Litt smarter

Snart kan turen hit bli elektrisk

Del denne artikkelen
Litt smarter

I jakten på å kutte egne klimagass-utslipp, har Trondheim kommune søkt og fått innvilget flere såkalte klimasats-prosjekt. Blant prosjektene som har fått tilskudd er å gjøre Munkholmen-turen elektrisk.

Tekst
Knut Okkenhaug
Foto
Knut Okkenhaug

Totalt 12 prosjekt i Trondheim har fått innvilget såkalt klimasatsstøtte fra Miljødirektoratet. Klimasats er en støtteordning for kommuner og fylkeskommuner som vil redusere utslipp av klimagasser og bidra til omstilling til lavutslippssamfunnet.

Blant prosjektene som har fått støtte er et forprosjekt for å utrede mulighetene for utslippsfri rutebåt til Munkholmen.

Lite, men viktig: Ruta til Munkholmen betjenes i dag av en dieselbåt. En utslippsfri rute vil kunne ha stor symboleffekt.

– Ruten til Munkholmen betjenes i dag av en dieselbåt. Vi tror en utslippsfri rute vil ha stor symboleffekt, og være en opplevelse og attraksjon i seg selv, sier rådgiver Silke Christina Van Dyken i kommunens Miljøenhet. Her kan du lese mer om de forskjellige prosjektene TK fikk støtte til å gjennomføre

Fremhever Trondheim

Kirvil Stoltenberg, prosjektleder for Klimasats i Miljødirektoratet, fremhever Trondheim kommunes satsing på å gjøre noe med kommunens egne, interne transportutslipp:

Godt eksempel Kirvil Stoltenberg, prosjektleder for Klimasats i Miljødirektoratet, fremhever Trondheim kommunes satsing på å gjøre noe med kommunens egne, interne transportutslipp

– Trondheim har kommet med en imponerende søknadsbunke når det gjelder transport internt i kommunen i år, og de har hatt en tydelig retning på sine klimasats-søknader. Det er så tydelig at kommunen har gått gjennom og vurdert interntransporten sin; hva kan kommunen gjøre for å redusere egne transportutslipp? For eksempel er det tenkt hvor kommunen kan skifte ut fossildrevne kjøretøy med nullutslippskjøretøy, hvor kan kommunen redusere kjøringen og hvor kan etater og enheter samarbeide med hverandre for å få til en mest mulig rasjonell drift, sier Kirvil Stoltenberg.

Eksemplet gressklipping 

Prosjektlederen i Miljødirektoratet gir gjerne et konkret eksempel. – Kommunen tenker helhetlig når det gjelder hvilket område av byen det skal gjennomføres gressklipping; kan en bytte på maskiner, hvor kan man gjøre tjenester for hverandre? 

Stoltenberg mener det er lurt av kommuner å tenke klima bredt, men samtidig velge seg ut noen områder hvor en tar et ekstra løft – gjennomføre det ordentlig innenfor et felt, slik Trondheim nå gjør. 

Prosjektene

Dette er noen av prosjektene fra Trondheim som er innvilget støtte fra Miljødirektoratet:

Marinen – Utslippsfri anleggsplass: Anleggsmaskiner utgjør ca 20 % av klimagassutslippene i Trondheim. Oppgradering av Marinen er et anleggsprosjekt i Trondheims mest sentrale og populære friområde/park.

Marinen er ett av flere prosjekt som har fått klimasats-tilskudd.

Kommunens mål er å gjennomføre Marinen som utslippsfri anleggsplass. Prosjektet vil være av nasjonal interesse. Tilskuddsbeløpet fra Miljødirektoratet er 3 millioner kroner.

Analyse og behov for lade- og fylleinfrastruktur: Etablering av energistasjoner i byen frem mot 2030 er avgjørende for nullutslipps vegtransport – spesialt innfor tyngre kjøretøy.  

Ansettelse av miljørådgivere i prosjektstillinger: Jobben blir å bidra til at Trondheim kommune er en nullutslippsvirksomhet innen 2030. I prosjektet inngår også blant annet arbeid med å innføre et system for deling av kjøretøy og maskiner.

Prosjekt for ombruk av byggematerialer i Trondheim kommune

Reduksjon av klimagassutslipp fra vann- og avløp (VA): Forprosjekt – kartlegge hva som gir størst utslipp på feltet vann- og avløp, dette skal danne grunnlaget for å redusere klimautslippet fra framtidige VA-prosjekter.

Geografisk informasjonssystem i energi- og klimaeffektiv arealplanlegging: Ved å ta i bruk ulike datagrunnlag – for eksempel kapasiteten i el‐ og fjernvarmenett, grunnforhold, scenarier for befolkningsvekst, planlagte utbyggingsområder, osv. – og visualisere dette i et geografisk informasjonssystem (GIS), kan man lettere se hvordan de forskjellige faktorene påvirker hverandre. Slik vil det være mulig for kommunens arealplanleggere å tilrettelegge arealbruken slik at klimapåvirkningen blir minst mulig.

 

Har du lest disse sakene?