Ut av høyttalerne i Thornæsparken strømmer den fiffige musikken til Rasmus og verdens beste band. Noen handler på bruktmarkedet i parken, andre er opptatt med barneaktiviteter, mens en gjeng er ute på vandring i bydelen sammen med byantikvaren. Lørdag 26. august var tredje gang Møllenbergdagen ble arrangert. Møllenberg og Rosenborg velforening er, sammen med Trondheim kommune, arrangør av dagen.

Mange tok veien til Møllenbergdagen og vi tok en prat med noen av dem. Hva tenker de om bydelen sin?

Aktiv velforening

Vi ser en godt voksen mann på stylter, og det viser seg at det er lederen i Møllenberg og Rosenborg velforening, Bjørn-Erik Hanssen, som prøver seg som balansekunstner. Han har bodd på Møllenberg siden 1974. Da kjøpte han og flere venner et hus for 50.000 kr. Han bor fremdeles i det samme huset i Kirkegata.

Leder i velforeningen: Bjørn-Erik Hanssen er leder i Møllenberg og Rosenborg velforening. På Møllenbergdagen prøvde han seg blant annet på å gå på stylter. Han satt også i debattpanelet som diskuterte bydelens nåtid og fremtid. Foto: Unni Skoglund

– Det er artig å se at så mange har tatt turen til Møllenbergdagen. Jeg tenker den kan være med på å bygge tilhørighet til området, sier Hanssen.

– Et vippepunkt

Han forteller at Møllenberg har gått gjennom ulike faser opp gjennom tidene, mens han har bodd her.

– Da det ble bestemt på 80-tallet at området ikke skulle rives, gikk så klart husprisene opp. 90-tallet var Møllenbergs gullalder. Da bodde det mange barnefamilier her og det var et veldig godt nærmiljø. På 2000-tallet flyttet eierne ut og begynte å leie ut leiligheter i stedet. Kvaliteten på området og boligene gikk ned på grunn av dette, og barnefamiliene har blitt færre de siste 20 årene. Nå er vi på et vippepunkt. Møllenberg tåler ikke mer utleie, sier Bjørn-Erik Hanssen.

I huset hans er det nå to boenheter. Eierne av de to enhetene bor begge i huset. De har laget en klausul på at hvis en leilighet skal selges, skal den gjenværende parten godkjenne et eventuelt salg. Dette for å forhindre at enheten som selges ender som utleieobjekt.

– Det kan jo hende vi taper penger på dette. Bomiljøet i området er likevel viktigere enn de kronene vi eventuelt taper, slår Hanssen fast.

Nadja Sahbegovic, arkitekt i Trondheim kommune, roser Hanssen for initiativet og håper flere kan bli inspirert av dette.

Kommunen involvert: – Denne bydelen har mye å by på, og Velforeningen har gjort en fantastisk jobb med Møllenbergdagen. Nå skal vi jobbe for at flere, også studenter, engasjerer seg mer i lokalmiljøet, sier Nadja Sahbegovic. Foto Unni Skoglund

Møllenbergprosjektet

Sahbegovic er prosjektleder for Møllenbergprosjektet og jobber for at bydelen skal bli et bedre sted å bo.

– Møllenbergprosjektet har lenge vært ønsket, både administrativt og politisk. Møllenberg og Rosenborg velforening er også en viktig bidragsyter til at prosjektet nå settes i gang. Jeg er glad for at vi endelig er i gang med å sette fokus på denne viktige bydelen, sier hun.

Prosjektperioden er toårig.

– Vi skal blant annet se på sikring, bevaring og videreutvikling av det unike bygningsmiljøet. Byrom og gårdsrom her har kvaliteter som må mer fram i lyset. Trenden med hyblifisering er en stor utfordring for miljøet i bydelen. Her må vi ta fram hele verktøykassen. Kommunen har noen virkemidler, men dette handler også om boligpolitikk og eierkultur. Vi er helt avhengige av en god dialog med eierne som leier ut boliger i området, påpeker hun.

Sahbegovic synes Møllenberg er vakker.

