Av all kritisk infrastruktur som må fungere, er tilgangen på drikkevann blant det aller viktigste. I Trondheim kommune henter vi vann fra to hovedkilder: Jonsvatnet og Benna, samt grunnvannskilden på Fremo. Det styrker beredskapen å ha flere velfungerende vannverk.

I drift: Ingeniør Karen Hernes Buan jobber med kilde- og vannbehandling i Trondheim Bydrift og er tilfreds med det nye renseanlegget ved Benna.

– Det er godt å kjenne på at vi har to fullverdige kilder igjen, med nok og godt og trygt vann, sier Karen Hernes Buan. Hun er ingeniør i Bydrift, i forbindelse med at Benna gjenåpner for normal drift i mai.

Hun forteller at hoppekrepsen skapte utfordringer i drikkevannsforsyningen fra Benna:

– Det er svært god kvalitet på vannet i Benna, men vi har hatt tilbakevendende problemer med hoppekreps.

Også tidligere har vi skrevet om hoppekreps. Det er et dyreplankton som finnes naturlig i vann, men som periodevis har skapt problemer ved Benna vannverk.

Stengt siden 2021

– Hoppekrepsen er ikke farlig i seg selv. Den er tvert om en viktig del av næringskjeden både i ferskvann og saltvann. Men når det blir store mengder, kan den tette filter og siler. Som all annen biomasse kan den råtne om den blir liggende for lenge, så i forbindelse med produksjon av drikkevann, er dette lite gunstig, sier Hernes Buan.

Når fagfolkene prater om produksjon av drikkevann, sikter de til behandlingsprosessen som gjør at vannet blir trygt å drikke. Høsten 2021 avdekket prøver av vannkvaliteten fra Benna at det var veldig mye hoppekreps vannet.

En av to: Benna og Jonsvatnet sørger sammen for god forsyningssikkerhet av drikkevann til Trondheim, Melhus og Malvik. Vannverket ved Benna eies av Trondheim kommune ved Kommunalteknikk, og drives av Trondheim Bydrift.

– Vi bestemte i samråd med Mattilsynet at vi skulle stenge ned produksjonen og lete etter varige løsninger på et tilbakevendende problem, forteller Hernes Buan. Tidligere forsøk på å modifisere eksisterende filter hadde ikke gitt ønskede resultater. Kommunens folk ville derfor teste ut forskjellig teknologi.

Pilot for å finne rett løsning

– Vi har kjørt en pilot med sju ulike renseprinsipper for å avdekke hvilken som ville være best for oss. Vi har testet alle, og vurdert dem med tanke på kostnad, drift, effekt, plassbruk og miljøperspektiv, sier prosjektleder i Kommunalteknikk, Håkon Fure. Han forteller at også ekstern fagekspertise har evaluert de ulike løsningene.

Trykkdiskfilter: Etter å ha testet sju ulike renseteknologier, landet kommunen på en løsning. Prosjektleder Håkon Fure opplyser at de starter med et anlegg som kunne intalleres på eksisterende areal, og at dette skal utvides dersom det fungerer etter planen.

– Det ble noe som kalles trykkdiskfilter som skåret best, totalt sett, sier Fure, og tar oss med til rommet der et anlegg med 30 kolber er ettermontert. I hver kolbe er det filter som et utformet som en stabel smultringer – eller disker. Når vannet blir presset gjennom disse, blir partikler av en viss størrelse sittende fast i filteret. Dermed blir ikke hoppekrepsen med videre.

Mindre biomasse i vannet gir også bedre effekt av behandlingsmetodene som følger, for eksempel UV-stråling. Med mye hoppekreps i vannet, ville det blitt en slags skygger for stråleeffekten. Det øker risikoen for at bakterier overlever strålebehandlinga.

Nymontert teknologi

Når vi besøker vannverket ved Benna har det gått to uker etter at anlegget ble montert. Samtlige prøver i de to ukene var gode, men det gjensto ytterligere to uker med testing før kranene ut i ledningsnettet ble åpnet.

– Vi må se at alt fungerer og teste kvaliteten på vannet før vi sender det ut på nett, sier Hernes Buan.

Den virkelige stresstesten på systemet kommer ikke før neste oppblomstring av hoppekreps – sannsynligvis på ettersommeren. Derfor har kommunen avtalt et helt års prøveperiode med leverandøren.

Gjenåpnet: Benna er et av Trondheims hovedkilder til drikkevann. Etter lang nedetid, er anlegget nå klart for ny produksjon.

– Vi må vite at det er stabilt i drift og at det greier å holde tilbake hoppekrepsen på den tida av året når det virkelig blir mye, sier Fure.

Anlegget som nå er montert, kan filtrerere 200 liter vann i sekundet.

Det er den mengden vannverket på Benna leverer i en normalsituasjon, og et anlegg av den størrelsen lot seg installere i eksisterende bygg. På sikt skal det utvides for å ha rensekapasitet nok til å fungere som reservevannkilde til hele Trondhei. Da må det ta unna nærmere 1200 liter i sekundet når forbruket er på topp.

– Hvis vi for eksempel må stenge på Jonsvatnet i perioder for oppgradering eller reparasjoner, skal Benna kunne dekke opp slik at sluttbrukeren ikke merker noe. For å ha kapasitet til å rense alt gjennom trykkdiskfilter, må vi utvide bygget her. Men nå starter vi med dette og gir det et år i ordinær drift først, slik at vi er enda sikrere på at investeringen er fornuftig før vi utvider, sier Fure.