Bylivundersøkelse

En grå og noe regntung tirsdag i september 2021 ble Bylivsundersøkelsen gjennomført for sjette gang. Denne undersøkelsen gir oss et bilde på hvordan byens innbyggere bruker ulike byrom i Trondheim sentrum. 

Bylivsundersøkelsen ble som tidligere år gjennomført av Trondheim kommune i samarbeid med studenter ved Fakultetet for arkitektur og design ved NTNU, og linjeforeningen for Fysisk planlegging og Eiendomsutvikling og forvaltning ved NTNU.

Tjue ulike byrom var en del av undersøkelsen, hvorav de tre byrommene Brattørkaia, Max-senteret Tempe og Buranbanen var nye av året. Fra åtte om morgenen til ti om kvelden telte og registrerte studentene fotgjengere, syklister og elsparkesyklister, hvor mange som oppholdt seg og hva de gjorde i byrommene. Studentene intervjuet også folk for å forstå bedre hvorfor folk trives og hva de eventuelt savner.

-Resultatene fra registreringene og intervjuene gir oss viktig kunnskap som kan hjelpe oss til å velge hvilke tiltak som bør gjøres for at folk skal trives enda bedre i byrommene, forteller Mari Fasting fra Trondheim kommunes byplankontor. 

Hun har sammen med kollega Mari Hage Basberg stått for koordineringen og gjennomføringen av bylivsundersøkelsen. Bylivsundersøkelsen er sammen med Midtbyregnskapet viktige dokumenter som forteller mye om hvordan det står til handelen i og bruken av Trondheim sentrum. Dette er verdifull kunnskap som legges til grunn når det skal velges tiltak som kan bidra til å styrke Midtbyen som regionens identitetsbærer og viktigste handels- og kultursentrum.

Byens beste!

Årets best likte byrom er Bakklandstorget. Byrommet fikk hele 8,7 poeng av 10 mulige, en score som er helt likt alle de tidligere årene med undersøkelser.

Intervjuene viser at det er trehusene, tilgjengeligheten og kaféene folk setter mest pris på. Noen sier at det gjerne skulle vært mer grønt og et større kulturtilbud.

Nordre gate og Stiftsgårdsparken kommer på andre og tredjeplass over byens mest likte byrom. De fikk begge omtrent lik poengsum som tidligere år. I Stiftsgårdsparken er det blomstene, fontenen og sitteplassene folk setter særlig pris på.

I Stiftsgårdsparken er det blomstene, fontenen og sitteplassene folk setter særlig pris på.

Nordre gate er også det stedet hvor flest oppholdt seg i løpet av dagen. Det var blant annet mye aktivitet knyttet til valgbodene denne høstdagen. I intervjuene trekkes kvaliteter som trærne og det bilfrie gågatemiljøet frem. 

– Undersøkelsen viser at nærmere 70 prosent ville latt et barn på seks år leke fritt i Nordre gate, og man er lite plaget av støy. Det er fordelene med en gågate, sier Hage Basberg. 

Byens travle byrom

Torvet er som alle tidligere år byrommet med desidert flest myke trafikanter. Det ble registrert hele 25 000 til fots, sykkel eller på en elsparkesykkel mellom klokken 08.00 og 16.00. Nesten 16 000 av disse var gående. 

Byrommene Gløshaugen sør og Studentersamfundet er også blant byrommene hvor mange oppholder seg, går og sykler, med over 8000 passeringer i hvert byrom. Dette er steder som er knutepunkt for studenter og andre med tilknytning til NTNU og det er spesielt mange her på tidspunkt rundt forelesningsstart og -slutt.

-Intervjuene viser at for Gløshaugen sør er det kvaliteter som vegetasjon, fargerik bebyggelse og den gode tilgjengeligheten som trekkes fram som positivt. Byrommet var lenge blant de dårligst likte byrommene, men er nå et av de som får høy score, forteller Fasting. 

Nødvendig og frivillig opphold

Torvet og Studentersamfundet er travle byrom, men også byrom hvor mange oppholder seg. Ved Studentersamfundet viser registreringene at omtrent 80 prosent av de som oppholder seg i byrommet venter på buss. I undersøkelsen kategoriseres det som en nødvendig aktivitet. Det skiller seg fra frivillige aktiviteter som for eksempel å sitte på en benk på Torvet eller ved et serveringssted, å leke, å stå eller å trene. 

Selv med det dårlige været på registreringsdagen viste det seg at 35 prosent av de som oppholdt seg på Torvet satt på en av de mange gratis sitteplassene.

–  Det er mange som oppholder seg både på Torvet og ved Studentersamfundet, men  byrommene har en ganske ulik funksjon. På Torvet er et en høy grad av frivillig opphold, det henger nok sammen med for eksempel støyforhold, antall sitteplasser og serveringstilbud, tror Hage Basberg. 

Riktignok var det mange blant de 88 personene som ble intervjuet på Torvet som ønsket svært mange seg mer grønt og mer aktivitet.  Poengsummen viser også at folk ikke liker omgivelsene på Torvet like godt som i fjor.

-Selv om byrommet er nytt og flott, slår det kanskje litt dårligere ut i år fordi det føles litt stort og tomt i dårlig vær, undrer Fasting.

Best for barn!

Peter Egges plass er nylig oppgradert og var en del av Levende bygater i 2021. Levende bygater var et midlertidig prosjekt som ble gjennomført høsten 2021 med mål om bedre nærmiljø og mer folkeliv. 

Registreringene fra 2021 viser at mange likte omgivelsene på Peter Egges plass mye bedre enn sist byrommet var med i undersøkelsen. Fra å være et sted folk gikk forbi, gjerne på vei til biblioteket, har selve plassen blitt et viktig målpunkt. 

– Tidligere år var biblioteket det som de fleste satte mest pris på med byrommet, mens i nå er det rennende vann, sitteplassene og at området er skjermet som trekkes fram som positive trekk ved byrommet, kan Fasting fortelle. 

– Mange svarte også at de er lite plaget av støy i byrommet, men at det gjerne kunne vært enda mer grønt her og flere bord til sitteplassene, supplerer Basberg.

Peter Egges plass har blitt et målpunkt i seg selv.

Peter Egges plass er det byrommet hvor flest ville latt et barn leke fritt. Hele 87 prosent svarte ja på spørsmålet om de ville latt barn på seks år leke fritt her. Dette skyldes trolig den skjermede beliggenheten, men også at dette er Barnas torg som ble opprustet med nye lekeområder, belysning og nylagt dekke i september 2021.

Peter Egges plass har gjennomgått en opprustning og er blitt et målpunkt, særlig for barnefamilier. Foto: Terese Samuelsen.