Transport & miljø

Nå er tiden inne for å gjøre sykkelen vårklar

Del denne artikkelen

Verktøy og veiledning: Benjamin Werner, Eiliv Andreas Myren Ribe og Rebecka Snefuglli Sondell er initiativtakerne til Trondheim sykkelkjøkken. Foto: Unni Skoglund

En sykkel triller stille bortover Kongensgate. Den har nettopp gjennomgått en vårpuss og er nå klar for en ny sesong. Trondheim Sykkelkjøkken deler gjerne sin kunnskap om sykkel slik at så mange sykler som mulig kan få forlenget liv.

Tekst
Unni Skoglund

– Sjekk av kjede, drivverk og bremser, samt å fylle luft i dekkene, er det mest essensielle når sykkelen nå skal ut av garasjen og gjøres klar for ny sesong, sier Benjamin Werner.

Sammen med Rebecka Snefuglli Sondell og Eiliv Andreas Myren Ribe er han i ferd med å starte Trondheims aller første sykkelkjøkken. Et sykkelkjøkken er et sted hvor folk får tilgang til sykkelverktøy og får hjelp til å selv reparere sin egen sykkel.

Vårpuss av sykkel

Benjamin Werner viser hva man bør gå over på en sykkel som har stått i ro hele vinteren og nå skal gjøres klar for en ny brukssesong. Å vaske og smøre kjeden er noe av det viktigste.

Slik gir du sykkelen vårpuss:

  1. Vask sykkelen. En god gammeldags bøtte med såpevann, en børste og en klut gjør jobben. En gammel oppvaskbørste eller tannbørste er til god hjelp der det er vanskelig å komme til. Bruk godt med vann, men dropp gjerne høytrykkspyleren.
  2. Kjedet og drivverket trenger ofte smøring etter en lang vinter. Smør kjedet og tråkk noen runder bakover før du tørker av overflødig olje. Ledd og bevegelige deler i giret kan også få en dråpe olje. De bevegelige delene på bremsene kan også ha godt av litt smøring etter en lang vinter, men vær forsiktig så du ikke får olje på selve bremseklossene, på felgen (der klossen skal bremse imot) eller på skivene, om du har skivebremser. Hydrauliske skivebremser behøver for øvrig normalt ikke smøres på noe vis.
  3. Sjekk om bremsene fungerer. Se om bremseklossene er utslitte og bytt om det behøves. Juster bremsevaier hvis det behøves.
  4. Sjekk at girene veksler som de skal, og eventuelt juster dem ved behov.
  5. Fyll luft i dekkene. Anbefalt lufttrykk står på dekket. Får du ikke luft i dekket, må du ta ut slangen og se etter punktering og eventuelt lappe denne eller skifte slange.
  6. Sjekk om det kommer ulyder på en liten prøvetur. Sjekk også sykkelen for slark. Føles det for eksempel som at du har slark i styret, eller sideveis i hjulene, tyder det på at ting må justeres eller at deler er slitte og bør byttes. Dette er lurt å gjøre så raskt man oppdager det for å unngå unødig slitasje, pluss at det gjør sykkelen tryggere og mer forutsigbar å sykle på.
  7. Om du må ta i for å bremse eller gire, eller om det går tregt å gire kan det tyde på at vaier og strømpe er utslitte. Dette er forbruksvarer som du enten kan bytte selv, eller få gjort hos et sykkelverksted. Dette kan utgjøre stor forskjell i hvordan sykkelen føles i bruk, og er ofte verdt pengene.
  8. Man kan også sjekke om kjedet har blitt strukket ved hjelp av en kjedemåler, om man har tilgang til det. Har kjedet blitt strukket, bør det byttes ut for å ikke slite unødvendig på tannhjulene.
  9. Er dekkene slitte, bør man også vurdere å skifte disse ut.

Vedlikehold = lengre levetid

Vask og stell: Noen få men viktig verktøy er det som trengs for å gjøre vårpuss på en sykkel. Når en god vask er gjennomført er det greit å ha umbrakonøkkel, lappesaker, pumpe og skiftenøkkel for hånden. Foto: Unni Skoglund

– Å gjøre vedlikehold av sykkelen din gir den lengre levetid, og det er heller ikke så vanskelig som man kanskje kan tro å gjøre enkle reparasjoner, sier Benjamin og tilføyer: – Men iblant kan det være godt å ha noen å spørre, det er der vi kommer inn i bildet. Det er selvfølgelig også et miljøaspekt ved at ikke alle trenger å kjøpe verktøy og reparasjonsutstyr når vi i stedet kan dele. Det er faktisk ganske smart, sier han med et smil.

Trondheim får sykkelkjøkken

– Jeg bodde i Frankrike tidligere. Der hadde jeg en gammel skrotsykkel, og jeg var helt blank på hvordan jeg skulle reparere den. Men jeg dro til et sykkelkjøkken og fikk utrolig god hjelp. Jeg lærte masse, sier Rebecka begeistret.

Senere, som nyinnflyttet i Trondheim, så hun behovet for et slikt sted også her.

– Trondheim er en sykkelby. Samtidig ligger sykler som bare trenger en liten fiks strødd utover byen. Ved å gjøre verktøy og kunnskap om vedlikehold og reparasjon tilgjengelig, håper vi å kunne forlenge livstiden til mange sykler og øke sykkelgleden, forklarer Eiliv.

Starter sykkelkjøkken: Benjamin Werner, Rebecka Snefuglli Sondell og Eiliv Andreas Myren Ribe skal gi trondhjemmere tilgang til verktøy og veiledning for å utføre sykkelreparasjoner selv. Trondheim Sykkelkjøkken skal samarbeide med Stammen café og bar, og blir en del av tilbudet i deres lokaler i Kongens gate 55. Foto: Unni Skoglund

Trondheim Sykkelkjøkken driftes i dag av Rebecka, Eiliv og Benjamin. Til daglig jobber Rebecka på NTNU, Eiliv er selvstendig næringsdrivende arkitekt og musiker og Benjamin jobber på SINTEF. De er alle interesserte i sykling på ulike måter. Benjamin har mellom annet vært leder for NTNUI Sykkel og er en aktiv sportssyklist. Eiliv og Rebecka har de siste årene brukt sommerferiene på lengre sykkelturer og er ellers glade hverdagssyklister.

Verdensomspennende konsept

De forteller at sykkelkjøkken er et konsept som allerede finnes i mange byer rundt om i verden. Oslo har eksempelvis to etablerte sykkelkjøkken.

– Vi håper at sykkelkjøkkenet vil bidra til å redusere «bruk og kast» mentaliteten og til å holde syklene lengre på veien. Vi ønsker også å være en inkluderende arena i byens sykkelmiljø, og vi vil være en møteplass for alle som kommer for å fikse syklene sine, sier Benjamin.

– For at sykkelkjøkkenet skal fungere, er vi avhengige av frivillige som kan være med for og gi de besøkende råd og hjelp med sine reparasjoner. Vi har begynt å etablere dette miljøet, men har stadig behov for flere som kan bidra, legger Eiliv til.

Sykkelkjøkkengjengen ser frem til å komme i gang med virksomheten. De håper tilbudet kan bidra til å øke folks kompetanse og bevissthet om reparasjon og vedlikehold.

Har du lest disse sakene?