Byrom & grønt

– Se hvem som har vært her

Del denne artikkelen

Sporfunn: Viltforvalter Morten Haugen finner elgspor langs viltovergangen ved Lersbakken, kort tid etter åpning av overgangen i fjor. Foto: Evelyne Gildemyn

– Dette er et høydepunkt! utbryter viltforvalter Morten Haugen i det han oppdager elgspor i viltovergangen på E6 over Lersbakken, kort tid etter at overgangen sto ferdig.

Tekst
Tove Skjegstad

I bystyremøtet 21. november 2019 føyde Trondheim kommune seg inn i rekken av kommuner og fylkeskommuner i Norge som erklærer klima- og naturkrise.

– Tap av naturmangfold er en av de store miljøkrisene verden står overfor nå. At dette  tiltaket ser ut til å bli vellykket må jo fram i lyset, sier Haugen. 

Glissent: I fjor var det langt mellom trærne langs med viltovergangen ved Lersbakken. Men snart vil skogen vokse seg inn mot overgangen der Morten Haugen var på befaring i fjor. Foto: Evelyne Gildemyn

Da viltforvalteren ved Miljøenheten i Trondheim kommune oppdaget de første dyresporene i august i fjor var  det foreløpig litt glissent mellom trærne, men dette kommer til å se ganske annerledes ut i framtida når området vokser til med trær og busker. 

Gammel trekkrute

– Når vegetasjonen vokser til kommer vi til å se at viltet har  fått tilbake sine gamle trekkruter her. Overgangen har blitt slik vi så den for oss, sier leder av viltrådet i Trondheim, Ole Lauglo og fremholder:

Viltovergangen i Lersbakken er svært viktig, først og fremst for å hindre alvorlige viltulykker her, som det har vært mange av opp gjennom årene. Men også for å sikre den viktigste gjenværende trekkruta for vilt mellom Byneshalvøya og omverdenen.

 

Økologisk korridor: Viltovergangen i Lersbakken er en kombinasjon av natur og veg. Overgangen er ikke tilfeldig plassert. Dette er en viktig økologisk korridor. En økologiske korridorer leve- og spredningsområde for planter og dyr» og dermed viktig for sikre naturmangfoldet. At den ene viltovergangen i Trondheim plasseres nøyaktig i Lersbakken er slett ikke tilfeldig. Stedet er nøye utvalgt av fagfolk fra Trondheim kommune og NTNU Vitenskapsmuseet samt lokale jaktlag. Foto: Trondheim kommune

Hvis vi skal ta vare på naturmangfoldet på lang sikt, er det avgjørende å bevare de siste restene med mulige kontaktpunkt med omkringliggende skogareal. I dag har vi to slike korridorer igjen,  og dette er den viktigste. Den heter Leinstrandkorridoren og forbinder Bymarka med skogene sør og øst for byen. Vi kaller det gjerne for en økologisk korridor fordi det er ikke bare vilt som benytter disse korridorene. Dette er leve- og spredningsområder for planter og dyr, forteller viltforvalteren. 

Byen trenger dyreliv

– De fleste ser på viltet som et problem for trafikken. Det er lett å skjønne. Men sett fra viltet og viltforvaltningen sin  side, er det motsatt. Det er trafikken som er et problem for viltet. Dette rammer spesielt Byneshalvøya, som er «inngjerda» med bebyggelse, veier og toglinjer. Utfordringene er slett ikke løst en gang for alle med viltovergangen i Lersbakkene. Det er mange andre trusler mot dette vilttrekket, eksempelvis mulig togterminal på Torgård og etablering av kirkegård i Ustbakkene. Alle framtidige tiltak inn mot denne viltkorridoren må utformes slik at de tar hensyn til viltet. Hvis ikke, er viltovergangen i Lersbakkene bortkasta penger, sier Lauglo.

Leder av viltrådet i Trondheim, Ole Lauglo.

Viltet trenger ikke byen, men byen trenger viltet, legger han til.  Hjorteviltet – for vår del elg, hjort og rådyr – er en viktig del av naturens sinnrike system. Fjerner vi ett ledd i denne kjeden, kan systemet bryte sammen. De store dyrene i naturen – særlig elgen – er et fascinerende skue. Det må være et privilegium for enhver by å ha et så rikt dyreliv tett innpå byen, som det vi har i Trondheim.

Samarbeid kommune og grunneiere

Alle jaktlagene i Trondheim har stående ordre om å ta ut dyr som holder til tett innpå bebyggelsen og rundt de mest trafikkerte veiene, f.eks. på Klett, i Okstadbakkene og på Ranheim/Være. Dette har vi lyktes godt med. Vi har de siste årene hatt få viltulykker på disse punktene, forteller Lauglo. 

– I dag samarbeider vi grunneiere svært godt med Trondheim kommune. Vi hadde en utfordrende periode i samarbeidet tilbake i tid, da viktige deler av ansvaret for viltforvaltninga ble flyttet fra staten og kommunen og over på grunneierne. Nå har vi kommet over den bøygen, og opplever at vi og Miljøenheten har i store trekk de samme målene og felles forståelse for hvordan viltet skal forvaltes, legger han til. 

Hvordan er samarbeidet med nabokommunene  i Trøndelag?

– Her er vi kommet for kort. Hjorteviltet, særlig elgen og hjorten, kan vandre over store avstander. I framtida må vi klare å forbedre samarbeidet med kommunene rundt oss, slik at vi i større grad enes om felles overordna mål og rammer for hjorteviltforvaltninga, avslutter Ole Lauglo. 

Har du lest disse sakene?