– Bydelen burde egne seg perfekt også til barnefamilier,  med store bokvaliteter, potensielt flotte gårdsrom og nærhet til alt. Til neste år vil kommunen oppgraderer Thornæsparken. Fremover må vi jobbe både med fysiske og sosiale strakstiltak, og undersøke hvordan vi skal få til de langsiktige endringene som er ønsket, sier Nadja Sahbegovic.

– Flyttingen på Møllenberg er dobbelt så høy som for resten av byen. Det er en stor belastning for stabiliteten i bydelen. Dersom studenter bodde her i hele utdanningsløpet sitt, tre til fem år, ville de trolig hatt en sterkere tilhørighet til stedet. Utfordringene i bydelen handler vel så mye om hvordan huseierne forvalter boligene de leier ut. Vi må jobbe med kulturen slik at bydelen blir et godt sted å bo og leve for flest mulig, slår Sahbegovic fast før hun farter videre.

Hun er på vei til å krysse Kirkegata, for på Bakke gård, rett ovenfor Thornæsparken, er det snart duket for debatt. «Hvordan stoppe studentifisering av Møllenberg?» er tema for diskusjonen, og i panelet er Nadja Sahbegovic sammen med kommunedirektør Morten Wolden, Bjørn-Erik Hanssen, samt Kathrine Standal fra Boligstiftelsen i Trondheim. Debatten er godt besøkt, og engasjementet er stort, men studenter ser vi lite av.

– Feilslått boligpolitikk

Ulf Risnes, fra Tre små kinesere, innleder debatten med musikalske innslag. Publikummerne som har møtt opp, er her både for å høre på en elsket artist, og for å få med seg debattdeltakernes argumenter. Når debatten er vel overstått, huker vi tak i Kathrine Standal, daglig leder i Boligstiftelsen i Trondheim. Stiftelsen leier ut 900 kommunale boliger, og ønsker å være en pådriver for en ny og bedre boligpolitikk for alle.

– Grunnen til at vi har fått den situasjonen vi har på Møllenberg, med hyblifisering, er at boliger har blitt til spekulasjonsobjekt. Den drivende kraften knyttet til boliger handler nå om investeringer, i stedet for at det handler om at folk skal ha et hjem. Det er problematisk, sier Standal.

Stor gjennomtrekk: – Når det er så høy utskiftning av beboere på Møllenberg, sier noe om hvordan studentene opplever det å bo i de boligene som tilbys her, sier Kathrine Standal. Foto: Unni Skoglund

Hun mener utviklingen er resultatet av en feilslått politikk.

– Skal vi endre dette så må vi ta noen politiske valg som gjør at boliger ikke kan være investeringsobjekt. Vi må blant annet bygge opp en ikkekommersiell boligsektor, sier hun og tilføyer: – At det bor studenter på Møllenberg er ikke et problem i seg selv. Når 50 % av beboermassen er studenter, mens antallet studenter i hele Trondheim er 20 % i forhold til befolkningen, så er skjevfordelingen for stor, påpeker Standal.

Nadja Sahbegovic sier seg enig i at fordelingen er uheldig.

– Flyttingen på Møllenberg er dobbelt så høy som for resten av byen. Det gir en stor belastning i forhold til stabiliteten i bydelen. Hvis det hadde vært studenter som flyttet inn her og bodde her i hele utdanningsløpet sitt, tre til fem år, så hadde de sannsynligvis følt mer ansvar for å ta vare på huset og gårdsrommet hvor de bor. For å få et godt nabolag må de som bor her føle tilhørighet til stedet. Utfordringene i bydelen handler også om hvordan huseierne forvalter boligene de leier ut. Vi må jobbe med kulturen slik at bydelen blir et godt sted å bo og leve for flest mulig, slår Sahbegovic fast før hun farter videre.

Byr opp til dans

I Thornæsparken er det nå et taktskifte på gang. Det musikalske barneprogrammet starter opp, og på scenen står bandet Bare fjas og blågras.

«Lengre enn lenge siden, fantes en felefrans. Han gnikker opp og ned og folket digga det, når han spilte opp til dans», synger vokalist Øyvind Smidt.

Vi forlater festivalen for denne gang og funderer over hvilken dans det blir når kommunen, politikere, gårdeiere og innbyggere på Møllenberg begynner å svinge seg. Forhåpentligvis kan de finne rytmen sammen.