Transport & miljø

Bevisste valg ved inngangen til en ny cruisesesong

Del denne artikkelen
Cruisepassasjerer strømmer til Trondheim i sommerhalvåret. Det er ca 160 000 av dem i løpet av et år.

Cruisepassasjerer strømmer til Trondheim i sommerhalvåret. Det er ca 160 000 av dem i løpet av et år. Trondheim havn

Hvilken glede har vi av cruiseturisme i Trondheim? Hvor mange anløp ønsker vi oss, og hvordan setter vi miljøkrav som gjør at cruisenæringen må endre seg i grønn retning? Dette er noen av spørsmålene en fersk strategigruppe jobber med å gi konkrete svar på.

Tekst
Guro Kulset Merakerås
Foto
Guro Kulset Merakerås/Daniel Dombai

Etter at cruiseskipenes utslipp i trange vestlandsfjorder vekket et nasjonalt engasjement i fjor, ble cruiseturismen for alvor en del av klimadebatten – også her i Trondheim. Det var i kjølvannet av dette at kommunens miljøenhet og næringsenhet gikk inn i en fersk strategigruppe sammen med Trondheim Havn, Næringsforeningen i Trondheimsregionen (NiT), Visit Trondheim og Trøndelag reiseliv.

– De andre har hatt løpende dialog i mange år, men det er nytt at vi er med i gruppa, sier Silje Salomonsen, overingeniør ved Miljøenheten.

Strategigruppen skal fastsette et felles ambisjonsnivå for Trondheims cruiseturisme ved å se på helhetsbildet av det de store skipene bringer oss: verdiskapning for reiseliv og næringsliv – og klimabelastning. Målet er å beholde turisttrafikken, men sørge for at den forårsaker mindre utslipp enn i dag.

Strategigruppe med representanter fra Trondheim havn, Næringsforeningen i Trondheim, Visit Trondheim og Trøndelag reiseliv.

Strategigruppe med representanter fra Cruisenettverket, Visit Trondheim og Trondheim kommune.

Hva gir cruisetrafikken oss?

Drøyt 150 000 av de utenlandske turistene som besøkte Trondheim i fjor kom med cruiseskip. Til sammenligning kom om lag 165 000 hotellgjester med annen transport og nesten 250 000 var campingturister fra utlandet.

– Vi ønsker å ha disse menneskene på besøk i byen vår, sier Børge Beisvåg, næringspolitisk leder i NiT.

– Med færre utenlandsturister ville vi hatt betydelig færre tjenester og varer å selge. Det ville ført til færre arbeidsplasser og mindre skatteinngang til kommunen. Ringvirkningene av utenlandsturismen i Trondheim er store. Det er lett å se seg blind på et tall om hvor mye hver turist legger igjen i byen i ren handel, men vi må ikke glemme det store bildet. Hvor mange er ansatt i bedrifter som har oppdrag knyttet til at disse menneskene vil oppleve byen vår på ulikt vis, for et kortere eller lengre tidsrom?

Cruiseturistene kjøper kanskje ikke en ny skjorte, eller går på restaurant, men de blir med på bussturer, besøker museer, tar veterantrikken, tar med seg en kaffekopp i farten og trenger apotekvarer og ulike tjenester. De anbefaler Trondheim som reisemål for andre. Dette må vi ikke glemme å ta med i regnestykket, sier han.

Miljøkrav

Når det er sagt, er alle enige om at vi må jobbe for at turistene som kommer hit reiser på mest mulig klimavennlig måte.

Silje Salomonsen jobber som rådgiver i miljøenheten.

Silje Salomonsen jobber som rådgiver i miljøenheten.

– Vi skal kutte i alle slags utslipp i Trondheim. 7 % av utslippene våre et knyttet til sjøfart. 10 % av dette igjen er cruisetrafikk –  altså 0,7 % av totalutslippet. Det er snakk om 3500 tonn CO2-ekvivalenter. Cruisetrafikken utgjør altså ikke en så stor andel som man kunne få inntrykk av under debatten i fjor, sier Silje Salomonsen, som viser til at kommunens målinger heller ikke viser noen sammenheng mellom cruiseanløp og lokal luftkvalitet.

