Første vannverk åpnet til stor festivitas

Både drikkevann og spillvann var noe annet for to hundre år siden enn i dag. Det er en lang vei fra de første enkle vannverkene og avløpsløsningene til dagens automatiserte og gjennomregulerte vann- og avløpssystemer. I boka har forfatterne skrevet om det rene og det skitne vannet, men de har også kommet under huden på livet i byen over en lang tidsperiode.

Boka om byens vann: Professor emeritus Per Østby og historiker Merete Røskaft er forfatterne av boka “Byens vann” som forteller Trondheims vann- og avløpshistorie.

Merete Røskaft har jobbet mest med den eldste historien. Under lanseringen av boken fortalte hun blant annet om åpningen av byens første vannverk i Ilavassdraget i 1777.
– Fra dammen og ned til byen løp det ledninger av uthulete furustokker som var bundet sammen med metallkrager. Det var stor festivitas rundt åpningen. En høytidelig prosesjon gikk fra Skansen til vannkummen på Torvet. Vannposten ble åpnet til lyden av trompeter og skudd fra kanonene på Kristiansten festning!

Kildesortering for hundre år siden

Per Østby har konsentrert seg mer om den nyere tiden. Kravene til drikkevannet har endret seg mye siden den første vannposten ble åpnet, og etter hvert ble både farge og bakterier satt under lupen. Hvordan vi blir kvitt det skitne vannet, har også endret seg mye.
– I 1918 ble det etablert et kommunalt selskap for renovasjon. Latrinespann ble leid ut for husholdningenes avføring. Denne ble samlet inn, blandet med torv og gjort om til humus som ble tørket og solgt som jordforbedring. Det ble også innført en form for kildesortering. Matavfall ble samlet inn, kokt og gitt som mat til anleggets griser på Sluppen gård, forteller Østby.

Mye skjedde de neste hundre årene, og forfatterne konkluderer gjerne med at rørene vi har under byen vår er noe av det mest verdifulle vi har! Dette, og mye mer, forteller forfatterne om i boka.

Vannpost på Torvet: Avfotografert akvarell malt av Christense Henriette Geelmuyden, som viser Torvet fra krysset Munkegata og Kongens gate med folkeliv, soldater som marsjerer og vannposten. (NTNU Universitetsbiblioteket)

40 år i tjeneste for byens vann og avløp

Boka går veldig langt tilbake i tid. Riktig så lenge har ikke Andreas Ellingsson arbeidet med vann og avløp, men det er ikke så mange som kan skilte med over 40 år i tjeneste for vann og avløp i Trondheim kommune. Ellingsson har arbeidet mest med avløp, og for førti år siden var situasjonen ganske annerledes enn i dag.
– Det var mye kloakk som gikk rett ut i bekker, i Nidelva og i fjorden. Ladebekken gikk urenset ut i fjorden, og det var jo ikke så langt fra badeplassen i Korsvika. Men her var vi heldige med strømmene slik at det sjelden ble problem med badevannet.

Lang tjeneste: Andreas Ellingsson har arbeidet med vann og avløp i Trondheim kommune i over 40 år, men er fremdeles motivert og har et stort engasjement for fagområdet.

Den første hovedplanen for avløp ble vedtatt i 1984. Den inneholdt en oppryddingsplan med tiltak som skulle være ferdig innen år 2000. Pumpestasjoner og renseanlegg skulle bygges.
– Bygging av Ladehammeren renseanlegg, oppgradering av Høvringen og Sjøskogbekken på Ranheim var store prosjekt. Gamle Høvringen ble bygd på 70-tallet før jeg startet. En 7 kilometer lang kloakktunnel ble da bygd mellom Selsbakk og Høvringen og samlet avløp fra Byåsen, Heimdal og Selsbakk. Østsiden ble også koblet på etter hvert.

Svømmetur i kanalen for vise det rene vannet

Ladehammeren renseanlegg stod ferdig i 1992. Et stort rør ble lagt i Lade alle og Ladebekken med selvfall ned til renseanlegget. Midtbyanlegget var det siste store anlegget. Det stod ferdig i 1996 før byjubileet året etter.
– Da vi åpnet anlegget ble det markert med en tur med Munkholmbåten. Jeg husker at båtfører Valsø fortalte at det var første gangen han noensinne hadde sett bunnen av kanalen!

Det var første gang båtfører Valsø noensinne

hadde sett bunnen av kanalen.

Frostakaia: Taket på pumpestasjonene i Midtbyen er åpne for publikum slik at de kan nyte utsikten over kanalen. Ellingsson syntes det var interessant å samarbeide med arkitekter i utformingen av stasjonene.

Før Midtbyanlegget var kommet på plass, var det ikke uvanlig at en på lavvann kunne se kloakken sprute ut i kanalen både nedenfor Nordre og Søndre gate. Det som gjorde at det likevel fungerte sånn noenlunde, var nok at kanalen var en del av elvestrømmen som tok med kloakken ut i fjorden. Badekvalitet på vannet var det imidlertid ikke.

Men heldigvis har ting blitt mye bedre.
– Vi har målinger ved bruene i Nidelva helt tilbake til 80-tallet. Vannkvaliteten i elva er blitt mye bedre. Det samme gjelder i kanalen. Bjørn Ekle, Geirmund Lykke og Finn Bjørgum tok seg en svømmetur over kanalen til ære for journalistene bare for å markere hvor rent vannet var etter at Midtbyanlegget var ferdig, forteller Ellingsson. Det var likevel i overkant dristig, de hadde ikke tenkt noe særlig på den sterke strømmen. Men det gikk heldigvis bra!

Klimaendringene blir en stor utfordring

Ellingsson har hatt prosjektlederansvar for bygging av både Ladehammeren og nye Høvringen renseanlegg som stod ferdig i 2001. Disse to anleggene sammen med Midtbyanlegget er noen av de mest spennende prosjektene Ellingsson har jobbet med.
– Men jeg synes også at det har vært veldig interessant å jobbe med systemet, for eksempel hvordan alt henger sammen i byen.

Han har passert 70 år og har nettopp gått over på en pensjonistavtale. Men Ellingsson er fremdeles svært motivert og har et stort engasjement for arbeidsområdet.
– Vi har mange unge prosjektledere hos oss nå, og jeg bidrar som fagperson og med historikk. Det er en fin ordning. Jeg fant ut at jeg fremdeles er med på hele 19 ulike prosjekt i forskjellige faser!

Framover blir klimaendringene en stor utfordring.
– Vi har tidligere dimensjonert for mindre vann enn det som kommer. Separering for å få regnvannet i egne rør blir veldig viktig. Når det blir overbelastning på nettet i dag, kan vannet komme i kjellerne til folk. Med separering og nye hovedstammer for overvann, kan vi i stedet få det opp på gata. Får vi skilt ut regnvannet fra kloakken, blir det også mye mindre volum som går til rensing og pumping. Og, ikke minst, det blir mindre overløp og forurensing til bekker, elv og sjø.

Vann er ikke bare vann. Selv etter så mange år, er ikke jobben ferdig. Det krever fortsatt stor innsats å sørge for byens vann!