Sola skinner når vi legger oss på hjul med kurs for Klæbu. Dagens detektivoppdrag er et forholdsvis vanlig oppdrag for de som jobber med kommunens avløpsnett: Vi er på jakt etter lekkasjer. Trondheim har, etter innlemmingen av Klæbu, hele 1 400 kilometer med ledningsnett, det vil si vann- og kloakkrør som går på kryss og tvers i grunnen under oss. 

Are Reiten er arbeidsleder på avløpsnett og holder til med sine kolleger, miljøgruppa, på Valøya.

– Det kommer stadig inn meldinger til oss fra publikum, og det setter vi pris på.

Publikum melder ifra om det de ser og mener er mistenkelig, og det setter miljøgruppa pris på. Vi vil heller ha en melding for mye enn en for lite, sier Are Reiten som er arbeidsleder på avløpsnett. På skjermen har han de månedlige prøvesvarene på hvordan det står til med vannkvaliteten.

Kanskje har de sett at en bekk er misfarget, full av skum, eller det ligger rester av dopapir eller lignende der. Så snart vi har mulighet, rykker vi ut og sjekker hva årsaken kan være. I mange tilfeller er det helt naturlig, som for eksempel at det er byggearbeider i nærheten og mye jord og leire i vannet, slik at det blir uklart. Og skum er naturlig i bekker på grunn av jernsulfat. Er det derimot dopapir kan det være at det er kloakkrør som er feilkoblet, og da må vi finne ut hva som har skjedd, sier Reiten.

Her finner du info og kontaktinformasjon til Trondheim bydrift

Miljøgruppa som han leder, har ansvar for hele 29 bekker i Trondheim kommune. Den første torsdagen i hver måned samler de inn prøver fra alle disse bekkene. Prøvene blir så analysert med fokus på både bakteriologi og kjemiske stoffer, som fosfor, på avveie. 

Utfordringer i Elveplassbekken

Vi nærmer oss boligfeltet vi skal til i Klæbu. Reiten peker ut bilvinduet:

– Tidligere i år oppdaget vi diesel på avveie, og det stammet fra bedriften der nede, sier han og tilføyer: – Så snart steder hvor dieselen havnet feil ble oppdaget, og vi fant ut hvorfor dette skjedde, fikk bedriften pålegg om å rydde opp. Snart skal kommunen sjekke om forholdene er utbedret. Er det ikke det, vanker det bøter inntil alt er på plass.

Bare 10 % av denne bekken går over jorda, resten går i rør. Her ser det småidyllisk ut, men en svak eim av kloakk setter en demper på idyllen.

I dag er det Elveplassbekken som er fokuset. Rundt 90 % av bekken ligger i rør, og resten er overvann. Det vil si at vannet renner på overflaten, slik en naturlig bekk ville gjort. Mens bekken forrige måned hadde tilfredsstillende måling, var den siste målingen ikke bra.

Målet er at det maks skal måles 1000 TKB (termotolerante koliforme bakterier). Er TKB nivået i bekken høyere enn 1000, så er den per definisjon forurenset og kommunen søker etter feilkilder. Den ferskeste målingen for Elveplassbekken er på 2 600 TKB.

Setter ned et nett i kloakkrøret

Vi tråkler oss inn og ut av smågater og så ser vi plutselig vann- og avløpsbilen, med kollegaene til Reiten, foran oss. Vi hilser på Fritz Sjetne og Edvin Rishaug. De forklarer at de har satt nett i flere kummer, og nå skal vi sjekke om det «har blitt napp».

Å sette nett betyr å ta en murstein med strekkmetall rundt og så fire den med tau ned i kummen. Nå har den hengt der noen dager. Og da er det klart for å sjekke om det er festet seg dopapir, eller annet, på den. Er det dopapir i nettet så vet de at det er kloakk på avveie. 

Tomt nett: toalettpapir på nettet det som har vært i kommet noen dager, er fraværende. Det betyr at kommunens detektiver ikke er noe nærmere svaret på hvorfor kvaliteten på vannet i Elveplassbekken har blitt betraktelig dårligere fra forrige måned. Edvin Rishaug, Fritz Sjetne og Are Reiten.

Nitidig detektivarbeid

Det er en viss spenning i lufta når kumlokket løftes av og nettet med mursteinen heises opp til overflata. Det renner vann fra nettet, men noe dopapir er ikke å se.

– Ingenting her, slår Fritz fast. Sammen med kollega Edvin er han ute på jakt etter lekkasjer nærmest hver eneste arbeidsdag. – Vi tar en vannprøve i tillegg, og ser om den indikerer noe, sier han. Et plastbeger festet til en lang stokk senkes ned og vann hentes opp. Fritz tar en strips for å teste vannet i begeret, men det blir ikke noe spesielt utslag på den heller. 