– Men i et globalt perspektiv det klart vi må utfordre cruisebransjen og bidra til å dytte den i riktig retning. Vi jobber med å finne ut hva vi kan gjøre lokalt, men det er også viktig med samarbeid, for når havnebyene stiller krav sammen, må næringa tilpasse seg, sier Salomonsen.

Landets store byer og verdensarvfjordene har samlet seg om en tiltaksliste på 14 punkter, og Trondheim har både signert og vært aktive i utarbeidelsen av kravene. Enkelte punkter er avhengige av teknologisk utvikling, for eksempel «utslippsfri drift av cruiseskip, så snart dette teknisk lar seg gjennomføre».  Noen krever store investeringer både hos havnene og på skipene, som etablering av landstrøm, mens andre punkter er gjennomførbare lokalt, som å kreve nullutslippsløsninger i all cruiserelatert busstransport fra og med 2022.

– Vi har vært ambisiøse, men realitetsorienterte, sier Salomonsen, som opplever at fjorårets lokale debatt til dels ble ført på sviktende faktagrunnlag.

Det er for eksempel ikke mulig å nekte cruiseskip adgang, eller sette et tak på antall anløp. I havne- og farvannsloven er det noe som heter mottaksplikt, og dette må Trondheim Havn forholde seg til.

Hvordan kan cruisetrafikken forurense mindre. Det jobbes det med nå.

Hvordan kan cruisetrafikken forurense mindre? Det spørsmålet jobbes det med nå. Foto: Daniel Dombai

Miljødifferensiert prising

– Vi har innført en prismodell som belønner de mest miljøvennlige cruiseskipene, sier Kirsti Østensjø, markedssjef ved Trondheim Havn. Sammen med Stavanger og Bergen, er Trondheim først ute med å innføre prismodellen EPI, som gjør det mulig å operere med miljødifferensiert prising.

EPI (Environmental Port Index) belønner de miljøvennlige skipene i en valuta som bransjen forstår: Penger spart.

– Jo høyere EPI-score cruiseskipet oppnår, jo lavere blir anløpsavgifta i Trondheim Havn.

Rederier som har investert i ny, miljøvennlig teknologi og benytter det under sitt besøk i Trondheim vil komme rimeligere fra sitt Trondheimsbesøk enn de rederiene som ikke gjør tilsvarende miljøgrep. Det skal lønne seg å bidra til det grønne skiftet.  Scoren skal gi oss bedre kunnskap om cruiseskipets utslipp til luft i havn, og gir samtidig skipet innsikt i hvordan de kan endre driften for å redusere utslipp ytterligere, forklarer Østensjø.

Det er DNV GL, før kjent som Det Norske Veritas, som står for godkjenningen, og den grundige jobben som er gjort under utviklingen av EPI har vekket internasjonal interesse.

Setter prisen selv

Tanken er at det kan bli god økonomi i å investere i miljøteknologi. Rederiene ser at merutgifter de pådrar seg for eksempel ved å velge mer miljøvennlig drivstoff, kompenseres ved de innsparingene de gjør gjennom høy EPI-score.

For dette kan altså Trondheim selv bestemme: Hvor mye skal det koste å legge til ved havna vår?

– Dette blir vårt første år med EPI. Trondheim, Stavanger og Bergen prøver det ut i år, og 10 andre havner innfører det neste år. Hver by kan bestemme hvor mye de vil skru til, hvordan de vil benytte verktøyet. Bergen, som har 600 000 cruiseturister i året og som ønsker en reduksjon, kan gjøre prisforskjellen så stor at cruiseskipene velger bort Bergen havn, sier Maria Kühnl.

– I Trondheim har vi derimot ikke flere besøkende enn at vi gjerne vil beholde dem, tilføyer Børge Beisvåg

Før høststormene er over oss, vil cruiseskip ha lagt til kaia i byen vår 88 ganger. De har med seg mellom 155 000 og 165 000 passasjerer og litt under 60 000 besetningsmedlemmer – hvorav halvparten har fri når skipet ligger i land. I 2014 kartla Innovasjon Norge forbruket til cruiseturistene. De fem år gamle tallene oppgir et gjennomsnittlig dagsforbruk på 860 kr per person. Det tilsvarende tallet for hotellgjester som kommer til byen med annen transport er 1285 per person.

