Litt smarter

Smart løsning – mindre matsvinn

Del denne artikkelen
Litt smarter

Giver- og mottakerglede: Daglig leder av Matsentralen, Marte Lønvik Bjørnsund (t.v) overrekker overskuddsmat til Hege Edna fra Omsorgskafeen.

Matsentralen i Trondheim representerer en smartere løsning på dagens matsvinn. Sentralen gir mat, mennesker og miljø en ny sjanse: Hver måned deler de ut omkring 20 tonn mat, som ellers ville blitt kastet.

Tekst
Håvard Egge
Foto
Håvard Egge

En uføretrygdet dame i midten av 40-årene lever fra hånd til munn. Nå står hun utenfor Omsorgskafeen på Kalvskinnet. Bilen er for lengst solgt, og i det siste også deler av inventaret, så til slutt fant hun ingen annen utvei enn å be om hjelp.

Noen timer etter at hun tok kontakt med daglig leder i Omsorgskafeen Walter Jarwson,  står hun med to poser mat i hendene.

Kjærkommen hjelp: Utenfor Omsorgskafeen får en uføretrygdet kvinne to poser med sårt tiltrengt mat som ble hentet på Matsentralen tidligere på dagen.

Omsorgskafeen er én av omkring 50 ulike tiltak som jevnlig henter mat på Matsentralen i Trondheim, for så å levere det gratis til vanskeligstilte. 

20 tonn i måneden

Hver måned distribuerer Matsentralen rundt 20 tonn mat fra lagerbygningen på Fossegrenda. Overskuddsmaten kommer fra grossister og produsenter.

– Vi representerer en smartere løsning på dagens matsvinn som gir mat, mennesker og miljø en ny sjanse. I stedet for å havne i søpla kan den mette noen som trenger hjelp, sier daglig leder ved Matsentralen Marte Lønvik Bjørnsund. 

Lass med mat: Jort Reitsma og Marte Lønvik Bjørnsund fra Matsentralen hjelper Lina Larsen og Kristin Haga Andresen å laste opp bilen med overskuddsmat som skal leveres til vanskeligstilte.

Man skulle kanskje ikke tro det, men ifølge FNs relative fattigdomsindeks lever rundt ti prosent av befolkningen under fattigdomsgrensa i verdens rikeste land.

– Mange lever såpass på kanten at de ikke ville tålt en uforutsett utgift, som for eksempel at kjøleskapet streiker. Maten herfra betyr mer enn bare et måltid. Når man lever med hodet så vidt over vannet så handler det om å få et lite pusterom, og å ha mulighet til å bruke pengene sine på noe annet. Kanskje kan gratismåltidene herfra gjøre det mulig for en enslig forsørger å ta med barna sine på ferie i år, sier Bjørnsund.

1/3 av maten aldri spist

Matsentralen gir grossistene, produsentene og andre i matbransjen et alternativ til å kaste, og bidrar med det til FNs bærekraftsmål nummer 12: Ansvarlig forbruk og produksjon.

– Det handler om matsvinn, som både bransje og myndigheter har som mål å halvere innen 2030. Vi løser to problem som ikke burde vært der. At vi har overskudd på mat samtidig som mange mennesker lever på underskudd, sier Bjørnsund.

Mat til fordeling: Hege Edna og Walther Jarwson fra Omsorgskafeen er innom Matsentralen for å hente overskuddsmat, og får hjelp av daglig leder Marte Lønvik Bjørnsund (til venstre) til å laste opp varer.

Ifølge FNs estimater blir en tredjedel av all mat som produseres i verden aldri spist. 

– Det eneste som gir mening i et begrenset system er å utnytte ressursene som allerede er produsert. Vi sørger for at mer blir spist, og det at den er til hjelp for folk som trenger det er også samfunnsmessig bærekraftig, sier Bjørnsund.

Svinn

Matsentralen samarbeider som nevnt med flere av de største grossistene og lokale produsenter. Blant dem Tine, Coop, BAMA, Asko, Grilstad og Nortura. I tillegg får de en del sporadiske leveranser fra hoteller, bakerier og eventer som har overskuddsmat. 