Tørt: Flere av kummene var tørre da miljøgruppa sjekket de

– Vi kjører lengre ned og sjekker den neste kummen, sier de to, og leder an til en annen kant av boligfeltet. Her må vi opp i en skråning for å sjekke en kum. Samme prosedyre med å heise opp nettet blir gjennomført her, men i denne kummen er det knusktørt. Vi drar enda et stykke bort, og sjekker en annen kum, men også her er det tørt.  

– Jeg kjenner jeg ble litt skuffa nå. Jeg hadde forhåpninger om at vi skulle finne tegn etter kloakk. Ettersom vannprøvene viser at det er noe galt, må vi bare fortsette jakten, i ukene fremover, for å finne kilden til forurensningen, sier Reiten.

Farge fra toalett viser hvor kloakken kommer fra

Grønn farge som skylles ned i toalett viser hvor lekkasjen kommer fra.

Han forteller at det å sette nett ikke er det store arbeidet. Det virkelige arbeidet begynner når kloakken blir funnet på et nett. Neste steg er da å banke på dørene til de husene som har rør som leder til kummen hvor det er funnet dopapir. Og så putter forurensningsdetektivene farge på vannet i toalettet på et og et hus. De skyller ned og ser så om de finner det fargede vannet igjen, ute i kummen eller i bekken. Hvis de gjør det, så er det et tydelig tegn på at kloakkrørene fra det spesifikt i huset er feilkoblet. Da må en rørlegger inn for å rette opp i feilkoblingen.  

– Når noen trekker ned i do skal vannet gå i kloakkrør, men av og til havner det i overvannsrør, sier Reiten. Overvannsrør leder vannet ut i nærmeste bekk. Og det er da de må spore hvor det kommer fra.

-Dette er et møysommelig arbeid, det krever overtidstimer da det må gjøres på ettermiddag- og kveldstid, når folk faktisk er hjemme. Og vi kan ikke sette farge på mange hus på en gang, ettersom vi ønsker å finne fram til det riktig huset som har rør som er feilkoblet, forklarer Reiten.

NRK ble med på jakt etter feilkoblinger i kloakkrørene

Utfordringer i Klæbu

Etter at Trondheim kommune tok over ansvaret for ledningsnettet til Klæbu har det vært enda travlere for Reiten og hans miljøgruppe. 

– I Klæbu er det veldig mye feilkoblinger av vann- og kloakkledninger. I tillegg var tegningene til Klæbu kommune svært mangelfulle, så vi har måttet gjøre våre egne undersøkelser og kartlegginger for å finne ut hvor rør faktisk ligger. Det er et arbeid uten sidestykke og vi har både flira og grått etter at vi tok over her, sier Reiten med et skeivt smil. 

Tar vannprøve: Når miljøgruppa er ute, tar de ofte en vannprøve på stedet. Men disse er ikke særlig presise. De månedlige vannprøvene analyseres i laboratorium og gir langt tydeligere svar. Edvin Rishaug (til venstre) og Fritz Sjetne.

Edvin Rishaug og Fritz Sjetne er også skuffet over at de ikke er nærmere å løse gåten med den dårlige målingen på vannkvaliteten. 

– Ett eller annet sted er det en lekkasje, vi må bare fortsette å søke for å finne ut hvor feilen ligger, sier Sjetne.

Vi forlater feilsøkingsteamet, og setter kursen tilbake til Tempe. På en annen kant av Trondheim er et annet feilsøkingsteam også i gang. De er fire som jobber fulltid med dette i kommunen. Ideelt sett skulle det ha vært mange flere.

– Moderne funkishus er klassisk synder når det gjelder feilkoblede kloakkrør. På grunn av flate tak går rørene innvendig i huset og da skjer det lettere at rørleggeren kobler feil. Men i hovedsak handler feilkoblinger om slurv, sier Reiten.

Sommerjobb som kloakkdetektiver

Tilbake på kontoret viser han fram skjermbilde av de månedlige målingsresultatene. Selv om flere bekker har blitt friskmeldte når det gjelder vannkvaliteten de siste årene, så er det nok å ta tak i andre steder. Målet er å årlig spore, og få rettet opp, i 100 enheter hvor det er feilkoblinger.

Sommeren nærmer seg og med den kommer det fire studentene inn. Disse skal ha sommerjobb med å avhjelpe kommunen i feilsøkingen. Det kommer godt med. Kanskje er det en av dem som ender opp med å løse mysteriet med Elveplassbekken?