Lunsj for de yngste: De minste barna spiser sammen med ansatte i barnehagen. Foto: Courtney Killion

Trondheim skal redusere matsvinnet sitt med 50 prosent innen 2030. Da må vi starte med å feie for egen dør. Lundåsen barnehage er en av enhetene i kommunen som har deltatt i et pilotprosjekt for å redusere sitt eget matsvinn – med gode resultater. Bli med til barnehagen for å høre mer om prosjektet.

Prosjekt med effekt

Hvorfor ønsket dere å delta i pilotprosjektet?

-Det startet med at vi skulle resertifisere oss for Grønt Flagg, sier Hanne Fallrø, daglig leder i Lundåsen barnehage. -Etter noen diskusjoner i personalgruppa, ble vi enige om at matsvinn var et tema vi ønsket å utforske. Da vi samtidig fikk nyss om at Trondheim kommune var på jakt etter pilotdeltakere på temaet, var det ekstra lett å si ja, dette gjør vi!, fortsetter hun.

Daglig leder: Hanne Fallrø er daglig leder i Lundåsen barnehage. Foto: Courtney Killion

Sammen med klimarådgiver Linda Thorsteinsen, som leder pilotprosjektet, startet de ansatte med å veie matsvinnet i barnehagen. Slik fikk de kunnskap om hvor mye mat som ble kastet i løpet av ei uke. Deretter ble det holdt opplæring i hva matsvinn er og arrangert workshops for å identifisere aktuelle tiltak. Videre jobbet de ansatte med tiltakene i åtte uker, før matsvinnet ble veid på nytt for å se om tiltakene hadde effekt. Resultatet? Matsvinnet ble i løpet av prosjektperioden redusert med 43 prosent.

Suksessen handler om små endringer i hverdagen

Fallrø så raskt at prosjektet ga resultater. Hun er sikker på at måten de sammen kom opp med tiltak på er årsaken til at de reduserte matsvinnet såpass mye.

-Prosjektlederen hjalp oss med å velge tiltak som var lette å gjennomføre i arbeidshverdagen, sier Fallrø smilende. -Det viste seg at vi kunne kutte matsvinnet mye med bare små endringer og grep. Tiltakene var verken tidkrevende eller krevde ekstra ressurser, fortsetter hun. 

En annen viktig faktor har vært det å veie matsvinnet. Bevisstheten det gir å se hva som blir kastet, men som skulle vært spist, har bidratt til stort engasjement hos de ansatte. Samtidig er det å veie matsvinnet et måleverktøy som kan brukes i oppfølgingen av arbeidet. 

Fallrø understreker at støtten og kunnskapen Trondheim kommune har bidratt med har vært viktig for å få disse resultatene.

Bevisstgjøring for både voksne og barn 

Tror du barna har merket noe til matsvinnarbeidet?

-Ja det tror jeg absolutt, nikker Fallrø ivrig. Vi ønsket å implementere matsvinnarbeidet som en del av den pedagogiske opplæringen i barnehagen. Derfor har vi involvert barna. Vi har snakket om hvor maten vi spiser kommer fra og om å forsyne seg flere ganger istedenfor å ta for mye første gang. Barna har også fulgt med på veiingen. Det har vært viktig for oss å bruke dette arbeidet til å skape gode verdier og holdninger de kan ha med seg i framtida.

Felles matlaging: Noen av de eldste barna deltar i matlagingen. Foto: Courtney Killion

Lundåsen barnehage ønsket også å involvere foreldre og foresatte i arbeidet. Derfor kickstartet de arbeidet med informasjon om både matsvinn og pilotprosjektet på et foreldremøte. Her ble foreldre og foresatte oppfordret til å kutte sitt matsvinn ved å ta en titt på barnas matpakker, og fikk gode tips om hvordan de kan unngå matpakkesvinn. 

Vil fortsette å kutte matsvinn 

I løpet av pilotprosjektet har Lundåsen barnehage tatt et skikkelig jafs av matsvinnet – det har blitt kraftig redusert. Kommer de nå til å fortsette dette arbeidet?

-Ja, det gjør vi. Det gir en stor motivasjon å se at tiltakene vi har valgt å fokusere på fungerer så godt. Samtidig har vi sett at både voksne og barn blir mer bevisste. Så nå ønsker vi å fortsette arbeidet. Vi skal både spisse tiltak og gjøre nye grep for å redusere matsvinnet i barnehagen enda mer, avslutter Fallrø.