Et eget uterom for byens minste borgere har stått på planen siden kommunens byromstrategi ble vedtatt i 2016. To uventede hendelser, begge verdensnyheter på hver sin måte, har imidlertid gjort sitt til at den offisielle åpningen av Barnas torg måtte vente helt til september 2021. Mer om forsinkelsene siden, la oss starte med åpningsfesten.

Lek og lys: To store lekeinstallasjoner preger Barnas torg, den såkalte Huskestua under grønt tak og Leikegrinda som bokstavelig talt er omringet av en stor trebenk. I sirkelen er steiner fra Bård Breiviks kunstverk brukt som en del av lekeområdet og belysningsløsningen for plassen.

– I dag skal vi åpne et torg, og det er ganske kult! annonserte musiker og komponist Martin Smidt fra scenen. Han fikk barnehageungene fra Kristiansten barnehage med på å rope «Hei torg!» så fint og taktfast at det lokket et helt band til torgs. Dermed var det duket for åpningskonsert og offisiell åpning ved Ola By Rise. Han forklarte sine unge gjester at grunnen til at det var blitt så fint her, er at folk har vært flinke til å samarbeide. Deretter tok direktøren for kultur og idrett i Trondheim kommune bølgen sammen med ungene mens de ropte i kor: TORGET – ER – ÅPNET!

– En ønskesituasjon

– Dette er Trondheims nye byrom, som vi alle begynner å bli glade i og som vi skal bruke masse, sa sjefen for Trondheim Kammermusikkfestival, Sigmund Tvete Vik. Så slapp han løs musikerne og barnebokforfatter Bjørn F. Rørvik på scenen. 

Peter Egges plass i ny drakt kan minne om en sydlandsk piazza der den ligger i solskinn og er skjermet og åpen på en gang, med fristende lekeområder og uteservering. På åpningsdagen var den fylt med unger og med voksne med eierskap til prosjektet.

Samarbeid: Magnhild Lunde har vært Trondheim kommunes prosjektleder for Barnas torg. Her er hun i samtale med Juan Berasategui, landskapsarkitekt hos Pir 2 og Roar Skalderbø, byggeleder hos Koteng.

– Vi har vært flere aktører som har jobbet tett sammen her, det har vært en ønskesituasjon, sier Magnhild Lunde, prosjektleder i Trondheim kommune. Hun vil særlig gi ros til Koteng Eiendom som i sin tur har leid inn landskapsarkitekter fra Pir 2 til å formgi plassen. Men før det kom så langt som til et godt samarbeid, må det være lov til å se at det har vært noen skjær i sjøen. Som altså gjorde at det tok mange år å fullføre planen om et eget byrom for barn. 

Vi har vært flere aktører som har jobbet tett sammen her,

det har vært en ønskesituasjon.

Forsinket på grunn av sensasjonelt funn

Første forsinkelse ble utløst av det arkeologiske funnet av Klemenskirken. Den nøyaktige plasseringen av stedet der kista med vikingkongen Olav Haraldsson ble åpnet og han ble til Olav den Hellige, hadde vært en uløst gåte. Helt frem til det ble gjort rutineutgravinger i forbindelse med Kotengs byggeprosjekt på Peter Egges plass i 2016. Funnet av Klemenskirken var en arkeologisk verdenssensasjon. All byggevirksomhet av både bygninger og uterom ble satt på pause på ubestemt tid. Trondheim kommune hadde på dette tidspunktet sikret arealet på den åpne plassen gjennom en reguleringsplan og hadde begynt å legge planer. Nå måtte de gjøre en ny vurdering.

Fornøyd: Magnhild Lunde beskriver samarbeidet om Barnas torg som en ønskesituasjon. Gode krefter har dratt i samme retning for å gi byen et byrom med særlig tilrettelegging for barn.

– Peter Egges plass ble valgt som barnas byrom fordi den ligger i tilknytning til biblioteket, men også fordi det er en skjermet plass, forklarer Lunde. – Hvordan ville det påvirke denne kvaliteten at vi fikk et turistmål som Klemenskirken her? 

Etter nærmere vurderinger ble det bestemt å gå videre med planene. Nå med økt bevissthet om at plassen måtte beholde åpne områder som gjør at det er mulig å samle større grupper i en formidlingssituasjon. Men så, da torget var ferdig, var det jammen umulig å samle en stor gruppe til åpningsfest, likevel. På grunn av en pandemi. Derav den forsinkende åpningen.

Utfordringer med usynlige løsninger

Trondheim sentrum er som kjent ikke det letteste stedet å drive anleggsvirksomhet.

– Det har vært mange hensyn å ta i arbeidet, både til eksisterende kunstverk og til kulturminner i bakken. De gjør at vi ikke har lov til å grave dypere enn 50 cm. Det er jo ingenting i en slik sammenheng, sier landskapsarkitekt Juan Berasategui. All fundamentering har skjedd på alternative måter ved å spre vekta på store flater like under bakken. Løsningene på mange av de utfordrende oppgavene er usynlige nå som torget står ferdig med sine lekesoner, oppholdssoner og belysning.

Veggmaleri: Kunstverket «Musikk er alt. Alt er musikk» var Trondheim Kammermusikkfestivals gave til byen i anledning at festivalen feiret 25 år i fjor.

– Peter Egges plass har hatt et stort kunstverk av Bård Breivik i mange år. Før han døde, fikk vi tillatelse til å bruke kunstverket hans slik vi ville. Vi har integrert steinene som opprinnelig hadde trær i hullene sine, i lekeområdene, forklarer Lunde. Trærne hadde vokst seg for store for hullene, og på steinenes nye plassering er de erstattet med lyktestolper, eller snarere utestålamper. Sammen med lys som henger i vaier over plassen, belysning av benker og ikke minst kveldsbelysning i lekeapparatet med grønt tak, sørger dette for at plassen også skal være hyggelig i den mørke årstiden.

Skryter av kommunen

– Jeg synes kommunen og Koteng Eiendom fortjener skryt for at de ikke har kjøpt lekestativer fra en katalog, men at de har lagt penger i å få laget noe skikkelig i naturmaterialer, noe som bare finnes akkurat her, sier Berasategui. Han forteller at det har vært et mål å utforme apparatene slik at barna kan bruke dem på mange ulike måter.

– De er ikke laget med én spesiell funksjon, som gynge eller huske. Her kan barna hoppe, klatre og interagere med hverandre, og foreldrene kan sette seg ned i det samme området for å drikke kaffe, sier Berasategui. Lekeområdene er utformet slik at det er mulig å komme inn i dem med rullestol. Brosteinen på plassen er supplert med flate steiner som skaper ledelinjer for synshemmede og gjør området mer fremkommelig for rullende.

– Vi er veldig fornøyd med helheten, sier Magnhild Lunde. Hun peker på en mann som har satt seg ned med kaffekoppen sin i et av nettene det er mulig å gynge i under det grønne taket.

– Det der synes jeg er herlig. Det er benker over alt her, men han ble mer fristet av den gynga. Sånn vil vi ha det. 

Barnas torg kan være et lekent uterom for brukere i alle aldre.

Opprustet byrom: Barnas torg er det nye tilnavnet på Peter Egges plass. Med nye lekeområder, belysning og samspill mellom kunstverk, uteservering og de omkransende byggene, er dette uterommet blitt et sted som kan minne litt om en sydeuropeisk piazza.