– Overordnet fokus er nedtegnet i sentrumsstrategien, og går ut på å ta vare på nasjonale verdier samtidig som man ser på hvordan Midtbyen skal bli et enda bedre sted for barn og barnefamilier, samt som rekreasjon- og turmål, forteller byplanlegger og prosjektleder i Trondheim kommune Mia Prøsch Stilson.

Kjøpmannsgata og nordøstre kvadrant

De to områdeplanene er for Kjøpmannsgata og nordøstre kvadrant i Midtbyen.

– Vi har valgt å dele opp områdene fordi de har litt ulike problemstillinger og detaljnivå. Mens planen for Kjøpmannsgata tar for seg hver enkelt brygge og sier noe om bruken der, er planen for nordøstre kvadrant mer overordnet og handler om ny bebyggelse, forteller avdelingsleder for indre by og prosjektleder i Trondheim kommune Grete Hennissen.

Begge områdeplanene bygger på anbefalinger i gatebruksplanen. Den peker på hvordan Midtbyen skal være for gående – både som turmål og hvordan man ferdes. Det er også planer for hvordan veitenettverket skal utformes og hvor bilene skal kjøre. 

– Dette fanges opp i de to områdeplanene. Spesielt den for nordøstre kvadrant, men også i planen for Kjøpmannsgata, hvor det er utarbeidet en illustrasjonsplan med konkrete forslag til tiltak, forteller Stilson.

Ny plass: I den nye områdeplanen foreslås det en ny plass her ved Gamle Bybro. I tillegg skal broen bli gjort om til gågate for å gjøre det bedre for gående. Det vil fortsatt være mulig å sykle, men da på de gåendes premisser.

Allmenningene får en viktigere rolle

I Kjøpmannsgata foreslås det blant annet en plass oppe ved Gamle Bybro og at brua gjøres om til gågate. Det er også planer om ny utforming av nedre løp og utvidelse av fortauet i øvre del.

– Dette innebærer at gateparkeringen i nedre løp forsvinner, og er sånn sett noe innbyggerne vil bli påvirket av. Både fordi parkeringstilbudet reduseres, men også fordi gata får ny drakt. Det blir mer plass til gående og syklende. Dessuten får allmenningene en større og viktigere rolle. Man trekker sterkere linjer opp mot det som foregår på platået i nordøstre kvadrant, og vi prøver å skape gjensidig liv begge steder, forteller Stilson. 

Planen legger for eksempel til rette for at allmenningene tas mer i bruk med flere avgrensede områder med uteservering.

– I tillegg ønsker vi en permanent trapp i Kongens gates allmenning som knytter Kjøpmannsgatas øvre og nedre løp. Dette vil også føre til en større tilknytning til biblioteket, sier Stilson.

Åpner for bryggeboliger

Områdeplanen for Kjøpmannsgata har ingen ny bebyggelse, men ny bruk, og åpner for boliger i enkelte av bryggene. Her er det også bestemmelser som skal sikre interiøret.

Permanent trapp: Mia Prøsch Stilson viser fram den provisoriske trappen byens arkitektstudenter laget for å bedre tilgangen til Kongens gates allmenning. I den nye områdeplanen er det planlagt en permanent trapp her.

– Vanligvis reguleres kun ytre rammer, som fasade, takutforming og ting som skal på taket, men ettersom det er så høye kulturverdier ønsker vi å sikre dem nå. Dette er første steg mot fredning, og vi skjønner at det er inngripende, så vi er veldig spent på hvordan dette tas imot av bryggeeierne. Vi ønsker at de skal investere, og derfor er det viktig å tydeliggjøre hva handlingsrommet er, sier Stilson, som håper på innspill på om områdeplanen har funnet den rette balansen av boliger i forhold til verneverdier.

– I tillegg ønsker vi å høre hva folk synes om utformingen av gata som fjerner gateparkering for privatbiler, og vil også gjerne ha tilbakemelding på plassen ved Gamle Bybro og regulering av brua til gågate. Det vet vi mange kan ha sterke følelser rundt ettersom mange bruker det som innfartsåre til Midtbyen, sier Stilson.

Nye spilleregler

I områdeplanen for nordøstre kvadrant er det pekt ut 19 nye utbyggingstomter. De kommer i tillegg til tomter under regulering eller regulerte tomter som ikke er bygd ut.

– Det er snakk om ganske utradisjonelle tomter med bygging på tak og i bakgårder, samt ny bruk av bygningsmassen som allerede står, forteller Hennissen.

Bra byrom for ulik bruk: Peter Egges plass er et eksempel på et byrom som er oppgradert til lekeplass for barn. Her er det også servering og tjenester i førsteetasje slik det ønskes i områdeplanen. Bak i bildet, til høyre, ser vi dessuten en av de nye utbyggingstomtene som foreslås. Her åpnes det for å bygge imellom eksisterende hus.

Den nye områdeplanen beskriver på en måte nye spilleregler for Midtbyen, som utbyggerne må forholde seg til.

– Vi fikk en tydelig politisk bestilling om forutsigbare forhold for dem som ønsker å bygge i Midtbyen. Så vi har også konsekvensutredet alle utbyggingstomtene – både i forhold til høyde, sol, skygge på gata og i byrommene rundt. Dette vil gjøre det enklere å realisere utbygging, mener Hennissen.

Lemper på kravene

I dag er byggene i nordøstre kvadrant detaljregulert, men både i de nye utbyggingstomtene og i eksisterende bygningsmasse er det lempet på kravene for nye boliger.

Trillevennlig brustein: Grete Hennissen viser fram det oppgradert gategulvet med trillevennlig brostein i Sommerveita. Dette skal det bli mer av i Midtbyen, ifølge de nye områdeplanene.

– Det eneste som er sagt er at førsteetasjene ikke skal bestå av boliger. Der vil vi ha utadrettet virksomhet, som servering og handel, sier Hennissen.

Håpet er at det skal øke investeringsviljen i Midtbyen, og at det skal bli enklere å bygge boliger her.

– Vi har også fjernet alle krav om uterom, og man trenger ikke å bygge parkeringsplasser for bil. Dessuten åpner vi for boliger også i støyutsatte områder siden gatebruksplanen vil føre til redusert støy på sikt, sier Hennissen.

Grunnlaget for endringene er en helhetlig tanke på bokvalitet.

– Det å bo i Midtbyen handler om mer enn det som er innenfor boligens fire vegger. Her har man nærhet til attraktive byrom og parker, servering, handel, og kanskje også jobben, sier Hennissen.

Viktig med medvirkning

– Vi ønsker innspill på om vi har funnet rette balansen mellom vern og utbygging. Tar vi vare på Midtbyens unike identitet? Lykkes vi å gjøre det lettere for utbyggerne? Har vi funnet nok utbyggingstomter? Og tror folk det blir mer attraktivt å være og bo i Midtbyen, sier Hennissen.

Hun mener det er helt avgjørende med medvirkning for å forme en best mulig by.

– Derfor legger vi ting ut på høring. Dette blir et kunnskapsgrunnlag for oss. Innspillene vil gi oss nye opplysninger og betraktninger som gjør at vi kan lage bedre planer. Medvirkning er dessuten viktig for å kunne samles om Midtbyen. Det er jo hjertet i byen vår, avslutter Hennissen.