosialt fellesskap og et sted vi kan senke skuldrene. En oase tett på byen, rett og slett!

KOMMUNEN STIMULERER TIL MATDYRKING

– Kommunen ønsker å stimulere til dyrking av mat i byen, slik som på Klemetsaune. Vi ser at interessen er økende og oppfatter det som at dette er viktig for ganske mange, sier Åge Singsaas, eiendomsutvikler i Trondheim kommune.

Trondheim kommune tilrettelegger for aktiviteten på Klemetsaune ved å leie ut grunnareal hvor hyttene står. Kolonihageforeningen videreleier så til til hver enkelt. Singsaas framhever at det fra kommunens side handler det om å bidra til god folkehelse og livskvalitet. Gjennom dyrkingsprosjekt skapes det positive fellesskap. I tillegg handler dette om miljø- og klimaperspektivet og de politiske prioriteringene.

Det er vedtak på at det ikke skal tilrettelegges for flere kolonihytter i Trondheim, men at kommunen derimot skal støtte og legge til rette for parseller.

– Kommunen bidrar til urban dyrking i nærmiljøene gjennom tilskuddsordningen og utleie av arealer til parsellhager. Når vi leier ut offentlig grunn er det alltid en avveining mot andre interesser. Befolkningens bruk og behov for arealene til fysisk aktivitet, rekreasjon og friluftsliv. Vi prøver å se helhetlig på det slik at alle interesser blir ivaretatt, sier Singsaas.