Levende by
Aksjonerer mot ulovlige dumpeplasser
Aksjon: Trondheim kommune gjennomfører i høst en opprydningsaksjon for å få bukt med en av de større ulovlige fyllingene for hageavfall oppdaget i Trondheim; den ved Enromvegen på Byåsen. Her Evelyne Gildemyn ved Miljøenheten i Trondheim kommune (rød lue) og kollega Jan Røising, planlegger i Trondheim bydrift. Foran: Adresseavisens reporter Toini Thanem.
Et trillebårlass med hageavfall som dumpes i ly av mørket – på annen manns eiendom. Det kan bli starten på en stor, illegal avfallsfylling hvor fremmede planter florerer.
Nå aksjonerer kommunen og advarer samtidig om følgene av hageavfall på avveier.
– Et tilhengerlass med hageavfall dumpet ulovlig kan bli starten på en gigantisk fylling. Når folk kommer med tilhengerlass og dumper hageavfallet sitt ulovlig i friområder, sprer de også fremmede arter. Det er svært uheldig, sier naturforvalter Evelyne Gildemyn ved Miljøenheten i Trondheim kommune.
Versting: – Spredning av fremmede og uønskede plantearter skjer gjerne ved at hageavfall dumpes i friområder. En av disse fremmede artene er slirekne – en plante det er svært vanskelig å bli kvitt, ifølge naturforvalter Evelyne Gildemyn ved Miljøenheten i Trondheim kommune.
Spesialavfall
Evelyne og kollega Jan Røising, planlegger i Trondheim bydrift, har tatt turen opp til en av dumpeplassene – Enromvegen på Byåsen. Kommunen får hvert år melding om mange slike ulovlige fyllplasser, dels på kommunal grunn, dels på privat. I grøntområdet ved Enromvegen har det vokst opp store bestand med parkslirekne, som er kommet dit med hageavfall. Nå skal disse parkslireknebestandene graves opp og den ulovlige dumpeplassen fjernes.
Koster å fjerne: Kostnadene med å fjerne denne type avfall kan bli store, ettersom det kommunen graver opp må behandles som spesialavfall for å hindre spredning av fremmede arter. I Enromvegen på Byåsen har en gravemaskinfører begynt jobben med å fjerne masser. Bak: Evelyne Gildemyn og driftsleder Pål Aunvåg i Trondheim bydrift.
– I høst gjennomfører vi en større ryddeaksjon i Enromvegen. Kostnadene med å fjerne denne type avfall kan bli store, ettersom det vi graver opp må behandles som spesialavfall for å hindre spredning, ifølge Jan Røising. I praksis betyr det at massen med parkslirekne kjøres til et godkjent deponi, hvor det legges duk over avfallet. Deretter legges et flere meter tykt lag med annen masse over.
Fortrenger naturen
Samtidig er det bare toppen av isfjellet kommunen får rensket opp i med denne aksjonen. Hus- og hageeiere blir nå bedt om å levere avfallet der det hører hjemme: Hageavfallsmottaket på Heggstadmoen.
Tatt tak: Det finnes eksempler på nabolag hvor man har tatt tak i problemet og dels fått bukt med villfyllinger, som her i Rognbudalen på Tiller. En bom er satt opp for å hindre innkjøring. Og det er skiltet at tømming er ulovlig. Samtidig har den lokale velforeningen informert beboerne og selv satt opp sperringer. Evelyne Gildemyn og Jan Røising inspiserer Rognbudalen.
Tatt tak: Det finnes eksempler på nabolag hvor man har tatt tak i problemet og dels fått bukt med villfyllinger, som her i Rognbudalen på Tiller. En bom er satt opp for å hindre innkjøring. Og det er skiltet at tømming er ulovlig. Samtidig har den lokale velforeningen informert beboerne og selv satt opp sperringer. Evelyne Gildemyn og Jan Røising inspiserer Rognbudalen.
Tatt tak: Det finnes eksempler på nabolag hvor man har tatt tak i problemet og dels fått bukt med villfyllinger, som her i Rognbudalen på Tiller. En bom er satt opp for å hindre innkjøring. Og det er skiltet at tømming er ulovlig. Samtidig har den lokale velforeningen informert beboerne og selv satt opp sperringer. Evelyne Gildemyn og Jan Røising inspiserer Rognbudalen.
Tatt tak: Det finnes eksempler på nabolag hvor man har tatt tak i problemet og dels fått bukt med villfyllinger, som her i Rognbudalen på Tiller. En bom er satt opp for å hindre innkjøring. Og det er skiltet at tømming er ulovlig. Samtidig har den lokale velforeningen informert beboerne og selv satt opp sperringer. Evelyne Gildemyn og Jan Røising inspiserer Rognbudalen.
– Så hvorfor er det så ille at fremmede plantearter sprer seg?
– Fremmede planter kan fortrenge våre egne planter og dyr, såkalt stedegen natur. Dette fører til en fattigere natur, ifølge Evelyne.
Verstinglista
– Hvilke av de fremmede planteartene er de verste?
– Park- og hybridslirekne er helt klart verst fordi de er så hardføre og vanskelig å bli kvitt. Videre er tromsøpalme og kjempebjørnekjeks problematisk siden de er så storvokst og produserer enorme mengder med frø sånn at de kan spire opp nye planter i mange år etterpå. Andre planter på verstinglista er legepestrot, hagelupin og kjempespringfrø, ifølge Evelyne Gildemyn.
– Kan fremmede arter stå i folks hager?
–Noen arter er forbudt å plante ut, det vil si at det ikke er lov å dele frø eller plantedeler med andre hageeiere. Men om du har en fremmed plante i hagen, så kan den stå der, så lenge du sørger for at den ikke sprer seg utenfor hagegjerdet.
Har du fremmede planter du ønsker å bli kvitt? Små mengder kan pakkes inn og legges i restavfallsbeholderen. Større mengder legges i gjennomsiktige sekker og leveres i egen konteiner på hageavfallsmottaket.
