Oppdagelsesferd: Den fremdeles aktive orienteringsløperen Leif Engen har ingen vansker med å finne frem på gjengrodde stier. Foto: Anne-Lise Aakervik

Skyting, skirenn, hoppkonkurranse og motorcross. Dette er bare noen av aktivitetene som har foregått i Smidalen. Det er nesten ikke til å tro, for skogområdet virker nesten ugjennomtrengelig. Våger du deg inn på sletta fra nord, ved starten av Leirfossvegen, har du flere muligheter. Her er det både stier og hemmelige steder – og ikke minst spor av aktivitet.

Nå kan Smidalen igjen bli et friområde for flere. Grønne lunger blir viktige å ta vare på i nye bydeler, det er både utvikler av Sluppen og Trondheim kommune enige om. Den som alltid har visst det er Leif Engen, som vokste opp et steinkast fra der vi står.

Gamle, gode minner

Pensjonist Engen står ved gjerdet og ser innover den grønne sletta hvor bestemoren hentet vann fra en kilde. Han vokste opp like bak oss, da Sluppen lå på landet og bondegårdene var i flertall. I dag hadde huset stått midt i Nidarvoll-krysset.
Smidalen var guttegjengens skog med mange fine trær å klatre i og friområder. Her beita både kyr og sauer.

Under krigen sto det brakker her hvor det bodde russiske krigsfanger. – Vi smuglet kjeks til dem, minnes han. Men mest av alt minnes han leken og viser gjerne rundt.

Tusenårssted

Vi tar bratteste sti opp. For her på toppen lå hagen til Slupplund, et standsmessig gårdsanlegg med en flott hage bygd av Alexander Hammond Friedlied i 1772. I dag er det lite som minner om fordumsprakt.

– Her oppe lå det et lysthus, mener jeg. Leif ser seg rundt på det lille platået. Det eneste som ligner, er restene etter gapahuker med plastovertrekk. Det er lenge siden noen tok vare på dette stedet, men den som leter kan nok fortsatt finne rester av prydbusker rundt omkring.

– Det mange, eller de fleste, ikke vet er at Slupplund ble valgt til et av Trondheims tusenårssted i 2000, forteller Leif. – Men ingenting har skjedd etter det. Kanskje på tide med en plakat, spør han.

Stor aktivitet

Leif Engen er medlem av Nardo og Bratsberg historielag og er et oppkomme av gode historier. Mens vi tripper oss ned stien forteller han om Smidalens glansdager på 50- og 60-tallet. Da var det terrengløp, og i slutten av april gikk startskuddet for friidretten i Trondheim med et stort løp i Smidalen. På vinteren arrangerte Nidelv IL skiløp i lysløypa. Fremdeles er det en og annen lyktestolpe igjen.

Smidalen kunne skilte med to hoppbakker og var i tillegg et sted for motorcross. Det skjedde opp elvebakken, den bratte bakken ned mot elva ved Okstadbrua. Og det var NM i rally og speedway på Tempebanen, forteller Leif. Han selv turte aldri å hoppe i den største bakken, Premien – da var du på god vei ned mot elva.

– Det var også en skytebane her et sted, peker han og tar oss med utenfor stien, over trestammer og gjennom bregner og brennesle. Det må da ha vært her, sier han og stanser opp.

Joda, den som leter finner. En rusten jernramme der blinkene hang står fortsatt i skogbrynet. Klubbhuset og alle andre fasiliteter er for lengst revet, rast sammen og overgrodd.

Grønn lunge: Denne grønne lungen strekker seg fra toppen av Sluppenområdet og helt ned til Nidelva. Foto: Anne-Lise Aakervik

Urban idyll

Vi bukserer oss tilbake til stien og passerer Sluppen barnehage som grenser opp mot grøntområdet. Deretter dreier stien inn i skogen og tar oss med opp på ravineryggen. Her bretter utsikten seg ut mot Okstadbakken, Leirfossen og Nidelva der årets laksefiske er i gang. Det jevne suset fra bilene som kjører over Okstadbrua minner oss om at vi står midt i et stort veikryss med industri og aktiviteter på nesten alle kanter. Likevel føles det som vi er i langt borte fra det, for bilene klarer ikke helt å overdøve det intense fuglekvitteret. Kan det være en urban idyll?

– I gamle dager var det lite biler her og det var både hestehage og beite for kyr, sier Leif når vi rusler langs stien tilbake til bilen. Her er det mange muligheter og jeg håper både Kjeldsberg og kommunen tar vare på denne grønne flekken, sier Engen.

Et smykke å ta vare på

Bratt sti: Det er allerede tilrettelagt litt, dette skal vedlikeholdes og oppgraderes. Her fra den bratteste stien som har fått gelender. Foto: Anne-Lise Aakervik

Det kan han være trygg på, for det er noe på gang. For 12 år siden rustet Trondheim kommune opp stiene, satte opp noen benker og anla gelender der stien er veldig bratt. Nå er det tid for ny befaring.

– Vi har jo store planer for Sluppen, sier Morten Forbord som er eiendomssjef i R. Kjeldsberg. Disse planene går flere ti-år frem i tid, så alt blir ikke gjort med en gang. Det er likevel viktig for oss å ta vare på nærområdene gjennom hele perioden. Sluppen består i dag av 81 % asfaltområder, og vi ser at Smidalen er et viktig sted for rekreasjon allerede i dag. Det er faktisk overraskende mange som bruker området, og derfor er det viktig at det blir i varetatt.

Ballsport og grilling

Store deler av Smidalen ligger innenfor «Nidelvkorridoren» som gir området et særskilt vern mot nedbygging. Naturmangfold og utøvelse av friluftsliv skal veie særlig sterkt i all byutvikling innenfor denne grensa. Det lover godt for Smidalens fremtid.

Den åpne sletta, som er det mest naturlige inngangsporten til stiene i Smidalen, roper imidlertid på aktivitet.

Befaring: Når man snur ryggen til det gamle energiverket så ligger Smidalen foran deg, klar til å bli utforsket. Fra venstre Pål Jostein Bjørset, Trondheim Bydrift, Madeleine Mittet fra R. Kjeldsberg, Marius Winge Austeen fra Trondheim kommune og Morten Forbord fra R. Kjeldsberg. Foto: Anne-Lise Aakervik

– Der kan det jo på sikt være fint med en sandvolleyballbane, sier Pål Jostein Bjørset, driftsleder i Trondheim bydrift. – Det er enkelt å etablere og det jobber og bor mange folk i nærområdet her.

– De konkrete tiltakene vi vurderer på kort sikt er å etablere et ankomstområde med bord, benker og griller, søppelhåndtering og sykkelparkering, sier Marius Winge Austeen fra enhet for idrett og friluftsliv i Trondheim kommune.

– Tilretteleggingen av Smidalen må være forsiktig og skje på områdets premisser som et viktig naturområde i byen. Det skal tas hensyn til vilt- og naturinteresser og vi skal ikke bygge nye stier eller gjøre andre inngrep i naturområdene utover det som allerede er tilrettelagt i dag, sier Heidi Arnesen, driftsplanlegger i Trondheim bydrift. Men vi skal etablere hvilebenker langs hovedtraseen og benker på utsiktsområdene.

Planen er å få til en gjennomgående grønn struktur og at Sluppen i 2040 fremstår som en grønn og bærekraftig bydel. –  Det betyr at vi må begynne med det grønne som allerede er her i dag, sier Madeleine Mittet, forretningsutvikler i R. Kjeldsberg.