Trondheim 2030

Hei! Vi ser du bruker Internet Explorer

Microsoft har sluttet å oppdatere sikkerheten til Internet Explorer og anbefaler at man bruker Microsoft Edge istedet. På dette grunnlaget er ikke denne nettsiden optimalisert for Internet Explorer. Vi anbefaler at du åpner nettsiden i en annen nettleser.

Les mer her.

Levende by

Hestemøkk fra Jonsvatnet skal gi byens grøntareal næring

Del denne artikkelen
Gravemaskinen løfter på hestemøkka for å tilføre luft. Oksygenet øker temperaturen og setter i gang komposteringen.

Gravemaskinen løfter på hestemøkka for å tilføre luft. Oksygenet øker temperaturen og setter i gang komposteringen.

Et nytt gjenbruksprosjekt fjerner hestemøkk fra drikkevannskilden og gjør den om til klimavennlig gjødsel. Byens gartnere får lokal gjødsel av høy kvalitet. En vinn-vinnsituasjon!

Tekst
Håvard Egge
Foto
Håvard Egge

-Vi er nødt til å kjøre bort møkka fordi vi ikke ønsker at den havner i drikkevannskilden vår, spesielt med tanke på dens innhold av bakterier. Og så var det noen glupe hoder som foreslo at vi kunne omdanne den til matjord, forteller Erlend Nygård ved Vann og avløp i Trondheim bydrift.

I fjor startet Trondheim kommune gjenbruksprosjektet hvor hestemøkk fra gårdene rundt Jonsvatnet blir brukt til å lage gjødsel til byens parker og blomsterbed.

Entreprenør Bård Gjervan (til venstre) og Erlend Nygård fra Vann og avløp viser fram ferdig gjødsel. De samarbeider om å frakte hestemøkka vekk fra drikkevannskilden og omdanne den til matjord.

Entreprenør Bård Gjervan (til venstre) og Erlend Nygård fra Vann og avløp viser fram ferdig gjødsel. De samarbeider om å frakte hestemøkka vekk fra drikkevannskilden og omdanne den til matjord.

Hestemøkka ser med andre ord ut til å gå fra å være et problem til å bli en ressurs

-En klassisk vinn-vinnsituasjon, sier Nygård.

Prosjektet er et samarbeid mellom Vann og avløp, som har ansvar for sikkert drikkevann i Jonsvatnet og Idrett, park og skogavdelingen i Trondheim bydrift, som skal bruke gjødslet. Entreprenør Gjervan AS har fått komposteringsoppdraget.

 

Fra hestemøkk til gjødsel

-Det viser seg at det er relativt enkelt å omdanne dette til gjødsel, sier Bård Gjervan, som har plassert 6-7 containere hos hesteeiere ved Jonsvatnet. Når disse er fulle gir gårdene beskjed slik at dette kan hentes og dumpes hos Gjervan på Foldal gård ovenfor Fossegrenda.

-Her ligger det i dunger som røres i hver 4-5 uke for å tilføre luft. Oksygenet får opp temperaturen, og setter i gang komposteringen. Kravet er at møkka skal holde minst 55 grader i tre uker, forklarer Gjervan.

Dungene sirkulerer cirka ti ganger før det blir til jord

Man kan se at konsistensen endrer seg underveis. Først ser det ut som halm, så blir det mer jordaktig, og deretter mørkere til det er helt svart når det er ferdig. Hele prosessen tar omkring ett år, forteller Nygård i Trondheim bydrift.

 

Klimavennlig alternativ

Etter planen skal gjødslet brukes i alle byens parker og blomsterbed. Det vil kunne erstatte mye av torvgjødslet som brukes i dag. Andreas Pedersen i Idrett, park og skogavdelingen til Trondheim bydrift har testet gjødslet i en kuppel.

-Hvert år bruker vi omkring 72.000 liter torv. Dette håper vi å kunne få ned med 50.000 liter nå. Det kommer til å spare miljøet. Torv er nemlig oppgravd myr, som både er skadelig for naturen og frigjør CO2. Dessuten transporteres torven ofte langveis fra før den havner her hos oss, sier Pedersen.

Planen er å bruke gjødslet i byens parker og blomsterbed, som her i Lademoparken.

Planen er å bruke gjødslet i byens parker og blomsterbed, som her i Lademoparken.

Med egenprodusert gjødsel vil man spare masse transport. Planen er å begynne å bruke gjødslet i stor skala neste år.

-Det er rart å si at en plante kan bli mer miljøvennlig, men sånn er det faktisk, ler Pedersen.

Ren jord

Andreas Pedersen har testet ut den komposterte hestemøkka i en kuppel. -Både sommerblomster og stauder ser ut til å trives, og det er lite ugress, sier han.

Andreas Pedersen har testet ut den komposterte hestemøkka i en kuppel.

Jorda er analysert og testresultatene viser at den er ren for giftstoffer, og kan brukes på byens grøntareal. 

-Samtlige metaller som er testet er i den beste klassen. Det betyr at jorda kan brukes på jordbruksareal, i private hager og parker, sier Arne Magnus Jensen i Trondheim kommunes analysesenter.

Kanskje vil gjødslet hjelpe oss å spare driftstid også, spekulerer Andreas.

-Det ser veldig bra ut foreløpig. Plantene vokser og trives, og det er mindre ugress enn normalt.

 

Vil du ha de siste nyhetene fra Trondheim 2030?

Meld deg på vårt nyhetsbrev!

Takk for din påmelding!

Har du lest disse sakene?