Byrom & grønt

Ønsker kløverhumla tilbake til byen

Del denne artikkelen
Etterlyst: Kløverhumle. Utrydningstruet art med gul fløyelsaktig pels

Etterlyst: Kløverhumle. Utrydningstruet art med gul fløyelsaktig pels Frode Ødegård

Kløverhumla ble sist sett i Trondheim for tre år siden. Nå vil naturforvalterne i Trondheim kommune gjøre tiltak for å få den tilbake.

Tekst
Tove Skjegstad
Foto
Ola Flatøy Lysberg/Tijana Gajic/Frode Ødegård

– Problemet er at kløverhumla snart er borte. Den  er truet i det meste av sitt utbredelsesområde i Europa, forteller naturforvalter Tijana Gajic ved Miljøenheten i Trondheim kommune.  

Fuglevikke er en blomst som kløverhumle liker godt.

Fuglevikke er en blomst som kløverhumle liker godt.

Endringene i naturen rundt oss går overraskende fort. Kløverhumla, som var en ganske vanlig art på 80- og 90-tallet, er helt forsvunnet fra Trondheim. Den ble sist sett på Grilstad gård i 2016.

Kløverhumla har sterke preferanser til hvilke blomster den oppsøker. Erteblomster som fuglevikke og rødkløver er favoritten.

Den regnes som en av våre vakreste og mest attraktive humlearter, og har stor betydning som pollinator. Økosystemet i naturen henger sammen og pollinatorene er viktige for matproduksjonen vår.

Laget plan for kløverhumla

-Det er ikke bare den sjeldne naturen vi må ta vare på, men også hverdagsnaturen, sier naturforvalter Evelyne Gildemyn fra Miljøenheten i. Vi mennesker strigler naturen rundt oss for mye, legger hun til. Miljødirektoratet ved Fylkesmannen i Trøndelag bidrar økonomisk til Trondheim kommune og det er laget en plan for reetablering av kløverhumla. Dette gjør det mulig å jobbe for å få denne sjeldne humla tilbake i hverdagsnaturen.  

Evelyne Gildemy ogTijana Gajic

Evelyne Gildemyn og Tijana Gajic i Trondheim kommune ønsker å legge til rette for at humlene trives i Trondheim.

-Vi har fått støtte til å lage en plan og søker nå midler til å iverksette planen, sier Gajic. Dette gjøres ved å etablere de plantene  kløverhumla foretrekker. For å lykkes er det pekt ut områder øst i Trondheim der det tidligere har vært mye kløverhumle. Dette innebærer områder øst i Trondheim som er eid både av Trondheim kommune, Trøndelag fylkeskommune og Forsvarsbygg, forklarer  Gajic.

Hva kan folk gjøre i egen hage ?

Mange tenker kanskje at kjøpe en pose med frø og så blomstereng i egen  hager hjelper pollinerende insekter, men det er ikke så lurt. Problemet er at mange av frøblandinger som er i salg inneholder fremmede arter. Så kommersielle blomsterblandinger i hagen er ikke noe vi anbefaler, sier Gajic, og påpeker: 

–  Økt oppmerksomhet om truede insekter er positivt. Det  er lurt  å sette av deler av hagen til blomstereng. 

– Det vi anbefaler er at folk bruker stedegne og naturlige blomster eller plante krydderurter, legger Evelyne Gildemyn til. Timian og lavendel er bra sommerplanter å ha i hagen. Og løvetann, det kan du også gjerne la stå i hagen.

Enkle grep med gressklipperen

Robotgressklippere har nok kommet for å bli og er ikke så bra for humlene. Hvis folk stiller den på et høyere nivå, og tåler bittelitt lenger lengde på gresset, og ikke lar robotgressklipperen gå om natta og tidlig på morgen, er det et viktig tiltak for humlene, sier Gildemyn. Hun forklarer:

På natta og morgen er humlene nemlig litt kalde og tunge og kan derfor ikke flytte seg så raskt som ellers og da blir de drept av gressklipperen.

Tilskudd til prosjekt for pollinerende insekter

Penger til prosjektet kommer fra Miljødirektoratet og tildeles gjennom Fylkesmannen i Trøndelag Tilskudd for pollinerende insekter. Trondheim kommune fikk i 2018 støtte til å utarbeide en rapport om kløverhumla i Trondheim. Rapporten er laget av Tor Bollingmo, som også har skrevet en bok om Norges humler.

(f.v.) Tor Bollingmo, Evelyne Gildemyn, Arild Borge, Andreas Pedersen, Jan Egil Juberg, Tijana Gajic og Vibekke Vange.

Sammen for artsmangfold: F.v. Tor Bollingmo, Evelyne Gildemyn, Arild Borge (Trondheim bydrift), Andreas Pedersen (Trondheim bydrift), Kjersti Myhr (Trondheim bydrift), Jan Egil Juberg (Trondheim bydrift), Tijana Gajic og Vibekke Vange (NTNU Vitenskapsmuseet).

Samarbeid på tvers for humla

I Trondheim er kløverhumle interessen stor, og det er flere som følger med på  prosjektet. For eksempel Sondre Dahle som jobber med insekter på NINA og er aktiv i La Humla Suse, som er en frivillig organisasjon. Frode Ødegård ved NTNU Vitenskapsmuseet følger også med og formidler humleoppdateringer på Twitter: https://twitter.com/beetlebee_me

Miljøenheten  håper også å samarbeide med frivillige organisasjoner som La humla suse, Bioveier i byen, Botanisk forening og Naturvernforbundet og andre interesserte.

Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) forsker og leverer kunnskap om mat- og planteproduksjon, miljø, klimasmart landbruk, kart, arealbruk, genressurser, skog, ressursforvaltning og landbruksøkonomi Nibio har nylig laget en brosjyre med oppskrift på hvordan man kan gå frem for å lage blomstereng i Midt-Norge.

Vil du ha de siste nyhetene fra Trondheim 2030?

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Takk for din påmelding!

Har du lest disse sakene?