1. Gjensyn med bommene
Bomstasjonene åpnet onsdag 31. mars 2010 klokka 12.00. Mange protesterte ettersom politikerne hadde varslet slutt på bompenger da de tok ned den gamle bomringen (Trondheimspakken) 30. desember 2005. Men byen og bilkøene vokste fort uten at det fantes penger til infrastruktur, og så kom klimaforliket på Stortinget med følgende tilbud: Hvis Trondheim sier ja til bompenger, bevilger staten milliarder til transportsystemet i byen. Siden 2010 har bilistene bidratt med vel 4 milliarder kroner til utbygging. Det tilsvarer litt under halvparten av pengene Miljøpakken brukte til og med 2019. Staten gikk inn med ei ekstra krone i belønning for hver bomkrone krevd inn.

2. Bompengene er OK – synes stadig flere
I januar i år svarte 53 prosent av de spurte i Trondheim at de er positive til bompengene i Miljøpakken. 21 prosent er negative. I 2010 var bildet motsatt: 64 prosent negative og 17 prosent positive. Holdningen hos innbyggerne har endret seg gradvis, men markant.

I løpet av ett år henter bomstasjonene i Trondheim inn ca 600 millioner kroner til utbygging og drift av transportnettet.

3. Bom gjør bussen er billigere
Miljøpakken dekker ca 25 prosent av det en reise med bussen faktisk koster. Uten pengene fra Miljøpakken måtte du ha plusset kraftig på bussbilletten, og rutetilbudet ville ha vært dårligere. Miljøpakken har bidratt med 1,2 milliarder kroner til drift av kollektivsystemet i Trondheim siden starten. Nå er driftstilskuddet fra Miljøpakken oppe i ca 260 millioner per år, betydelig mer enn det Trøndelag fylkeskommune går inn med. Passasjerene i trondheimsområdet betaler rundt regnet halvparten av hva det koster å reise. Miljøpakken og fylket dekker resten.

4. Trikken humper mindre
Gråkallbanen er en populær del av kollektivsystemet i Trondheim. Ved utgangen av 2019 hadde Miljøpakken brukt 185 millioner kroner på å utbedre og vedlikeholde skinnegangen. Trikken ruller bedre og humper mindre fordi vi har bompenger. Miljøpakken betaler ca 20 millioner kroner per år for bedre trikk. Trikken har ca 1 million passasjerer i året.

Gråkallbanen nyter godt av penger fra Miljøpakken – ca 20 millioner per år.

5. Milliarder til syklistene
Miljøpakken har brukt 1 milliard kroner siden 2010 for å gjøre Trondheim til en god sykkelby. Det er penger byen ellers ikke ville hatt. Siden 2010 har pakken bygd 42 kilometer med sykkelveger og sykkelfelt, inkludert ni bruer. Nå skal det satses enda mer på sykling, fordi det kutter bilkøer og gir mye transport og folkehelse for pengene. De neste ti årene er det satt av i snitt 360 millioner kroner årlig til sykkelanlegg. Saupstadbrua med byggestart rundt årsskiftet 2020/21 er ett av prosjektene. Den vil gjøre det kjapt å gå og sykle mellom de folkerike områdene på Saupstad og Tiller.

6. Tryggere for barn på skolevei
16 skoler har så langt fått bedre skoleveg med penger fra Miljøpakken. Blant tiltakene er nye fortau og gang- og sykkelveger, lokale veger som leder biltrafikk unna skoler, og utbedring av farlige kryss og kryssinger. Ett eksempel: I fjor åpnet to kilometer gang- og sykkelveg på Byneset slik at 28 elever ved Spongdal skole kan sykle trygt i stedet for å bli kjørt med sikringsskyss.

7. Et nett av smarte snarveger
Noe helt nytt kom med Miljøpakken – systematisk opprusting av smarte «shortcuts» for den gående delen av befolkningen, og den er stor. Mer enn hver fjerde reise i byen vår skjer til fots. 56 snarveger er så langt satt i stand i alle deler av byen. Trondheim har fått et nettverk av lure lenker for dem som går. Flere byer følger etter.

Moholtlia er en av over 50 snarveger som er utbedret med penger fra Miljøpakken. Her sparer folk 12 minutter.

8. Mindre farlig støy
Vedvarende trafikkstøy kan gi alvorlige helseskader. Siden bommene kom opp har Miljøpakken bygd anslagsvis 6000 meter med støyskjermer. Okstadbakken, Østre Rosten og Bromstadvegen er de lengste strekkene. Men også punkter som skolen og barnehagen på Singsaker har fått skjerming.

9. Bli lys!
Noen tiltak er så små at de fleste aldri legger merke til dem, som belysning ved gangfelt. Miljøpakken har betalt for en ny og bedre type gatelys ca 40 steder der myke trafikanter krysser bilveg. Smått kan være godt.

10. Bompengene betyr mindre
Eller for å si det på en annen måte; de utgjør en stadig mindre andel av pengene i Miljøpakken. Da Miljøpakken startet kom 80 prosent av inntektene fra bomstasjonene. Nå er mindre enn 40 prosent bompenger. I årene som kommer faller andelen til 34 prosent. Det skyldes at Staten bevilger mer – som takk for innsatsen og som videre motivasjon i arbeidet for grønnere reisevaner fram til 2030.

Miljøpakken har bygd 150 stasjoner og omstigningspunkt for Metrobuss på rekordtid. Etter hvert skal de store gatene i byen bli bedre. Det ert satt av milliardbeløp til Elgeseter gate, Kongens gate, Olav Tryggvasons gate og Innherredsveien.