– Det er mye svinn, og vi får egentlig bare en liten del av det. 20 tonn i måneden er bare ti prosent av det statistiske svinnet i Trøndelag, så det er et kjempepotensial, sier Bjørnsund, og forteller at Matsentralen har planer om å vokse.

Kaster ikke mat kun på dato

Ved ankomst fryses maten som er nært siste forbruksdato, som kjøtt og kylling, inn med en gang. Men mesteparten er kun merket med en best før dato. Dette er en dato produsentene setter fordi de ikke kan garantere for kvaliteten lengre enn dette, men den er ikke farlig å spise. 

– Det er lett å tro for de som mottar denne maten at de får det ingen andre vil ha, men poenget er at de tar et ansvar ved å spise den – i stedet for at brukbar mat havner i søpla, sier Bjørnsund.

Spiser selv utgått mat

I lunsjrommet på Matsentralen sitter Marte sammen med frivillig hjelper Jort Reitsma. Begge spiser selv av overskuddsmaten fra lageret. 

Utgått – men god: I lunsjpausen spiser Marte og Jort fra Matsentralen mat langt over datostemplingen. De håper folk blir flinkere til å se, lukte og smake før brukbar mat kastes.

– Denne byggrynsgrøten, for eksempel, gikk ut på dato for over én måned siden, sier hun, holder den opp og viser fram datoen.

– Folk vet ikke lengre hvordan man sjekker om det er spiselig. Man er ikke vant til å bruke sansene, lukte, se og smake, lenger. De siste fem årene har jeg stort sett kun spist mat jeg har funnet i matcontainere, og jeg har aldri blitt syk, sier Reitsma.

Han begynte å lete etter mat i containere for å spare penger under studietiden.

– Men da jeg innså hvor mye mat som havner i søpla, så endret det seg fra et økonomisk til et idealistisk perspektiv. Det føles veldig feil å kaste når det er så mange fattige folk som ikke har penger til mat, sier han.

Betyr enormt mye

Imens Marte og Jort spiser lunsj har Walter Jarwson og Hege Edna begynt å laste bilen igjen. Rundt tre ganger i uka kommer de hit for å hente mat for Omsorgskafeen.

– På kafeen tilbereder vi deler av maten, og deler ut gratis til de som trenger det, forteller Edna.

Resten av maten kjøres til lageret, hvor det deles videre ut til familier og enkeltpersoner, som blant annet damen omtalt innledningsvis.

– Vi har hentet overskuddsmat fra grossister de siste 25 årene. Da Matsentralen startet opp for 2,5 år siden gjorde det hverdagen mye enklere for oss, ettersom det nå er mer å hente på én plass, sier Jarwson.

Matbiler: Hege Edna og Walther Jarwson fra Omsorgskafeen laster opp to biler med overskuddsmat. Frivillig ved Matsentralen Jort Reitsma (til høyre) hjelper til.

Han forteller at maten betyr enormt for de dem deler ut til.

– Det er en stor skam å være fattig, og mange vegrer seg for å be om mat. Den første gangen er det mange som står og gråter, beskriver han.

Deler ut til over hundre i uka

Senere på dagen ankommer Lina Larsen og moren hennes Kristin Haga Andresen i en pick-up. De er her på vegne av Livskirken.

– Vi er ikke medlemmer av Livskirken, men her i byen samarbeider kristne på kryss og tvers av menighetene om å hjelpe mennesker i sårbare situasjoner, forteller Larsen.

Annenhver uke deler de ut mat til nærmere hundre pensjonister, alenemødre, flyktninger og unge voksne.

– Vi får ikke betalt for å gjøre dette. Vi gjør det fordi vi er kristne. Når vi ser hvor mye det betyr for folk, så er det veldig givende, sier Andresen.

På Matsentralen henter de alt de kan få av frukt, grønnsaker, middager, melk, yoghurter og tørrmat. I tillegg til sjampo, tannkrem og bleier.

– Mange har veldig dårlig råd, og er veldig takknemlig. Flere står og gråter når vi kommer, forteller Larsen.

Har du lest disse sakene?