Da tida var der ble Lademoen bydelshus raskt fylt opp av unge, småbarnsfamilier, godt voksne og pensjonister. Rundt 60 beboere fra området tok veien til bydelshuset. 

Hvordan er det å bo og leve på Lademoen?

Områdesatsingen for Lademoen skal formes. Da trengs innsikt i beboernes opplevelse av tilhørighet, trivsel og fellesskap i nabolaget, og hvilke møtesteder de bruker. Hvor er det skoen trykker mest? På den første La’mo snakken ble det viktig å lytte til hva beboerne mener er viktig for å trives i nabolaget og hvor i bydelen folk treffes, ferdes og liker å være.

GRUPPEARBEID: Det var mye engasjement og diskusjon rundt arbeidene med edderkopp-diagrammene. Foto: Turid Helle

Beboerne fordelte seg på 10 grupper. De fikk følgende oppgaver: Hvordan trives du i nabolaget? Hvordan bruker du bydelen? I tillegg kunne de skrive et ord, en setning eller tegne noe som kjennetegner Lademoen og putte arket i Postkassa. 

Hvordan trives du i nabolaget?

Edderkopp-diagram viste seg å være et godt verktøy for at hver og en kunne beskrive hva som er viktig for dem. For så og vekte hvor viktige de var for egen trivsel i nabolaget og dagens status. Det ble fort tydelig hva som hadde høy betydning for de som deltok og hvor utfordringene lå. Gruppene diskuterte sammen og oppsummerte så de viktigste temaene. 

EDDERKOPP-DIAGRAM var redskap både for individuelt arbeid og gruppearbeidet. Foto: Turid Helle

Hvordan bruker du bydelen?

Gruppene fikk også jobbe med kart: Her kunne de merke av for hvor de liker å være på Lademoen, hvor de gode og de dårlige byrommene på Lademoen ligger og hvor de beveger seg på Lademoen? 

Resultatene fra øvelsene viste at Lademoen har mange gode kvaliteter som beboerne setter pris på. Blant annet utpeker Svartlamoen seg som et godt «byrom», med mye folkeliv, kunst og kultur. Også Lademoen park, Havet, Rosendal teater, Lademoen kirkegård er områder beboerne har mye godt å si om. Det kommer også frem at området har en del utfordringer når det gjelder opplevd trygghet. Det er da spesielt snakk om underganger under jernbanen og noen spesifikke gater. 

Gullet i Postkassen 

I postkassen lå 29 “postkort” med beskrivelser om hva beboerne mener kjennetegner Lademoen. Beskrivelsene viser tydelig dobbeltheten beboerne føler:

Beboerne er glade og stolte av Lademoen og trives godt (på dagtid), men mange er engstelige på kveldstid. De er bekymret for utviklingen med økende kriminalitet og at barnefamilier flytter ut av området. De har mange drømmer og idéer om Lademoen.

Oppsummert

Mange beboere kom og delte velvillig sin kunnskap. Noen temaer går igjen i materialet og i gruppenes oppsummering i plenum:

• UNGDOM mangler plasser der man kan møtes og ha det bra, med trygge voksne som kan holde ungdommene i ørene, veilede og hjelpe. Fritidsklubber, idrettslag, teater, bibliotek ble blant annet nevnt.
• TRYGGHET er viktig. Det skjer mye i nabolaget som oppleves utrygt. Noen tør ikke gå hjem fra byen om kvelden. Utrygghet påvirkes også av dårlig lys og uflidde byrom.
• FELLES MØTEPLASSER er veldig viktig. Inkluderende steder der man møtes og kan bli bedre kjent med hverandre; lekeplasser, parker, et hyggelig sted å være. Mange byrom er slitne og lite attraktive, oppleves utrygge og mørke.
• MER GRØNT ønskes. Det finnes godt med parker på Lademoen, men noen oppleves som litt for strukturerte. Mindre organiserte steder åpner opp for mer kreativitet hos barn og unge. Området har lite skog eller urørt natur. Det mangler også urbane hager for å kunne dyrke mat.
• MANGFOLD preger bydelen. Mange forskjellige mennesker bor her. Stemningen er mer laidback enn mange andre steder i byen, det oppleves som behagelig å være her. Det savnes et tilsvarende mangfold av boliger.

Hva skjer videre?

Alt materialet fra beboerne skal bearbeides og bli en del av kunnskapsgrunnlaget for La’mosatsinga. Rambøl/HL og Samfunnsforskning ved NTNU har fått oppdraget med å levere den sosiokulturelle stedsanalysen til kommunen til sommeren. De gjennomfører også en spørreundersøkelse i disse dager. Etter det blir det mer La’mo snakk!

NABOLAND.NO: Lademoen består av fem steder. Illustrasjonen pryder nettsiden for kunstprosjektet Naboland.

Sjekk NABOLAND.NO

Til slutt hentet Barbro Rønning fram gode historier fra Lademoen. Hun står, sammen med en rekke aktører, bak kunstprosjektet Naboland. Det er et stedsspesifikt kunstprosjekt på og for Lademoen. Den digitale plattformen skal bli en hukommelsesbank hvor minner og fortellinger foreviges som lyspunkter på et fargerikt nabolagskart.

Den som vil kan legge igjen eller lese minner og historier fra Lademoen. Finn bare ønsket nabolag og klikk deg innenfor.