– Klimaregnestykket til de om lag 170 000 turistene som er overnatter på hotell ser ikke nødvendigvis bedre ut, men f.eks fly er ikke synlig i Trondheims klimaregnskap, påpeker Silje Salomonsen.

Resultat gjennom samarbeid

Cruiseturistene er kan hende bedre enn sitt rykte. Og cruisenæringen imøteser miljøkravene.

– Jeg opplever at de ønsker endringer, men at de også krever forutsigbarhet. Hvis det blir fem ganger så dyrt å legge til i norske havner om to år, vil de vite det nå, slik at kan gjøre ombygginger, bytte ut gamle skip eller øke prisen på cruiset. Vi ser allerede at rederiene ikke sender sine eldste skip hit i sommer, og tror det har sammenheng med at de frykter at de vil få lav EPI-score. Jeg mener det viser at vi oppnår endring ved å samarbeide med næringa og stille realistiske krav, sier Maria Kühnl ved inngangen til cruisesesongen 2019.

 

Dette er de 14 tiltakene storbyene er enige om

  1. Krav til at alle cruiseskip med operasjon i norske fjorder, sårbare områder i norske farvann eller norske cruisehavner må operere i tråd kravene for utslipp av NOX og SOX, slik beskrevet i ny forskrift fra Sjøfartsdirektoratet for verdensarvfjordene, med trolig ikrafttredelse fra 1. mars 2019.
  2. Felles krav til bruk av landstrøm for cruiseskip, for alle norske cruisedestinasjoner, med virkning fra 2025.
  3. Felles krav til utslippsfri drift av cruiseskip, inkludert inn- og utseiling til alle norske cruisedestinasjoner, så snart dette teknisk lar seg gjennomføre. Det tas sike på å tidfeste kravet til utslippsfri drift ved revisjon av erklæringen i 2021.
  4. Fra 2021 prioritere anløpende cruiseskip som kan dokumentere bruk av klima- og miljøtiltak, gjennom dokumentasjon av eksempelvis EEDI og EEOI, ved tildeling av anløpstidspunkt og kaiplass.
  5. Legge opp til at landstrømanleggene skal ha standardiserte grensesnitt for til- og frakopling, slik at anløpende cruiseskip kan benytte samme type utstyr i alle norske cruisehavner.
  6. Arbeide sammen for en årlig trinnvis økning av statlige farledsgebyrer, for anløpende cruiseskip som ikke tar i bruk landstrøm, i havner der landstrøm er tilgjengelig.
  7. Årlig trinnvis økning av kommunale havneavgifter for anløpende cruiseskip som ikke tar i bruk landstrøm, i havner der landstrøm er tilgjengelig.
  8. Utrede flerbruksmuligheter ved etablering landstrømanlegg for cruiseskip, for å øke utnyttelsesgraden og redusere kostnadene for landstrømanlegg
  9. Utrede mulighetene for å dekke cruiseskipenes oppvarmingsbehov ved kai.
  10. Kreve nullutslippsløsninger i all cruiserelatert busstransport fra og med 2022.
  11. Kreve nullutslippsløsninger i all transport av varer, avfallsbehandling, vedlikehold og andre tjenester relatert til cruiseskipets anløp fra og med 2022.
  12. Arbeide for at ny lov kan gi hjemmel for å innføre begrensninger på maksimalt antall cruisepassasjerer per dag, samt maksimalt antall cruiseanløp per dag.
  13. Vurdere om det finnes alternative, og mer egnede, kai arealer til cruisevirksomhet med utgangspunkt i miljø, sikkerhet og passasjervolum.
  14. Arbeide sammen for at Enova i større grad prioriterer midler til maritim næring for å stimulere til raskere utbygging av landstrøm i cruisehavner.

Vil du ha de siste nyhetene fra Trondheim 2030?

Meld deg på vårt nyhetsbrev

Takk for din påmelding!

Har du lest disse sakene?